Kronikk 15.11.2021: Trond Backer i Næringsforeningen advarer mot å kludre med storkommunen. I denne kronikken tar gründer og innehaver av Netthandelen, Einar Øgrey Brandsdal, et oppgjør med Trond Backer.
Av Einar Øgrey Brandsdal, publisert 15.11.2021
Da vi etablerte oss i Søgne rett rundt år 2000, følte jeg den gangen at politikerne i de små kommunene syntes dette var stor stas. Vi bygget først et lite lokale på 250 kvadratmeter i Høllen Vest. Deretter flyttet vi til det gamle Einar Øgrey Mek. verksted på Linnegrøvan. Etter noen år trengte vi enda mer plass, og vi hadde behov for å bygge et nytt bygg på 4.000 kvadratmeter. På rekordtid fikk vi godkjent alt av tegninger og byggetillatelser i Høllen Vest.
Søgne kommune var ekstremt ekspeditte.
Selskapet fortsatte å vokse videre. Vi trengte et nytt bygg på 13.000 kvadratmeter og en stor tomt på nærmere 30 mål. Søgne kommune hadde på den tiden ingen tomter i den størrelsen tilgjengelig. Gerhard Andre Aamodt vil jeg trekke frem som en person som gjorde en heroisk innsats for å finne løsninger for oss. Både Aamodt og en rekke andre politikere i Søgne opplevde vi var helt ville av begeistring for å ha oss videre i kommunen. Vi følte vi virkelig ble verdsatt.
Men så lenge ikke behovet kunne dekkes måtte vi finne andre løsninger. Songdalen kommune hadde heldigvis tomt tilgjengelig via Mjåvann Industriområde. På den tiden var Johnny Greibesland ordfører. Nå var ikke jeg så veldig engasjert i byggeprosessen i 2007. Men fra tilbakemeldingene jeg fikk så var Greibesland og hans medarbeidere fra kommunen også vanvittig serviceinnstilte for å legge til rette for at vi kunne komme raskt i gang med byggingen. Det var som å komme hjem igjen.
Noen år senere trengte vi å bygge ytterligere et nytt bygg med 5.000 kvadratmeter. Igjen løste Songdalen kommune dette seg på rekord tid. Magisk. Vi ble sett og følte oss også i Songdalen kommune satt pris på og verdsatt.
I 2015 kom behovet for å bygge nytt hovedkontor på banen igjen. Søgne kommune hadde hørt ryktene, og de var raskt på banen for å forsøke å friste oss tilbake. På Mjåvann, hvor vi allerede holdt til, lå alt til rette fra før, og her kunne vi sette spaden i jorden med det samme.
Tidligere ordfører Arne Thomassen fra Lillesand var heller ikke vanskelig å få i dialog da han hørte at vi skulle bygge nytt hovedkontor. En virvelvind av et menneske som ryddet i kalenderen og inviterte oss ut på smørbrød på hans kontor. "Lillesand er plassen, Einar. Det er her du skal være, du vet det"? En mer elektrisk og overbevisende ordfører tror jeg nesten ikke jeg har møtt. Det var ikke grenser for hvor bra vi skulle få det i Lillesand om vil valgte å legge bedriften dit. Jeg lot meg virkelig begeistre. Skal du ha en selger i Sahara for å selge sand, så er dette mannen å ansette. Avstanden til Lillesand gjorde at vi til slutt takket nei til Thomassen.
Kristiansand kommune var på den tiden ikke veldig aktuell for oss, pga. eiendomspriser som lå langt over hva de tre andre kommunene kunne tilby. Jeg fikk heller aldri noen følelse av at dette var en kommune som engasjerte seg eller viste oss noen interesse for at Kristiansand var byen å legge hovedkontoret i. Hvis noen bruker argumentet om at det er sikkert pga. av min stemme rundt Kunstsiloen, så kan jeg opplyse om at dette skjedde lenge før mitt engasjement rundt den saken. Vi endte til slutt tilbake på Mjåvann.
Når jeg tenker tilbake på den tiden da Songdalen var egen kommune, og vi var en av bygdas største bedrifter, fikk i hvert fall jeg en følelse av at vi var i en kommune som var opptatt av bedriften, og som alltid ønsket å bidra for å hjelpe oss. Ved flere anledninger kom Johnny Greibesland på besøk bare for å hilse på og høre om vi var fornøyde. Ikke direkte til meg, men til mine kolleger. Er det noe vi kan gjøre for dere så må du aldri nøle med å gi beskjed sa han titt og ofte. Den samme melodien hadde også Thomassen i Lillesand og Aamodt i Søgne.
Vi har nå vært i Stor-Kristiansand i over 2 år. Ikke det at vi er verdens største bedrift, men jeg har pr dags dato ikke fått noen henvendelser fra kommunen som utrykker begeistring over at vi er i kommunen. Så er det nok heller ikke er deres oppgave. Men Søgne, Lillesand og Songdalen var kommuner hvor dette var en selvfølge.
Kristiansand har selvsagt en rekke større bedrifter enn oss, som selvsagt er viktigere. Min opplevelse er at å være i Kristiansand gjør at vi nå er blitt mer en bedrift i mengden. Jeg er usikker på om en stor kommune er til det bedre for alle oss som holder til på Mjåvann. Personlig synes jeg det er mye mer stas å si at vi er en Songdalensbedrift enn en Kristiansandsbedrift, uten at det er veldig vesentlig. Men i Songdalen kommune fikk vi uten tvil mer attention, om det gir mening.
Debatten om løsrivelse har jeg med stor interesse fulgt. Det argumenteres for at det er viktig å være en stor kommune, blant annet pga. byvekstavtale. Jeg tenker at det er mulig det er viktig for noen. Men helt ærlig, så tror jeg svært få bedrifter bryr seg om dette. Så tror jeg heller ikke at hvermansen bryr seg så mye om det. Men jeg utelukker ikke at jeg vurderer feil.
I dag er vi medlem av Næringsforeningen. Daglig leder Trond Backer uttrykte nylig bekymring for en reversering av kommunesammenslåingen. I denne saken er jeg helt uenig med Backer. Som medlem av foreningen vil jeg benytte min stemme til å si at denne bekymringen tror jeg neppe er forankret i alle Næringsforeningens medlemmer.
Min opplevelse er at dette er en personlig bekymring Backer har, som jeg er usikker på deles av medlemmene. Jeg er ikke kjent med at det er gjort noen form for undersøkelser blant Næringsforeningens medlemmer for å verifisere synet til Trond Backer. At det finnes medlemmer som støtter Backer er jeg sikker på. Men er det virkelig flertallets syn? Jeg tror også det finnes mange som ikke støtter ham. Kanskje er foreningen delt på midten i dette synet. Det kan også være at flere er enig med Backer, eller det kan være at de fleste er enig med meg.
Jeg har en rekke ganger utfordret Næringsforeningen på å gjøre konkrete undersøkelser i politiske betente saker for å få verifisert medlemmenes syn. Jeg får tilbakemeldinger på at forslaget er bra det, og at de tar innspillene med stor interesse. Pr i dag kjenner jeg ikke til at forslaget mitt er benyttet. Det hender de sender ut undersøkelser med ekstremt mange spørsmål, hvor jeg ofte mister interessen av å svare. Men kanskje synes andre det er bra med masse spørsmål? Enkle spørsmål som går rett på sak liker jeg. F.eks. kunne Næringsforeningen spørre om følgende: Synes du at Søgne kommune bør gjenoppstå dersom innbyggerne av Søgne ønsker det via folkeavstemning? Ja eller Nei? Jeg hadde ikke bli overasket om 60-70 % ville svare ja på dette spørsmålet. Hvis jeg skulle få rett, viser det at bekymringen Trond Backer har er mer et personlig syn enn oppfatningen til Næringsforeningens medlemmer.
Man beveger seg ut på glattisen når man velger å utrykke en bekymring på vegne av noen, dersom man ikke har dokumentasjon på at det gjenspeiles blant medlemmene. Sånn tenker i hvert fall jeg da. Derfor anbefaler jeg alle å ofte ta Næringsforeningens syn med en klype salt. Er synet basert på fakta? Eller følelser?
Avslutningsvis vil jeg understreke at jeg oppfatter Trond Backer som en utrolig snill og god mann som jeg har hatt mange gode samtaler med. Jeg liker Trond Backer som menneske, og bærer ingen nag til ham.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no