• Argument

Vi er ikke pasifister

Kommentar 17.03.2022: I denne artikkelen kommenterer Lars Borgersrud, som har bakgrunn som historiker, den foranstående artikkel til Halvor Fjermeros om Russlands krigføring i Ukraina. Putin søker tilbake til tsar-tida, med slavisk-russisk dominans over øst-europeiske folk og grensene fra før første verdenskrig, mener Borgersrud.


Illustrasjon: Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj , foto Ukrainas presidentkontor


Av Lars Borgersrud, publisert 17.03.2022


Takk til Halvor Fjermeros for hans bidrag til å forstå krigen og hva den kan føre til. Han konkluderer med å være motstander av våpenhjelp til Ukraina fordi det kan føre til enda mer elendighet og brutalitet. Jeg har motforestillinger til det standpunktet, som kan oppfattes som pasifisme.


Jeg skal være den første til å advare mot historiske paralleller for å begrunne det. Ta eksempelet med Sjukov, som han med rette berømmer for innsatsen under verdenskrigen. Men general Sjukovs vita bør også inkludere det forslaget han kom med som sovjetisk generalstabssjef høsten 1939 om et sovjetisk forhåndsangrep mot Tyskland. Det ble heldigvis stoppet av Stalin. Hvis forslaget hadde blitt gjennomført, så ville det vært stor fare for at Chamberlain og Halifax hadde blitt skjøvet inn i armene til Hitler. Da ville Andre verdenskrig kunne startet som en tysk-britisk allianse mot Sovjet med globale konsekvenser. Sjukovs forslag fra 1939 er ikke helt uten gjenklang i vår tids russiske militære tradisjon, som vi har sett utfolde seg under angrepskrigene i Kaukasus, ikke minst Tsjetsjenia. Men også Afghanistan.


Etter mitt syn må vi forholde oss til Ukraina-krigen ut fra andre forhold enn NATO-ekspansjon, nazister i Azov-regimentet, Kinas nøytralitet m.m. At det er rivalisering mellom de imperialistiske stormaktene er vel ikke noe nytt. Det som bør være rettesnora i akkurat denne krigen er støtte til kampen mot russisk imperialisme, slik vi har gjort siden 1968.


Det er ikke noe radikalt eller progressivt over Putins maktelite. De søker tilbake til tsar-tida, med slavisk-russisk dominans over øst-europeiske folk og grensene fra før Første verdenskrig. Da kan det vel ikke spille noen rolle om Ukraina ikke er en gammel statsdannelse, som Putin hevder. Det som foregår er en militær angrepskrig mot et mindre land og en befolkning som forsvarer seg. Da bør vi støtte dem i det, også materielt, helt uavhengig av hva USA og NATO gjør. Men vi bør ikke gjøre det uten hensyn til Norges stilling, slik professor Cecilie Hellestveit påpeker, eller uansett omfang. Men M-72 bør være klart innafor. Vi bør heller ikke gjøre det fordi USA ber oss om det. Eller av hensyn til president Zelenskyj. Men vi bør gjøre det av hensyn til den ukrainske befolkningens militære og politiske kamp mot russisk imperialisme, - hvis man skulle være i tvil om den faktisk foregår.


Kjære dere som er i tvil om dette. Tenk gjennom hva det betyr å gå inn for et sterkt nasjonalt forsvar mot imperialisme, for internasjonal solidaritet og nasjonenes sjølråderett. Noen ganger får denne kampen en militær form enten vi vil eller ikke. Vi er ikke pasifister.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no