AKO Kunststiftelse er en viktig del av Kunstsilo-prosjektet til Sørlandets kunstmuseum (SKMU). Stiftelsen er opprettet av Nicolai Tangen for å eie og anskaffe norsk og nordisk kunst etter år 1900 til visning i det nye kunstmuseet. Til nå har mesteparten av den offentlige interessen dreiet seg om selve bygget som skal huse kunsten. Argument Agder vil i en artikkelserie se nærmere på AKO Kunststiftelse.
Her følger første artikkel som forteller om Tangen's og AKO's to kunstsamlinger, og som beskriver den skattefrie pengeflyten fra AKO Foundation i London til AKO Kunststiftelse i Kristiansand. Kunstsiloen vil anslagsvis koste 2,5 ganger så mye som verdien av den samlede AKO-kunsten som siloen kan inneholde, og er overveiende finansiert med skattebetalernes penger. Såkalt gaveforsterkning, som innebærer ytterligere offentlig støtte, kan forsterke den offentlige andel av totalkostnadene.
Av Bernt H. Utne, publisert 2.12.20
Fra å være en søvnig sørlandsby, hvor det aller meste er «så greit at», har Kristiansands politiske klima de siste år endret seg vesentlig. Nå er det mange som mener at det er mye som ikke er «helt greit», og noe som er direkte «ugreit». Frontene i den offentlige debatt har blitt hardere, og ordskiftet er blitt mer konfronterende. Så konfronterende at leder i den regjeringsoppnevnte ytringsfrihetskommisjonen, Kjersti Løken Stavrum, mente Kristiansand kunne være et «mikrokosmos» vel verd å studere som et ledd i utvalgets arbeid!
Et av de tema som har satt sinnene i kok er planene om en ny kunstsilo til å huse den mye omtalte Tangen-samlingen. Et viktig element i disse planene er opprettelsen av stiftelsen AKO Kunststiftelse med formål å eie og anskaffe nordisk kunst fra perioden etter 1900. Mens stiftelseskapitalen opprinnelig var bare 300 000 kroner, senere utvidet med 2,7 millioner til i alt 3,0 millioner, viser regnskapet for 2019 at stiftelsen ved siste årsskifte satt på eiendeler verd 220 millioner kroner. 121 millioner av dette er verdien av ervervede kunstverk, 97 millioner er bankinnskudd og resten er fordringer. AKO Kunststiftelse, som ledes av tidligere ordfører Arvid Grundekjøn, er således en meget velhavende stiftelse.
Ettersom dette er en veldedig stiftelse belastes stiftelsen etter britiske skatteregler med en skatteprosent på null. Inntektene i AKO Foundation regnes altså som skattlagte midler, selv om det i realiteten ikke er betalt noen skatt.
Det fremgår av årsberetningen at den britiske stiftelsen AKO Foundation, med base i London, i 2019 ga hele seks gaveløfter til en verdi av 159,8 millioner. Kilden til velstanden i den norske AKO Kunststiftelse befinner seg altså i London. AKO Foundation ledes av nordmannen Henrik Syse, godt kjent som professor i etikk og sønn av tidligere Høyre-topp Jan P. Syse. Henrik Syse er nær venn av Nicolai Tangen fra deres tid sammen i Forsvaret på slutten av 1980-tallet.
AKO Foundation får sine inntekter ved overføringer fra avkastningen på Tangens eierandeler i investeringsselskapet AKO Capital. I ansettelsesavtalen for Nicolai Tangen som sjef i det norske oljefondet er det en forutsetning at Tangen ikke skal ha noen innflytelse på AKO Capitals drift, og heller ikke personlig motta utbytte. Avkastningen på Tangens eierandel overføres derfor ubeskåret til AKO Foundation. Paradoksalt nok kan man derfor hevde at ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef i Oljefondet sikret en stødig overføring av midler til bl.a. kunststiftelsen i Kristiansand.
Ettersom dette er en veldedig stiftelse belastes stiftelsen etter britiske skatteregler med en skatteprosent på null. Inntektene i AKO Foundation regnes altså som skattlagte midler, selv om det i realiteten ikke er betalt noen skatt. Når midlene overføres til den norske stiftelsen AKO Kunststiftelse i Kristiansand åpner det for mulighet til å kreve såkalt gaveforsterkning på 25 % fra Staten. Hvis f.eks. 10 000 kroner overføres fra AKO Capital til AKO Foundation, og videresendes til AKO Kunststiftelse, kan de dermed vokse med 25 % prosent til 12 500 kroner hvis det gjøres krav på slik gaveforsterkning. Forretningsfører for AKO Kunststiftelse, advokat Jens Richard Andersen, sier imidlertid i en e-post til Argument Agder at AKO Kunststiftelse «ikke har søkt om såkalt gaveforsterkning, men SKMU har fremsatt slike søknader basert på gaver de har mottatt fra AKO Kunststiftelse».
Advokat Andersen uttaler videre at: «De verker som er anskaffet av AKO Kunststiftelse er kjøpt fra andre enn Tangen eller selskaper han kontrollerer. Verkene er i hovedsak kjøpt fra de nordiske kunstauksjonshusene. I tillegg er en del verk kjøpt fra private samlere og direkte fra kunstner. Pr. første halvår 2020 hadde AKO Kunststiftelse ervervet ca. 2950 verk, til bokført kjøpesum på NOK 144,5 millioner. I andre halvår 2020 er det hittil kjøpt kunst for ca. NOK 4,5 millioner».
Leie av magasiner til lagring, forsikring, konservering, etc. skal i sin helhet dekkes av Sørlandets kunstmuseum, og vil etter fullføring av silomuseet ikke bli belastet AKO Kunststiftelse.
Den såkalte Tangen-samlingen på ca 1500 kunstverk er foreløpig ikke med i denne oversikten, og eiendomsretten til denne samlingen vil først bli overført når silomuseet står ferdig, sannsynligvis i 2023. Tangen-samlingen er av auksjonshuset Blomquist i Oslo verdsatt til ca. 100 millioner kroner. Resten av kunstverkene, til en samlet verdi av ca 150 millioner kroner, er bokført etter innkjøpspris. AKO Kunststiftelse vil, når kunstsiloen er fullført, sitte på i alt ca. 4500 kunstverk (dersom ytterligere innkjøp ikke foretas). Samlet vil kunststiftelsen med Tangen-samlingen da eie kunstverk til en bokført verdi av ca. 250 millioner kroner. Gjennomsnittsverdien av verkene som i dag er i AKO Kunststiftelses eie, og de som er del av den såkalte Tangensamlingen, utgjør dermed ca. 55 000 kroner pr. kunstverk.
Dagens bokførte verdi til kunstsamlingen på 250 millioner kroner utgjør ca. 40 % av de foreløpig stipulerte byggekostnadene på 610 millioner kroner for kunstsiloen som skal huse kunsten. Av disse kostnader dekkes knappe 20 % av Nicolai Tangen og AKO, mens resten stammer fra offentlige kilder, private gaver eller banklån. Sagt på en annen måte: Kunstsiloen koster 2,5 ganger så mye som verdien av den samlede AKO- kunsten som siloen kan inneholde. Men med 4500 kunstverk i samlingen kan bare en del av verkene vises samtidig. Resten må lagres i egnede magasiner utenom kunstsiloen. Kostnadene for å huse kunsten vil derfor i realiteten bli langt høyere, kanskje fem (eller mer?) ganger verdien av den utstilte AKO-kunst. Leie av magasiner til lagring, forsikring, konservering, etc. skal i sin helhet dekkes av Sørlandets kunstmuseum, og vil etter fullføring av silomuseet ikke bli belastet AKO Kunststiftelse.
Mens størsteparten av kostnaden med bygging av kunstsiloen altså betales av offentlige midler finansiert over skatteseddelen, stammer verdiene tilhørende AKO Kunststiftelse fra inntekter som fullt og helt er unntatt beskatning. Og skulle SKMU få tilkjent gaveforsterkning på 25 % på gaver mottatt fra kunststiftelsen blir ubalansen i skattebetalernes disfavør enda større. Hvis det da ikke skulle påløpe toll ved import av kunsten til Norge? Men det kommer vi tilbake til i neste artikkel.