• Argument

Bannere over Markens

Argument Agder presenterer i to artikler aspekter ved sommerens meget aktuelle kunstner, Cornelius Jakhelln.


Den ene artikkelen, «Sturmgeist’s røtter», er skrevet av redaktør Bernt H. Utne, og omtaler ut fra offentlige og dokumenterbare kilder noe av bakgrunnen til Cornelius Jakhelln og hans kunstnernavn «Sturmgeist».


Den andre artikkelen, «Bannere over Markens», er skrevet av Tone Avenstroup. Hun er lyriker, oversetter og teaterkunstner bosatt i Berlin. Avenstroup har oversatt Jakhellns såkalte «flyvedikt» til tysk, og fått dem litterært analysert i Tyskland av fagfolk med innsikt i neo-nazistisk tankegods og retorikk. Jakhelln har bodd mange år i Tyskland, og hans aktive bruk av nazistiske symboler som hakekors under sommerens utstilling «Angel of Death» reiser berettigede spørsmål om de såkalte «flyvediktene» kan tolkes politisk. Konklusjonen er overraskende!



Av Tone Avenstroup, publisert 18.8.20


Siden slutten av juni har de hengt over oss, fem bannere med gotisk skrift. En frakturskrift med lange tradisjoner, spesielt kjent som nazistenes layout under Det tredje riket i Tyskland. Forfatter av disse linjene er Cornelius Jakhelln, som tidligere i sommer var aktuell med utstillingen „Angel of Death“ på Arteriet i Kristiansand. Jakhelln ble av Arne Wilhelm Tellefsen kåret til årets dikter og valgt til det ærefulle oppdraget å smykke Markens med sine ord og sitt tankegods: Du skal ikke ta tiden, den skal ta deg

Bein blir sprøe, knekker stille

Slekten knaser av frost

Alt skal du miste

Dette er din time og din tid

Det kom ingen reaksjon fra det litterære miljøet i byen. Jeg oversatte strofene til tysk og ba fire forskjellige fagfolk gi respons på hvordan de tolket innholdet. En oversettelse kan aldri bli lik originalen, men kunne det være at det fantes noe i det tyske som gjorde linjene mer tydelige?

I Tyskland popper høyregrupperinger opp, og noen av dem bærer våpen. De Identitære, Riksborger-bevegelsen, Querdenken 711 og WIR 2020 demonstrerer mot Covid-19-tiltakene nå. De samler seg, og protesterer sammen med „vanlige“ folk. Disse, som aksepterer høyre-ekstreme holdninger, kalles „rechtsoffen“, det vil si at de er åpne og tolerante for høyrekreftene.

Og i Kristiansand, denne idylliske byen, er det også stor „åpenhet“. Her hersker hatretorikk med stor hakekors-toleranse. Byens hovedavis, Fædrelandsvennen, har sågar på lederplass forsvart opphenging av hakekors på flaggstanga til freds- og menneskerettighetssenteret Arkivet. Ifølge avisen er det en del av ytringsfriheten.

„Diktet handler om forfengeligheten, og at alt man har skal man miste. Det var påtenkt før covid-19 kom, men det passer til denne tiden. Man minnes på hvor skjørt og kort livet er. Man må leve i nuet, og bruke tiden mens man har den“, sier dikteren til Fædrelandsvennen 24. juni 2020. Men skal en la en forfatters forklaring av egne dikt være fasit? Kunne det finnes en alternativ tolkning?

Jeg ønsket å høre vurderingen til noen som ikke var innforstått med Jakhellns forklaring, ei heller involvert i Sturmgeist-debatten. Den første som svarte, var Bert Papenfuß, en tysk lyriker som har oversatt flere norske bøker til tysk i samarbeid med meg. Papenfuß sier rett ut at diktet er AfD-“poesi“. AfD, Alternativ für Deutschland, er et parti på ytterste høyrefløy, og hvor deler av partiet er satt under overvåking for antidemokratisk virksomhet.

Bert Papenfuß betegner Jakhellns dikt som „ikke nihilistisk, men neoliberalistisk-fascistisk.“ Det begynner med at du ikke skal måle tida, den måler deg, ut i fra dine gjerninger. Den andre linja „Bein blir sprøe, knekker stille“ er „en kritikk av den norske befolkningen som blir gammel og skrøpelig. Den er ikke villig eller i stand til å fornye seg, og står derfor i fare for å bli utgått og overtatt av fremmede.“ Vi vil miste alt, dersom vi ikke gjør noe. Momento mori (husk døden) er satt opp mot carpe diem (grip dagen). Begge deler i ett dikt fungerer dårlig litterært sett, mener Papenfuß. Men oppfordringen om å gjøre noe, reagere, ellers dør vi, kan leses politisk.

Jeg sympatiserer med denne lesemåten. I dette får jeg støtte fra Ariane Sept, sosiolog og byplanforsker, samt Mirna Campanella som arbeider som fordragsholder ved politiske institusjoner og med nasjonalsosialismen som tema. Begge kjenner godt til nynazistiske grupperinger og personer tilknyttet disse i Tyskland. Sept uttaler at diktet kan tolkes som høyre-ekstrem poesi.

Kan Jakhellns dikt leses uten å forstås politisk? Alexander Krohn, musiker, forfatter og forlegger, synes det er „litt bombastisk“, sågar „dystert“. Han oppfatter dette „carpe diem“ som en trussel. Slik ser jeg det også. Det føles truende å gå under disse bannerne med gotisk skrift. For utformingen forsterker innholdet.

Den som reagerte offentlig på „flyvediktet“ var Tommy Sharif, „dekk-kongen“ som er kjent for sin hets i Sørlandsnyhetene. Han tok trusselen bokstavelig. Sharif ville forsvare sin venn Brandsdal, siden Jakhellns bannere hang utenfor butikken „Bli vakker“. Den eies av Brandsdal, og Jakhellns uttalelse i Fædrelandsvennen om at det „handler om forfengeligheten“ (se sitatet ovenfor) kunne tolkes som et indirekte angrep på Brandsdal – som alle kristiansandere vet er Jakhellns erkefiende.

Men dette er en avsporing. Forsonig mellom Jakhelln og Brandsdal har funnet sted flere ganger. Og det er blitt en metode, man kunne kalle det „Sturmgeist-metoden“. Jakhelln påkaller seg en offerrolle, og som offer får han vår medfølelse. Han formidler at en urett er begått som gir ham rett til rettferdig sinne. Vi „forstår“ hvorfor Jeppe drikker, og hvorfor Sturmgeist skriker. Mange føler med ham fordi de har liknende erfaringer, de kjenner seg igjen. Mange er blitt utsatt for mobbing, pga. sin hudfarge, sine ytringer eller posisjon i samfunnet. Sørlandsnyhetene, som Brandsdal har vært knyttet til, har skapt mange „ofre“, og mye hat.

Jakhelln, alias Sturmgeist, er en deltager i denne konflikten. Sørlandsnyhetene og Brandsdal har sådd et hat i ham, som i mange andre. Det gir ham retten til å ønske hevn. Sturmgeist skriker hevn i kunsten sin: offer, hat og hevn. Denne tenkemåten er så tydelig nazistisk at en ikke kan eller vil tro det. Disse tre begrepene, offer, hat og hevn, skiller nazismen fra de andre ismene, som sosialisme eller kapitalisme.

„Flyvediktet“ i Markens er abstrakt, men har alarmerende undertoner: Du, og vi i slekta di, kommer til å dø. Vi er gamle og utdøende, men vi må gjøre noe, for vi er truet. Slekta vår er truet. Hvis vi ikke er i stand til å fornye oss, kan vi riskere å bli utradert, noe eller noen vil ta oss og vårt, slik at vi mister alt. Grip dagen, for tiden vil dømme deg. Det lyder som et xenofobisk manifest som spår at vår kultur nærmer seg undergangen.

Hvem er det som griper dagen? Hvem eller hva er det vi trenger å være redde for? Livet, slik Jakhelln sier? Nei, jeg oppfatter ikke livet som truende. Da ser jeg heller for meg at Nordisk Motstandsbevegelse kommer marsjerende igjen. Disse bannerne sier til meg: Husk, at i Kristiansand er man åpen for nazismens tegn, symboler og tankegods.

Men det er ikke noe manifest. Det er bare et dikt, forfattet av Cornelius Jakhelln, og henger midt i den travleste delen av handlegata i sommerbyen Kristiansand. I Tyskland ser vi at „die Mitte“, den nøytrale velstandsborger, står sammen med fremmedfientlige og nasjonalistiske grupperinger i sine protester. Er det slike tendenser til allianser på tvers vi også finner i Kristiansands kulturliv?

Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder