SYNSPUNKT 03.03.25: Vi må ikke godta fiendebildet som tegnes av Russland. Som alle andre land har også Russland sikkerhetsinteresser langs sine grenser. Krigen i Ukraina handler i stor grad om det.
Av Per M. Mathisen, publisert 03.03.25
Det går et spøkelse gjennom Europa – kommunismens spøkelse. Slik begynner Det kommunistiske manifest (1848). I dag er det fristende å skrive: Det går et spøkelse gjennom Europa – krigshissernes spøkelse. Europa er på krigsstien. Og fienden er Russland. Russofobi har lange tradisjoner, men den har blitt ekstrem etter at Russland invaderte Ukraina.
I dag mener mange at Russland er en trussel mot resten av Europa. Hvis ikke Russland slås tilbake i Ukraina vil de rykke videre og true andre land i Øst-Europa eller i Skandinavia. Noen begrunnelse trengs ikke. For det finnes bare én fortelling om den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa: Russernes invasjon av Ukraina var uprovosert. Russland er en aggressiv, imperialistisk stormakt som må stoppes. Det står om vår frihet og våre vestlige demokratier.
Men det er svakheter med denne fortellingen. For det første: Russland er underlegen NATO-landene utenom USA både i personell og de fleste stridsmidler. For det andre: Russland har enorme landarealer og store naturressurser inkl. olje og gass. Er det sannsynlig at de ønsker enda mer land – bebodd av folk som er fiendtlig innstilt ?
Putins intensjon med krigen var å tvinge Zelensky til å forhandle om nøytralitet.
Etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991 sto USA alene igjen som verdens ubestridte supermakt. Vi fikk en unipolar verden med USA i rollen som verdens ubestridte «hegemon». Men verden ble ikke fredeligere. USAs alenegang resulterte i regimeskifte-operasjoner i en rekke land. Maktskiftet i Kiev i 2014 var ett av dem. Og det er ikke vanskelig å finne dokumentasjon på at USA også ønsket regimeskifte i Russland.
Den kjente amerikanske økonomen og geopolitiske analytikeren Jeffrey Sachs talte nylig i EU-parlamentet. Han sa bl.a.: - USA forhandler ikke med en motpart de ikke liker. De prøver heller å styrte vedkommende regime, fortrinnsvis i det skjulte, men hvis det ikke virker, åpenlyst. Motparten er en Hitler – om det er Saddam Hussein, Assad eller Putin. Det er veldig bekvemt, og det har vært den eneste forklaringen som gis til det amerikanske folk.
Sachs hevder at krigen i Ukraina begynte lenge før 2022. I 2008 ble Ukraina lovet NATO-medlemskap av USA – mot de vesteuropeiske ledernes ønske. Det gjorde USA, vel vitende om at det var en «rød linje» for Russland. Russland ønsker ikke amerikanske soldater eller rakettsystemer ved sin grense. De ønsker et nøytralt Ukraina. Ikke mer, ikke mindre. I dag har USA etablert rakett-utskytningbaser i NATO-landene Polen og Romania.
Hvor er viljen til dialog ? Hvor er viljen til å forstå motparten ?
Å hevde at Russlands invasjon av Ukraina var uprovosert vitner i beste fall om uvitenhet. Sachs karakteriserte forestillingen om at Putin vil gjenskape det russiske imperiet som «barnslig propaganda». Putins intensjon med krigen var å tvinge Zelensky til å forhandle om nøytralitet. Og forhandlinger foregikk allerede i dagene umiddelbart etter invasjonen. En avtale var nesten ferdigforhandlet, men ble blokkert av USA. Talspersoner for Det hvite hus sa i klartekst at USA ønsket å svekke Russland med en utmattende krig i Ukraina.
I dag er rollene byttet om. Med Trump tilbake i Det hvite hus ønsker USA fred med Russland. Det skulle man tro ville bli positivt mottatt i Europa. Men våre politikere ser ut til å befinne seg i en krigseuforisk «tåke» og fortsetter å fremstille Ukraina som «den siste skanse» for våre vestlige demokratier. Guri Melby, Ine M. Søreide Eriksen, Sylvi Listhaug – alle vil fortsette krigen - og la enda flere tusener soldater dø på slagmarken. Er de villige til å risikere atomkrig også ?
Hvor er viljen til dialog ? Hvor er viljen til å forsøke å forstå motparten ? Vi må ikke godta fiendebildet som tegnes av Russland. Vi må innse at også Russland har legitime sikkerhetsinteresser. Vi vil aldri få trygghet uten at vår nabo også kjenner seg trygg.
Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no
コメント