Kronikk 11.08.2023: Spørsmålet om en reversering av kommunesammenslåingen av Søgne og Songdalen dreier seg ikke bare om hva som tjener de enkeltes interesser, men først og fremst et spørsmål om tillit, respekt og moral.
Av Vidar Ertzeid, publisert 11.08.2023
Nils Aarsæther, tidligere professor i samfunnsplanlegging, UiT, har ved flere anledninger belyst det moralske ansvaret politikerne har om at de det angår bør få si sin mening og bestemme. I de store og viktige sakene, både nasjonale og lokale.
Dette er selve grunnstammen i demokratiet vårt, og nedfelt i Grunnlovens § 46.
Vedtakene i Søgne og Songdalen
Søgne og Songdalen kommuner gjorde vedtak i 2016 om ikke å slå seg sammen med Kristiansand. Både kommunestyrevedtak og folkeavstemninger var tindrende klare.
Dermed ble både Grunnlovens «ånd» og «Frivillighetsprinsippet» av 1995 satt til side av Stortinget - med knappest mulig margin.
Store regionale eller nasjonale hensyn
Om Stortingets mulighet til å fatte et overordna vedtak om en kommunesammenslåing, sier Aarsæther:
«Som et klart inngrep i det kommunestyrene selv skulle bestemme, var det store regionale eller nasjonale hensyn som måtte stå på spill, og som gjorde det rimelig for Stortinget å se bort fra klare flertall blant folk og folkevalgte i Søgne og Songdalen, og dermed fatte et overordna vedtak".
Aarsæther mener at dette ikke var tilfelle i Kristiansand, eller at Søgne og Songdalens tjenesteproduksjon eller styringssett burde settes under administrasjon. Det er vel også en allmenn oppfatning blant folk flest.
Resultatet etter sammenslåingen
I dag, 3 1/2 år etter sammenslåingen, viser både økonomi og tjenesteproduksjon i Søgne og Songdalen at begge kommunene kunne vise til betydelig bedre resultater før sammenslåingen. Nærmest ukentlig avsløres det i dag at storkommunen tilsynelatende er uten økonomisk styring, og at man går en høyst usikker økonomisk og tjenestemessig fremtid i møte. Eksemplene er etter hvert mange, med mangel på penger til vedlikehold av boliger for byens vanskeligstilte, som det foreløpig siste.
Til tross for dette, har de største lokalpolitiske partier (Høyre, Ap, KrF) fra dag én motarbeidet mulighetene for oppløsning av storkommunen ved å nekte Søgne og Songdalen å få avholde en ny folkeavstemning. Dette også ved god hjelp av administrasjonen i storkommunen.
Nytt kommunevalg
Når det nå nærmer seg nytt kommunevalg, og fagre valgløfter nærmest kastes etter oss, må det derfor være grunn til å sette søkelyset på vår tillit og respekt til politikerne, og til deres moral overfor folket de er valgt til å være ombud for.
Å lytte til folkets ønsker er politikernes viktigste arbeidsredskap og rettesnor i deres politiske arbeid, For i det ligger politikkens vesen og lokaldemokratiets grunnleggende fundament. Det er folkets stemme som er lokaldemokratiet, og det er folkets ønsker i enkeltsaker som politikerne skal jobbe for.
For når to veldrevne kommuner får dårligere tjenesteytelser til en høyere kostnad i en sammenslått kommune, og sentrale politikere til tross for dette fortsetter sitt arbeid mot løsrivelse, virker det klart at politikerne mister tillit og respekt blant velgerne.
Politikkens moral
Moral er i følge Store norske leksikon "normene, verdiene og holdningene som avgjør hva som er rett og galt eller godt og dårlig». Forståelsen for hva folk mener om delingssaken burde derfor være mer enn tydelig for politikerne i følge denne forklaringen.
I over syv år nå, har flertallet av innbyggerne i Søgne og Songdalen først stemt nei til sammenslåing og så ja til oppløsning. Flere innbyggerundersøkelser har vist at flertallet av oppløsningstilhengerne er relativt stabilt.
For en politiker, uansett parti, kan ikke denne folkebevegelsen ha gått upåaktet hen. For når signalene er så tydelige som de er i denne saken, hvordan skal vi kunne stole på politikere som i andre saker lover gull og grønne skoger? Hvor er politikernes moralske kompass?
Grensen er nådd.
For oss i Søgne og Songdalen var livet både grønnere og bedre på vår side av bymuren.
Vi har i 3 1/2 år løftet blikkene våre og sett realismen i utviklingen. Formidlet den, og beskrevet den. Ikke på jakt etter det negative. Tvert i mot lett etter noe positivt.
Enkelte kaller storkommunens utvikling til det beste for fellesskapet. Man forsøker å skape et bilde av en fremtidig storhetstid for en storkommune som skal bygge robuste verdier. Fine ord og vendinger, men uten substans og virkelighetsorientering.
Vi kaller det som skjer og har skjedd en tilbakegang og en forringelse av kommunale tjenester.
Og det eneste vi så langt har funnet av positive ringvirkninger, er billigere utleieplasser i Solta båthavn.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no