Leder 06.01.2023: Det nærmer seg en avklaring i spørsmålet om løsriving av Søgne og/eller Songdalen. Denne betente og vanskelige saken bør finne sin løsning så snart som overhode mulig.
Av redaksjonen, publisert 06.01.2023
Vi nærmer oss et viktig skritt på veien mot at folket i Søgne og Songdalen skal få si sitt om kommunetilhørigheten. 18. januar legger Statsforvalteren frem sin konsekvensutredning, og mange venter i spenning på resultatet. Vi håper og tror at utredningen er grundig hvor relevante momenter er vektlagt. Men fremfor alt er det viktig at utredningen er nøytral og fri for politisk påvirkning i en eller annen retning.
For det er jo mistanken om at en "usynlig hånd" kan ha influert på Fylkesmannens (nå Statsforvalterens) feilaktige innstilling til departementet som har ført til de steile frontene i denne saken. Det er en alvorlig sak å feilinformere Stortinget, og normalt får det konsekvenser. Men i dette tilfellet fikk det ingen følger for daværende fylkesmann Stein Arve Ytterdahl og heller ikke den ansvarlige statsråd Jan Tor Sanner. Nå var Sanner selv arkitekten bak statsforvalterembetets rolle i kommunereformen. Begrunnelsen var at reformen skulle være lokalt forankret, og at det derfor var naturlig å la dette embetet samordne arbeidet med kommunereformen lokalt. Statsforvalteren utnevnes av Kongen i Statsråd, og er Statens og Regjeringens representant i fylket. Embetet har således liten lokal legitimitet etter som ingen lokale, folkevalgte organer er involvert i utnevnelsen.
Med den fortid denne saken har må derfor nåværende Statsforvalter manøvrere med forsiktighet for ikke å gi de som har lav tillit til objektiviteten i saksbehandlingen ytterligere argumenter. Den aktuelle konsekvensutredning vil kunne gi noen indikasjoner på følgene av en oppløsning, men neppe et endelig svar. Det vil man først vite en tid etter at oppløsningen er fullført. Og utredningen forutsetter jo at både Søgne og Songdalen begge stemmer for en skilsmisse. Men det er langt fra sikkert. Det kan jo være at en av kommunene, f. eks. Songdalen, velger å bli værende i Kristiansand. Eller omvendt, Søgne blir mens Songdalen går ut. Det vil endre vesentlig på utredningsgrunnlaget. Nå var det ingen utredning før avstemmingen om kommunesammenslutningen, og da kan man jo undres litt over nødvendigheten av en utredning nå.
Nåværende kommunedirektør i Kristiansand, Camilla Dunsæd, var prosjektleder for sammenslåingen før hun ble kommunedirektør. Hun har til nå fremstått som en klar tilhenger av sammenslåingen. Frem mot avstemmingen vil det trolig bli en heftig debatt mellom tilhengerne og motstanderne av en oppløsning av storkommunen. Med den fortid hun og hennes nærmeste medarbeidere har i denne saken gjør hun klokt i å være tilbakeholden med uttalelser som kan oppfattes som partiske. Det samme må man kunne si om de politikere som går til valg som ordførerkandidater. For avhengig av valgresultatet kan disse fort komme til å måtte samarbeide med nye ordførere i "nye" nabokommuner. Da er det nyttig at ingen fortid hemmer for samarbeidet.
Skilsmisseprosesser er opprivende for alle. Og jo lenger ut prosessen drar jo verre blir det å hanskes med følgene. Høy valgdeltakelse er ønskelig for alle parter, og kanskje vil deltakelsen være høyere hvis avstemmingen holdes samtidig med kommunestyrevalget. Men det vil overskygge andre viktige tema i valgkampen, og hvis ønsket om løsriving er så sterkt som tilhengerne hevder vil valgdeltakelsen gi en god indikasjon. En snarlig avklaring på spørsmålet om oppløsning er derfor ønskelig. Et valg eller innbyggerhøring er enkelt å gjennomføre, og hvis viljen er tilstede burde spørsmålet om oppløsning av storkommunen kunne avklares ved påsketider.
Når man fra sidelinjen observerer debattklimaet i denne, men også i andre ømtålige saker, er det åpenbart rom for forbedringer. Tonen er som kjent en viktig del av melodien, og ingen er tjent med et konfronterende og opprivende ordskifte. Uansett skal man leve videre sammen som naboer, og det ville være nyttig om alle kan ha det i bakhodet når temperaturen i ordskiftet øker.
Viktigst er imidlertid at resultatet respekteres. Uten forbehold fra noe hold. Riktignok er slike folkeavstemminger bare rådgivende. Men som folkevalgte i et demokrati er politikerne folkets tjenere, og ikke folkets sjefer. De folkevalgte som eventuelt skulle tro at de kan se bort fra folkeviljen fordi de selv mener de vet best mangler respekt for velgernes vilje, og blir neppe gjenvalgt.
Situasjonen fordrer nå profesjonalitet fra interessegruppene, så vel som fra politisk som administrativ side.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no