top of page
  • Argument

Velgernes korte hukommelse

Kommentar 15.12.2022: Regjeringspartiene stuper på meningsmålingene og høyresiden går markant fram. Men reflekterer meningsmålingene velgernes egentlige vilje, eller er de mer et uttrykk for frustrasjon over galopperende energipriser, økende arbeidsledighet og høy inflasjon?


Illustrasjon: Statsminister Jonas Gahr Støre, foto Arbeiderpartiet

Av tidligere statssekretær Randi Øverland (Ap), publisert 15.12.2022


Ved valget i 2021 ble det valgt inn 100 stortingsrepresentanter fra «venstresiden», inkludert de grønne med 3 fra MDG, 28 fra sentrumspartiet SP og 8 representanter fra Rødt ytterst på venstresiden. Regner vi kun med AP, SV og SP er det et klart flertall på 89 av 169 representanter på Stortinget. Vi kaller det rød/grønt! Uansett burde dette etter min mening, være et bra utgangspunkt for å få igjennom en bedre fordeling og mindre privatisering, slik det fra disse partiene ble lovet i valgkampen. Alt dette fordi vi vet at forskjellene blant folk i Norge har økt kraftig de siste tiårene og privatiseringen har eskalert. Velgerne var klare i sitt valg og det bør tas på alvor.


Privatisering er ikke det samme som før. Tidligere forbant mange av oss privatisering med at private enkeltpersoner og/eller investorer etablerte et foretak og betalte investeringen og driften, riktig nok ofte sammen med banken. Gjennom mange år har nå Høyre klart å endre dette. Nå etablerer, driver og bestemmer de private eierne/investorene, men det offentlige betaler – hele eller store deler av driften. I tillegg blir det ofte lagt til rette for gunstige investeringer fra det offentlige. Slik har Høyre klart å «privatisere» bl.a. velferdsordninger, ikke minst utdannings- og helsetjenester. De private bestemmer og det offentlige betaler. Anbud og valgfrihet for brukerne er «gjennomgangsmelodien».


De mest velstående i landet vårt må betale mer i skatt, mens de med lavest inntekt kommer bedre ut

I disse dager drøftes og vedtas statsbudsjettet for 2023. AP, SP og SV har blitt enige. Etter det jeg har registrert har Regjeringen sammen med SV fått til et budsjett med en god fordelingsprofil. De mest velstående i landet vårt må betale mer i skatt, mens de med lavest inntekt kommer bedre ut. Disse tre partiene som utgjør et flertall, har gjort et iherdig forsøk på å realisere en tydelig forbedret fordeling.


Med eksplosiv økning i strømprisene i Sør-Norge, generelt høyere priser og krig i Ukraina, kan vi alle se at utfordringene er mange og dypgående. Selv om jeg ikke nødvendigvis er enig i håndteringen av alle disse utfordringene, er fordelingsprofilen etter min mening, bedre enn på lenge!


Mange av innbyggerne som er prioritert og vil få mer utbetalt i 2023, klager på at de får for lite. Milliardærene, inkludert «laksebaronene», direktørene i mange av EL-verkene og ikke minst alle direktørene i NHO, roper høyt og klager på skatte-forslagene. Ei uke står fattigdom i fokus hos Fredrik Solvang på Debatten, mens et par dager seinere klager de med de største milliard-overskuddene på at de må betale mer til fellesskapet. Selv de største produsentene innen laksenæringen klager når de fra 2023 må betale for å bruke kysten vår. De har tjent seg søkkrike uten tidligere å ha blitt pålagt grunnrenteskatt.


Det virker som om ingen tror, eller kommer på, at noen må betale for en bedre fordeling. Jeg tenker på hva den franske samfunnsøkonomen Thomas Piketty har sagt og skrevet. Han er kjent for sin forskning på hvordan fordeling av inntekt og formue har utviklet seg over tid. Han sier at også i Norge klarer de med mest penger, i større grad å tilpasse seg skattesystemet og betale mindre. «Det fører til tilbakegang for velferdsstaten og systemene vi har bygget det siste århundret. Det er alvorlig på lang sikt for det sosiale limet i samfunnet».


Regjeringen Solberg klarte å gi de rikeste 25 milliarder i skattelettelser på få år, «privatisere» offentlige tjenester og ny rekord i bruk av Oljefondet (Statens pensjonsfond utland). Det siste brukte de bl.a. for å redde private bedrifter under pandemien. Det var det sikkert noen gode grunner til, men det ville vært fullt mulig å lage støtte-ordninger og samtidig sikre seg mot at bedriftene brukte «støtte-pengene» til å betale utbytte til eierne. Men det var de ikke interessert i. Helt ubegripelig. Det var omtrent som å «kaste millioner» etter millionærer og milliardærer. Ei stor skam spør du meg. '


Nå har Høyre over 30 prosent oppslutning på gallupen, så spørsmålet er om vi har lært noe? Eller husker vi dårlig? Eller har folk rett og slett ombestemt seg med hensyn til bedre fordeling og mindre privatisering?


Willoch kastet kortene og overlot til Arbeiderpartiet å rydde opp

Jeg får det ikke til å stemme! Jeg tenker tilbake på da Gro Harlem Brundtland overtok som statsminister etter Kåre Willoch i 1986. Tidligere finansminister Gunnar Berge sier i sin bok og i intervjuer at «Den virkelig store tabben Willoch og Høyre gjorde, var å slippe kreditten løs uten å ha endret skattesystemet slik at det ville bli mindre gunstig å låne» og at «Opphevelsen av kredittreguleringene høsten 1984 ga en eksplosiv vekst i kredittilbudet.» Folk lånte og brukte penger. Privat-forbruk økte med 10 prosent, ikke 2,5 slik regjeringen Willoch hadde planlagt. Willoch kastet kortene og overlot til Arbeiderpartiet å rydde opp. Regjeringen Brundtland måtte ta mange tunge og upopulære tak. Rentene ble skyhøye etter Willoch sin «fest» og arbeidsledigheten steg faretruende. Men Gro ordnet opp og fikk renta og arbeidsledigheten kraftig ned.


Nå er det Støre og Vedum, sammen med SV, som rydder opp. Det er ikke enkelt når strømprisene varierer i hele landet til alle tider, prisene stiger, inflasjonen truer, rentene på vei opp og krigen herjer. Spørsmålet er om venstresiden i norsk politikk klarer å holde sammen, fremme de gode sakene og forklare hvorfor de gjør det de gjør! Det viktigste er at folk merker og forstår fordelingsprioriteringene.'

Erna Solberg holder seg i ro, mens eksstatsrådene hennes kaster seg over og kritiserer mange av sakene Støre-regjeringen kommer med. De har ikke andre forslag, og stemmer ofte sammen med regjeringen når alt kommer til alt.


Jeg lurer på om det virkelig er slik at over 30 prosent av velgerne ønsker Høyre tilbake i regjering? Har virkelig den politiske vinden snudd så fundamentalt på ett år? Eller er det fortsatt slik at et flertall av velgerne egentlig ønsker bedre fordeling og mindre privatisering?

Det blir spennende å følge utviklingen! Politikk er spennende, men ikke minst viktig! De første svarene får vi under neste års kommune- og fylkestingsvalg!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller sedn til post@argumentagder.no




bottom of page