• Argument

Brevet

Analyse 07.04.2022: Av hittil ukjente årsaker ble et viktig brev om Statens økonomiske kompensasjon ved en eventuell oppløsning av storkommunen forlagt i ca. fire uker. Ansvaret påhviler utvilsomt kommunedirektør Camilla Dunsæd. Men hun er ikke alene. Ordførerens åpenbare uvilje mot straks å sende brevet til bystyret vitner om dårlig politisk dømmekraft.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 07.04.2022


Det meget omtalte brevet fra Kommunal - og distriktsdepartementet om Statens bidrag til dekning av kostnader ved en eventuell oppløsning av kommunesammenslåingen vekker oppsikt blant så vel tilhengere som motstandere av storkommunen. Og det er ikke brevet i seg selv og dets innhold som er tema for de emosjoner som nå kommer til overflaten. Det er i denne saken, som i så mange andre betente stridsspørsmål i Kristiansand, prosessen omkring brevet som er temaet.


Rutiner for behandling av brev

Kommunedirektør Camilla Dunsæd er øverste administrative leder i den nye storkommunen. Hun er dermed ansvarlig for alt som skjer innenfor hennes ansvarsområde, herunder korrekt behandling av all brevveksling inn og ut av kommunen. Det omtalte brevet er mottatt i kommunens postjournal 11. februar i år. Men først 17. mars, altså nærmere fem uker senere sier Dunsæd at hun ble klar over brevet og dets innhold. Forklaringen hun har gitt avslører åpenbare mangler i rutinene for håndtering av postgangen i kommunen. Brevet ble nemlig forvekslet med et annet brev som omhandlet avslag på en tidligere søknad om kompensasjon for utgifter i forbindelse med en eventuell kommuneoppløsning. At brev med så ulike innhold kan forveksles tyder på at rutinene for behandling av departementale brev er mangelfulle. Det er ene og alene kommunedirektør Camilla Dunsæds ansvar.


Interessegruppens rolle

Det er dessuten i denne saken påfallende at det var interessegruppen for å løsrive Søgne fra Kristiansand som 11. mars oppdaget brevet i postjournalen. Samme dag ble brevet tatt opp med kommunen i en e-post, men interessegruppen fikk først en redegjørelse for saksgangen ved kommunedirektørens orientering i bystyret 23. mars. Det er grunn til å anta at det var interessegruppens henvendelse til kommunen 11. mars som førte til at Dunsæd seks dager senere, den 17. mars, endelig ble klar over brevets eksistens og betydningen av dets innhold. Det er i seg selv lite betryggende for tilliten til en korrekt og ryddig saksgang. Også det er fullt og helt kommunedirektør Camilla Dunsæds ansvar.


Langflat kommunedirektør

Dunsæd fikk i bystyret betydelig og velfortjent kritikk for ikke å umiddelbart ha sendt brevet i sin helhet til alle representanter da hun den 17. mars oppdaget brevet og forsto hva det innebar. I bystyremøtet 23. mars la kommunedirektøren seg langflat og beklaget saksgangen. Det var klokt. For noe annet valg hadde hun i realiteten ikke.


Ordførerens rolle

Nå viser det seg at ordfører Jan Oddvar Skisland også hadde en finger med i spillet om det famøse brevet. Da Dunsæd ble klar over brevet torsdag den 17. mars drøftet hun det umiddelbart med Skisland som mente at det klokeste var å "sove på saken" over helgen. Mandag 21. mars, to dager før bystyrets møte, ble saken på ny drøftet i det ukentlige møte med den politiske ledelse, inkludert varaordføreren og de politiske rådgivere. På møtet er det nå blitt kjent at ordføreren gikk inn for at brevet ikke skulle sendes til bystyret, men at kommunedirektøren skulle gi en muntlig orientering om brevet i det kommende bystyre. Det er ordføreren som avgjør hvilke saker som bystyret skal behandle og hva bystyret skal få av informasjon. Denne beslutningen er derfor fullt og helt ordførerens ansvar.

Men ordfører Skisland er ikke villig til selv å ta kritikk for behandlingen av brevet. "Om det ble formidlet mandag eller onsdag har ingenting å si i denne sammenhengen", mener han og hevder at "det var forsinkelsen på én måned som var problematisk". Dermed legger Skisland implisitt skylden for misæren ene og alene på kommunedirektør Camilla Dunsæd.


Uenighet i kommunens ledelse?

Det vil ikke kommunedirektør Dunsæd finne seg i helt uten videre. Hun hevder i den refererte artikkel at det var Skisland som anbefalte å vente med brevet, ikke henne. Hun sier hun var "litt i tvil" og tok det "opp igjen på mandagsmøtet. Han ga da sin anbefaling, og vi var enige om gjøre det slik".


Tynt flertall for å legge oppløsning av storkommunen på is

Prosessen rundt dette brevet er avslørende for kommunens evne til å håndtere viktige saker på en tillitsvekkende og ryddig måte. Den er utvilsomt mangelfull, og som Fædrelandsvennen påpeker i en artikkel er det slike forhold som kan danne grunnlag for at konspirasjonsteorier oppstår. Da vedtaket om å legge saken om oppløsning av storkommunen på is ble foretatt 1. desember 2021 var hovedargumentet for et relativt tynt flertall på 39 mot 32 uklarhet om de økonomiske konsekvenser ved en eventuell kommuneoppløsning. Det er langt fra sikkert at hvis innholdet i brevet fra departementet mottatt 11. februar hadde vært kjent da avstemmingen fant sted at resultatet ville blitt det samme.


Gjenoppretting av feil

Riktignok er tidsfristen satt av departementet nå gått ut. Men slike tidsfrister er selvsagt fleksible og kan endres. Særlig når det fremkommer så vesentlige saksbehandlingsfeil som nå er avdekket i denne saken. Viktigst for å opprettholde, og også gjenvinne tapt tillit, er at åpenbare feil ikke bare innrømmes og beklages, men også opprettes. Og som et apropos må man ikke glemme at selve grunnlaget for tvangsammenslåingen var en fundamental saksbehandlingsfeil av Statsforvalteren hvor to nei og ett ja i folkeavstemninger ble til to ja og ett nei da saken havnet på Stortingets bord.

Det riktige her vil derfor være en ny behandling av vedtaket fra 1. desember 2021 om å legge en eventuell oppløsning av storkommunen på is.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no