top of page
Forfatterens bildeArgument

Byrådsmodell eller formannskapsmodell ?


KRONIKK 5.2.22: Byrådsmodellen styrker den politiske innflytelsen på vedtak som gjøres i bystyret. I dag blir de administrative forslagene i stor grad stående. Med en tydeligere politisk styringsmodell kan det kanskje også bli fristende for flere av innbyggerne i Kristiansand å bruke noen år i politikken.




Av Randi Øverland


Kommunedirektøren foreslår å gå fra 71 representanter til 45 i Kristiansand bystyre, og fra 15 representanter til 13 i formannskapet. Utover dette foreslår hun enkelte endringer i forhold til dagens ordning. Men hun legger fortsatt dagens formannskapsmodell til grunn.


På 90-tallet foreslo Ap at en skulle utrede en byrådsmodell i Kristiansand. Saken ble etter det jeg husker, forkastet med én stemme. Spørsmålet har vært oppe en gang til, men nedstemt. På 90-tallet argumenterte Fvn med at det ville bli for dyrt, selv om de ikke hadde belegg for påstanden. Nå støtter Fvn kommunedirektørens forslag om langt færre bystyrepolitikere enn i dag. Dette gjør de før politikerne har fått tenkt seg om. For innbyggerne i Kristiansand sin del burde vi utrede en politisk modell der politikerne får og tar større grep om utviklingen i byen vår.


I dagens modell har politikerne ansvaret, men ofte er det andre som legger de viktigste føringene. Kommunedirektøren / administrasjonen har i oppgave å saksutrede og legge fram forslag i alle saker som formannskapet og bystyret skal behandle, inkludert budsjett. I en byrådsmodell er det en politisk valgt ledelse som legger fram saker for bystyret.


Formannskapsmodellen har vært brukt i alle år. Bystyret blir satt sammen etter forholdstall-prinsippet, med representanter ut fra hvor mange stemmer partiene har fått i valg. Det har også vært bestemmende for hvordan partiene blir representert i formannskap og andre utvalg. Etter de siste valgene har praksis endret seg noe. Under konstituering av bystyret har bystyreflertallet bestemt hvem som skal være deres representanter i ulike utvalg, og sett bort fra forholdstallsprinsippet når det gjelder partirepresentasjonen. Etter siste valg forhandlet f.eks. Ap bort “rettmessige” representanter i formannskap og utvalg for å få til en flertallskoalisjon.


Byrådsmodellen

Oslo og Bergen har byttet ut formannskapsmodellen med en byrådsmodell. (Flere fylkeskommuner har gjort det sammen. De har fylkesråd.) Byrådet er kommunens utøvende organ og har ansvar for å gjennomføre bystyrets vedtak, og å legge fram forslag til budsjett. I byrådet (byregjeringen) sitter en politisk ledelse med ansvar for at saker kommer på dagsorden, på det tidspunktet de ønsker. De sørger for at sakene er utredet før de legges fram til behandling i bystyret. Forslagene er politiske, ikke administrative, og byrådet må forsvare forslagene og søke oppslutning om disse i bystyret.


Bystyret er valgt av folket i valg og sammensatt etter forholdstallsprinsippet på samme måte som i dag, og er fortsatt kommunens øverste organ som trekker opp hovedlinjene i politikken. Det har økonomiansvar og fører tilsyn og kontroll med kommunens virksomhet, men gir byrådet en del fullmakter. Bystyret velger ordfører, som igjen har i oppdrag å be en representant for flertallet om å danne byråd.

Byrådet består av en byrådsleder (tilsvarende statsminister) og flere byråder (tilsvarende statsråder). Hvor mange byråder en skal ha, er opp til bystyret. Byrådene får hver sine saksområder og leder hver sin byrådsavdeling (tilsvarende departement). De har på mange måter samme ansvar som en “statsråd” har i vår nasjonale regjering, bare i mindre skala. Byrådet bestemmer selv inndelingen av saksområdene, ofte som dagens hovedutvalg. Det handler om ansvar for økonomi, utdanning, omsorg, helse, kultur, næring, areal, miljø og samferdsel. En byråd behøver ikke å være valgt til bystyret. Som i ei regjering kan en fritt be personer i hele kommunen om å være byråd.


Dersom et byråds budsjettforslag blir nedstemt i bystyret, har ikke den politiske ledelsen lenger tillit. Det betyr at byrådet må gå av og nytt byråd oppnevnes av det nye flertallet. Dersom f.eks. Kristiansand hadde hatt byrådsmodell i dagens system og blitt nedstemt i budsjettsaken, måtte byrådet gått av. De som stemte ned budsjettforslaget, måtte da funnet fram til en ny byrådsleder og “utnevnt” et nytt byråd.


Byrådsmodellen styrker den politiske innflytelsen Forslag som byrådet legger fram for bystyret i en byrådsmodell er politiske, ikke administrative, med grundig saksbehandling i forkant, vektet og vurdert i et politisk byråd. På denne måten styrkes den politiske innflytelsen. I vedtakene som gjøres i bystyret i dag, blir de administrative forslagene i stor grad stående. Det er lettest for politikere med annen jobb i tillegg å støtte administrasjonen. Mindre “farlig” og “brysomt” er det også! Men er dette politisk styring og demokrati i praksis?


I de siste valgperiodene har flere av partiene samlet mange verv hos noen få bystyrerepresentanter, som derved har hatt “full jobb” som politiker. De er blitt heldags-politikere og “beslaglegger” mesteparten av den godtgjørelsen partigruppene får til disposisjon. Resten av bystyremedlemmene får godtgjørelse kun for møtene de deltar på. Det kan betyr at oppgavene og innflytelsen i bystyret blir skjevfordelt.


Byrådsmodellen gjør det lettere å organisere det politiske arbeidet slik at det blir tydelig for velgerne hvem som styrer utviklingen i kommunen. En svekket formannskapsmodell der flertallet ofte skifter fra sak til sak, gjør det vanskeligere for innbyggerne å oppfatte politisk retning og hva det politiske prosjektet går ut på. Hver enkel byråd, tre eller flere, utfører sitt politiske oppdrag med lønn som heltidsansatt. Ansvaret de har som politikere blir tydeligere, og innbyggerne ser hva politikerne står for. Et byråd utarbeider en styringsplattform, slik at de politiske målene og tiltakene er synlige for velgerne/innbyggerne.


Bydelsutvalg

Dersom bystyret ønsker å legge til rette for “bydelsutvalg” eller “bydelsstyrer” i en byrådsmodell, er det fullt mulig. På den måten kan bystyret delegere enkelte oppgaver til de ulike bydelene. Etter kommunesammenslåingen i Kristiansand ble kommunen større, og det kan være spørsmål om ikke Randesund og Tveit, Søgne og Songdalen, Vågsbygd, og for eksempel Kvadraturen med Grim og Tinnheia godt kunne ha et bydelsutvalg hver. Politisk vil det være en synlig og god måte å følge opp løftet om mer innflytelse til innbyggerne i bydelene. Den saken er jo alle partiene enige om bør gjennomføres. Utfordringen er bare at vi ikke ser noe til det.


I Oslo har de bydelsutvalg med 15 partirepresentanter i hvert utvalg, direkte valgt av innbyggerne parallelt med kommune- og fylkestingsvalg. Budsjettmessig rapporterer de til de ulike byrådsavdelingene som er underlagt byrådet. Bydelsutvalgene i Oslo har stor selvstendighet innenfor skole, oppvekst, omsorg, areal, plan og utvikling. De styrer etter rammebevilgninger gitt av bystyret. I Bergen hadde de bydelsstyrer, men har gått bort fra det. Bystyret bestemmer hvordan de vil organisere en byrådsmodell.


Politisk organisering i Kristiansand er under debatt. Med en tydeligere politisk styringsmodell kan det kanskje bli fristende for langt flere av innbyggerne i Kristiansand å bruke noen år i politikken. Den politiske rekrutteringen er svak og utfordringene mange og viktige – ikke minst når det gjelder fordeling og levekår!


Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no



Comments


bottom of page