Strategiske refleksjoner
- Argument Agder
- for 4 døgn siden
- 4 min lesing
Synspunkt 30.01.2026: Verden er i endring der stormaktene etablerer en gjensidig forståelse av å ha egne interesse/innflytelses-sfærer i sine nære omgivelser. Det har følger for Norge og våre naboland.
Av Jacob Børresen, publisert 30.01.2026
En ny verdensordning, der stormaktene etablerer en samforstand når det gjelder retten til å holde seg med interesse/innflytelses-sfærer i sine nære utland, vil ha konsekvenser for Norge. NATO vil neppe bli lagt ned, men vil bli delvis tømt for relevans. Enstemmige vedtak om å iverksette artikkel 5 vil antakelig sitte langt inne. Som Putin mener at Grønland er et bilateralt anliggende mellom Danmark og USA, vil USA f. eks. kunne mene at Svalbard er et bilateralt forhold mellom Norge og Russland.
I en slik situasjon gjenoppstår de gamle geopolitiske realitetene som i sin tid gjorde at Sverige/Norge kunne holde seg utenfor de to krigene mellom Danmark og Preussen, at Norge og Sverige kunne forbli nøytrale under 1. verdenskrig, og at Norge, Sverige og Danmark kunne holde seg utenfor vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland. Svenske Rudolf Kjelléns (geopolitikkens far) "makttriangel" rundt Norden, med sidekantene Russland i øst, Tyskland i sør og Storbritannia i vest, som regulerte forholdet mellom de nordiske land og de respektive nordiske lands forhold til sidekantene, blir igjen relevant og får forklaringskraft. Men triangelet er nå blitt til et kvadrat, med Russland i øst, EU i sør, USA i vest og Kina i nord.
Årsaken til at Russland er en trussel mot Norge er derfor først og fremst at vi er allierte med Russlands fiende under den kalde krigen USA.
Russland og Norge har historisk aldri vært i krig. Med mulig unntak for Svalbard, finnes det ikke noe konfliktstoff mellom våre to land som, isolert sett, vil kunne føre til krig. Årsaken til at Russland er en trussel mot Norge er derfor først og fremst at vi er allierte med Russlands fiende under den kalde krigen USA. Og i den grad Washington og Moskva tilnærmer seg hverandre og etablerer samforstand om at Europa er Russlands anliggende mens Nord- og Sør-Amerika er USAs, så blir trusselen fra Russland mot Norge redusert, om ikke helt borte.
Det betyr ikke at det var galt av Norge å slutte seg til Atlanterhavspakten i 1949. Det var uttrykk for at Norge, i en krig mellom USA og Sovjetunionen, og på grunn av vår geografiske beliggenhet, uansett ville blitt trukket inn. Og politisk og kulturelt sto vi tross alt mye nærmere USA enn Sovjetunionen. Det ville dessuten føles mindre knugende for et lite land å være alliert med en stormakt på den andre siden av havet, enn med stormakt vi var nærmeste nabo med.
Geostrategisk er ikke Norden ett militært operasjonsområde. Da er Finland først og fremst nabo med Russland og del av Moskvas interessesfære. Sverige er først og fremst et Østersjøland, Norge en atlantisk stat og Danmark en utbulning på Tysklands nordkyst. Dette var situasjonen under Den kalde krigen. Konsekvensen var at Finland, i tilfelle krig mellom USA og Sovjetunionen, antakelig raskt ville bli besatt av Sovjetunionen, mens Sverige kunne forbli nøytralt, og Norge og Danmark, som medlemmer av NATO, ville befunnet seg i krig på USAs side.
Med Finlands og Sveriges inntreden i NATO ble Norden et geopolitisk operasjonsområde, men fortsatt ikke et enhetlig militært operasjonsområde. Unntaket er luftrommet over Norden, og Østersjøen, som med Polens og de baltiske lands tilslutning til Atlanterhavspakten, er blitt et NATO-innhav. Finland og Finnmark er nå et enhetlig operasjonsområde, mens resten av Norge og Sverige er bakre områder for mottak og videretransport av militære forsterkninger og etterforsyninger.
Det betyr at et nordisk forsvarsforbund, uten NATO, antakelig ikke vil være verd blekket avtalen er skrevet med.
Om NATO ikke lenger fungerer, og om Europa, sett fra Washington, er Russlands anliggende, da slår de geostrategiske realitetene i Norden inn på nytt. Om Finland, eller de baltiske land, skulle bli angrepet av Russland, og det ikke lenger foreligger noen traktatmessig forpliktelse for Sverige, Norge og Danmark til å involvere seg, vil de, som under Vinterkrigen høsten 1939, om de bare holder seg i ro, kunne unngå krig med Russland. Det betyr at et nordisk forsvarsforbund, uten NATO, antakelig ikke vil være verd blekket avtalen er skrevet med.
Men hva med de etiske og moralske forpliktelsene overfor våre nordiske brødre og søstre? Vel - i realpolitikkens og geopolitikkens verden trumfer sikkerhetsinteresser som regel etikk og moral. Det avgjørende i en slik situasjon vil antakelig være at de danske, svenske og norske regjeringenes primære oppgave er å trygge sine egne befolkningers sikkerhet og landenes territorielle integritet. Om de på noen måte kan unngå å bli trukket inn i krigen, vil det ikke være politisk grunnlag i noen av landene for å komme Finland til unnsetning militært. Det er denne mekanismen vi ser utfolde seg når det gjelder Vestens halvhjertede støtte til Ukraina.
Hva om Russland angrep Svalbard? Igjen, uten et virksomt NATO tror jeg at våre nordiske naboland ville sitte muse stille i båten, for å unngå å unødig bli trukket inn i en krig med Russland.
Dette er tanker ingen regjering åpent kan engasjere seg i, selv om jeg håper og tror at intens tankevirksomhet på bakrommet kretser om disse og liknende problemstillinger. Derimot er det ingen grunn til at ikke sivilsamfunnet, tenketanker og kompetente enkeltpersoner ikke åpent skal drøfte slike ting. Et åpent ordskifte om dette i fagmiljøene vil kunne bidra med verdifulle perspektiver og innsikter analytikerne i embetsverk og forsvarsledelse kan dra nytte av. Det er det åpne og liberale demokratiets store fortrinn.
Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker.
Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no
Kommentarer