Av Bernt H. Utne, publisert 13.03.2024
Målsettingen med nettmagasinet har vært å øke mediemangfoldet og styrke bredden i den offentlige debatt. Ved å publisere maktkritiske artikler fra samfunnsengasjerte innbyggere ønsket vi å berike den offentlige samtale med synspunkt som ofte ellers ikke slapp til i regionens etablerte medier. Som i hovedsak besto av monopolavisen Fædrelandsvennen. Det var grunnlaget for at noen bekymrede og samfunnsengasjerte mennesker høsten 2019 mente byen trengte en ny mediekanal. Og som førte til at dugnadsprosjektet Argument Agder så dagens lys i mars 2020. Altså for temmelig nøyaktig fire år siden.
Det siste halvår har Fædrelandsvennen endret redigeringsprofil. Nå kan sjefsredaktør Eivind Ljøstad fortelle at avisen redigeres for "å se samfunnet nedenfra." Det har gitt en abonnementsvekst på 10 % for avisen i løpet av et halvt år. For oss er det ikke overraskende. For det var nettopp den tidligere redigeringsprofil, hvor alle saker ble betraktet fra toppen av samfunnet, som var avisens største problem. Det førte til at mediebedriften av mange ble oppfattet som arrogant og bedrevitende. Avisen formidlet dermed et samfunnsbilde som ikke stemte med strømninger blant deler av lesermassen.
Og enda verre. Det kunne påvirke annonsørenes vilje til å lansere sine produkter og tjenester i Fædrelandsvennen.
Gjennomgående presenterte monopolavisen de viktigste stridstema slik den til enhver tid sittende politiske ledelse ønsket. Kanskje skyldes det frykten for følgene hvis Fædrelandsvennen trakket "de mektige" for hardt på tærne? Det kunne nemlig føre til at viktige politiske aktører nektet å snakke med avisen. Og enda verre. Det kunne påvirke annonsørenes vilje til å lansere sine produkter og tjenester i Fædrelandsvennen. Utrolig nok slet også monopolavisen med synkende opplagstall og anstrengt økonomi, slik vi i en artikkelserie sommeren 2020 presenterte. Artiklene vakte den gang bred mediemessig oppmerksomhet, og ble også omtalt i fagbladet Journalisten.
Ytringsfriheten, som formelt er beskyttet i FNs menneskerettighetserklæring, skal sikre alle retten til å ytre seg. Denne ytringsfriheten tar vi alle for gitt. Men i Kristiansand var ytringsfriheten da Argument Agder så dagens lys ingen selvfølge. Vi tillot oss f. eks. i september 2020 å publisere et intervju med Nils Nilsen med tittelen "Anarkisten i bystyret". Han var frem til da bannlyst i alle medier og slapp ikke til med sitt syn. Det mente imidlertid Arbeiderpartiets lokallag at vi ikke burde ha gjort, og "belønnet" oss med en massiv svertekampanje. Temmelig lik det som Amnesty beskriver som maktmisbruk for "å tvinge motstandere til taushet." Men vi tok også fatt i Høyre, og opplevde noe av det samme der. Siden har vi bare sporadisk brukt disse lokalpartiene som kilde for våre kommentarer og analyser. Det har fungert aldeles utmerket.
Og vi mener vi har hatt en betydning i samfunnsdebatten. Mange av de saker vi har frontet som første medium er "alle" nå mer eller mindre enige i. Og til nå har vi ikke vært på ville veier i noen av de saker vi har presentert. De siste uker er imidlertid tilfanget av publiseringsverdige artikler fra skribenter utenfor Argument Agders egne rekker redusert. Av en eller annen grunn. Kanskje er det tilfeldig - kanskje er det ikke. Men fallet i tilgangen på publiseringsverdige artikler kan være et tegn på at tiden for å legge Argument Agder på sparebluss er kommet.
Men det vil med sikkerhet dukke opp andre saker som fortjener publisering og oppfølging. Da er vi tilbake med kritiske kommentarer, reportasjer og analyser.
Vi tror imidlertid fortsatt på denne type nettmagasin. Mange av de store politiske sakene lokalt, som Kunstsiloen, Havna, Gartnerløkka, byvekstavtale, Å energi, Andreas hus og ikke minst debatten rundt storkommunen, er vedtatt og realiseres. Men det vil med sikkerhet dukke opp andre saker som fortjener publisering og oppfølging. Da er vi tilbake med kritiske kommentarer, reportasjer og analyser. Men foreløpig skifter vi nå takt, og vil bare sporadisk publisere artikler på Argumentagder.
Nettsiden vår forblir imidlertid åpen og tilgjengelig for alle med fri tilgang til et artikkelbibliotek som nå teller 959 publiserte tekster. Samlet gir artiklene et godt bilde av viktige hendelser i de første årene av 2020-tallet. Og alle er fortsatt velkommen til å sende oss bidrag for publisering.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no