Nekrolog 18.05.2023: Teddy Moen døde på selveste 16. mai, fotballens festdag. Han satte dype spor takket være hans kjærlighet til mennesker, hans entusiasme for fotballen både nasjonalt og internasjonalt og hans store takknemlighet til oppveksten i sin barndoms Lillesand. Han må være legemliggjørelsen av slagordet om å tenke globalt og handle lokalt.
Av Halvor Fjermeros, publisert 18.05.2023
Det kom brått på, selv om vi var advart og burde vært forberedt. Etter mange års kreftsykdom, men med arbeidskraft og livsmot til det siste, sovnet Teddy Moen inn 58 år gammel, eller skal vi si 58 år ung. For det var noe med hans appetitt på livet og hans uslokkelige ild for hans livsgjerning som minnet om ungdommelig optimisme helt til det aller siste. Det betyr ikke at han ikke var realitetsorientert om kreftens utvikling, den han hadde levd med i mange år og åpent fortalte om i media. Han visste hvor det ville ende. Men han levde til siste åndedrett, så å si, som det vennlige og sosiale vesen han var. En av de siste tekstmeldingene fra Teddy vitner om det da jeg for en måned siden spurte om det kunne passe med et besøk som vi litt før hadde avtalt:
«Mine krefter er nå begrenset, så da må jeg holde igjen på visitter. Håper ikke det blir for kjipt? Så send meg gjerne en melding. Og så må jeg kjenne på dagsformen for besøk. Svartmaler ikke… Takk kompis! Teddy». Og noen dager seinere, etter at han hadde sendt et gammelt klipp om idrettsklubben IK Våg, og jeg hadde supplert med noen innspill: «Takk for oppdateringen. Og med våren er også min tilstand blitt styrket. Koser meg på Bystranda! Teddy»'
Dette arbeidet med arkivene, midt oppi livets mest dramatiske avslutningsfase, etterlater meg nesten målløs her jeg leser meldingene igjen. Tross stadige sykehusbesøk, smertebehandling og komplikasjoner med spredning av kreften til nye organer, stoppet ikke Teddy å leve og jobbe. Han nyttet hvert minutt, ja, hvert sekund til å oppsummere og formidle sin livsreise. Det gjorde han med stor innlevelse da han i mars i år skreiv for Argument Agder om sin barndom og idrettsglade ungdomstid i Lillesand:
«Der ble min kjærlighet og lidenskap til fotballen og idrettsbevegelsen skapt! Mange år senere, søndag 5. mars 2023, mottar jeg på forbundstinget fra Norges Fotballforbunds president, Lise Klaveness, NFF’ s Gullmerke. En større ære kan jeg vanskelig se for meg. Det var et minnerikt øyeblikk, som naturlig nok henger veldig høyt.»
Grunnlaget var lek og moro, skriver han og fortsetter:'
«Men NFFs hederstegn er like mye en pris tilbake til klubben i mitt hjerte, Lillesand IL. Og ikke minst alle de gode menneskene som inspirerte meg, tok vare på meg og utstyrte meg med de verdiene som har preget mitt virke i den norske fotballbevegelsen i over 50 år.»
Han vier noen få stikkord til sin tid som aktiv fotballspiller, trener og deretter drivkraft i trenerforeningen, en nyskapning den gang den ble startet, for å gi oss et perspektiv på et rikholdig liv. Teddy Moen var generalsekretær i Norsk trenerforening, der han også har vært daglig leder de siste 26 årene. Foreningen er i dag en av de største og mest veldrevne i Europa og har over 3000 medlemmer i Norge.
Men han vender i sin artikkel tilbake til utgangspunktet:
«Det er møtene med menneskene i inn og utland som har gjort meg til den jeg er. Men det er bakgrunnen fra Lillesand og LIL som ga meg dette gode og lykkelige livet! Dette er jeg evig takknemlig for, og jeg elsker byen min over alt på jorden, stedet, historien og menneskene der!»
Hele artikkelen kan leses her:
Nå hylles Teddy Moen av et samlet fotballnorge. Det er velfortjent og skyldes utvilsomt denne mannens usedvanlige talenter både som fotballfaglig og sosialt menneske. Hans vennlige vesen stiftet jeg bekjentskap med da jeg for 20 år siden var redaktør i lokalavisa Vestergabet med redaksjonslokaler i Vågsbygd Senter der også han hadde «hjemmekontor» for sitt landsomfattende trenernettverk. Da vi tok initiativ til å starte kommentarbloggen og nettstedet Argument Agder for noen år siden, var Teddy Moen med som støttespiller fra første stund fordi han mente Kristiansand og regionen trengte flere kritiske stemmer i det ofte enstonige medielandskapet her sør. Han ble sittende som fast rådsmedlem i Argument Agder og møtte på alle årssamlinger bortsett fra den siste i vår da han var for syk til å delta.
Teddy Moen var en mann av meningers mot, tross hans joviale stil og evne til å bli venn med de fleste. Hans raushet som venn kjente nærmest ingen grenser, og hans venner visste å besvare denne rausheten med å stille opp for Teddy. Da filmen om superlandslaget Drillos hadde premiere i Oslo på Egil Drillo Olsens 80-årsdag i fjor, hadde Teddy allerede sørget for å skaffe filmen til utsolgt forhåndspremiere på Fønix kino i Kristiansand i fjor vår. Han inviterte alle sine trenerkontakter i regionen til et minneverdig vorspiel på fotballpuben Harvey’s. Og selvfølgelig var hedersgjesten Egil Olsen der og sørget for full skjerpings som quizleder med spørsmål om høyder og dybder og navn på allverdens fjell, elver og sjøer. At jeg var invitert skyltes neppe mitt for lengst utløpte sertifikat som A-trener i friidrett, men snarere en enestående evne til å ta vare på vennskap i alle leire, fra alle sjikt og fra alle tidsepoker i et rikt liv.
Det er slik vi vil huske Teddy Moen – som det umistelige medmenneske han var.
Takk for livet.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no