KRONIKK 8.2.21: Da den statlige rapporten om Gartnerløkka-prosjektet ble lagt fram for bystyret ble det bråk. Det kan utvilsomt tolkes som en bekreftelse på at noe er galt i byens ledelse.
Av Bernt H. Utne, publisert 8.2.21
Ved innføringen av offentlighetsloven på begynnelsen av 70-tallet ble et viktig prinsipp om åpenhet i forvaltningen lovfestet. Opplysninger som brukes i den offentlige forvaltning skal i utgangspunktet være tilgjengelig for alle. Åpenhet er en viktig forutsetning for den allmenne tillit til vårt styringssystem. Det er et prinsipp som Argument Agder stiller seg fullt og helt bak. Størst mulig grad av innsyn, med transparens i beslutningskjedene, motvirker at beslutninger fattes i lukkede rom, bak stengte dører i en engere krets.
Sladding av forhandlingssensitiv informasjon
Men det finnes unntak for prinsippet om offentlig innsyn. Det er bl.a. gitt unntak for opplysninger som kan være av betydning i anskaffelsesforhandlinger “til valget av leverandør er gjort” (offentlighetsloven § 23). Det er trolig her sladdingen av den mye omtalte kvalitetssikringsrapporten KS2 for E-18 / E-39 Gartnerløkka - Kolsdalen er forankret. Sladdingen begynner på side 11 og fortsetter frem til og med side 20. Det fremgår av innholdsfortegnelsen (som ikke er sladdet) at dette avsnittet omhandler kontrakts-strategi. Sladdingen fortsetter på neste side frem til halvveis gjennom side 32. Her dreier det seg i henhold til innholdsfortegnelsen om kostnadsestimat og usikkerhetsanalyse. Av rapportens 63 sider (inklusiv forord, sammendrag og innholdsfortegnelse) er 21 sider sladdet, dvs. en tredjedel.
Det er uheldig når administrasjonen ... har separate møter med deler av bystyret, hvor også representanter for opposisjonen har vært invitert ... , men hvor andre deler av bystyret er utelatt.
Rent umiddelbart fremstår sladding av en tredjedel av en politisk sensitiv rapport som et brudd på prinsippet om offentlighet i forvaltningen. Hvis det ikke hadde vært for hva de sladdede sidene omhandler. Det dreier seg utvilsomt om forhandlingssensitiv informasjon, som potensielle anbydere ville kunne ha betydelig nytte av om opplysningene ble offentlig kjent. Å unnta disse sidene fra offentlig innsyn er derfor naturlig, og utvilsomt innenfor offentlighetslovens ramme nedlagt i §23.
Begrunnelse for sladdingen
Det oppsiktsvekkende her er altså ikke hva som er sladdet, men det politiske spetakkel sladdingen har utløst. Hvorfor ble det slik? Spetakkelet kan utvilsomt tolkes som en bekreftelse på at noe er galt i byens ledelse. For dette burde og kunne vært unngått hvis Samferdselsdepartementet hadde sendt et følgeskriv med saken som forklarte og begrunnet sladdingen. Hvis en slik forklaring ikke fulgte oversendelsen fra departementet, kunne jo byens administrative ledelse på egen hånd laget en slik utredning som sammen med saken ble forelagt bystyret. Og hvis administrasjonen selv på egen hånd ikke hadde tilstrekkelig realpolitisk forståelse for behovet til å forklare sladdingen, kunne byens ordfører steppet inn og bedt om det.
Lik tilgang til informasjon
Ordføreren er ordfører for alle, og administrasjonen er der for alle medlemmer av bystyret. Kommuneloven fastslår at bystyret er kommunens øverste organ. Det er derfor ikke slik at noen representanter har større rett enn andre til å bli orientert eller opplært. Det er uheldig når administrasjonen, under ordførerens ledelse, har separate møter med deler av bystyret, hvor også representanter for opposisjonen ble invitert (Renate Hægeland, gruppeleder Høyre), men hvor andre deler av bystyret ble utelatt. Noe annet ville det vært hvis det var gruppelederne for partiene som møttes for konsultasjoner. Men det var det ikke, og det bidrar selvsagt til spekulasjoner om at viktige avgjørelser fattes av en engere krets i lukkede fora.
Et annet forhold er tiden det tok fra KS2-vurderingen forelå til den ble fremlagt. Ni måneder er uvanlig lang tid, og mer enn tilstrekkelig til å forberede saken grundig for politisk behandling, hvis det da i det hele tatt var meningen at saken skulle behandles politisk. Den ble fremmet som en ren referatsak, og det var ikke invitert til realitetsbehandling. Det er muligens administrativt korrekt, men politisk klønete.
Sensitive saker
For man skal ha fulgt usedvanlig dårlig med hvis man ikke har fått med seg sakens sensitive natur. Denne saken, sammen med silomuseet og havneflyttingen, beredte grunnen for det politiske opprøret ved siste valg. Det var disse sakene som rystet hele det politiske landskapet, selv om noen mener at det var urent politisk trav som var utslagsgivende. Kanskje travet det noen politiske hester her og der uten fast tøyleføring. Men det var sakene som førte til bevegelser i velgermassene. Det burde det politiske miljøet forlengst ha forstått og akseptert !