KRONIKK 16/8 - 21: I en fersk artikkel i Internasjonal Politikk drøfter to skatteforskere Norges Banks holdning til bruken av skatteparadis i forbindelse med ansettelsen av Nicolai Tangen som sjef for Oljefondet. Artikkelen er en drepende kritikk av Norges Banks hvitvasking av skatteparadisene.
Illustrasjon: T. Vestaas
Av Øyvind Andresen, publisert 16/8 - 21
Professor Guttorm Scheldrup ved Norges Handelshøyskole og PhD-student i historie, Kristine Sævold ved Universitetet i Bergen, har sammen skrevet artikkelen «I sentralbankens blindsoner» i siste nummer av tidsskriftet Internasjonal Politikk - Skandinavisk tidskrift for internasjonale studier (nr 3 2021). Artikkelen går gjennom ansettelsesprosessen av Nicolai Tangen som oljefondsjef, og viser hvordan Norges Bank underveis i prosessen endret holdning til bruken av skatteparadis, til å være i strid med offisiell norsk politikk og bankens egne retningslinjer, uttrykt i et forventningsdokument om skatt og åpenhet i april 2017.
Artikkelen tar opp fire aspekter ved Norges Banks tilnærming til skatteparadiser: en snevrest mulig definisjon av skatteparadiser; en uklar holdning til aggressiv skatteplanlegging; en nedtoning av skatteparadisenes negative konsekvenser, og en snever tolkning av eget ansvar. Jeg skal her ta for meg noen hovedpunkter i artikkelen, men anbefaler alle å lese den i sin helhet.
Tangens bruk av skatteparadis
Nicolai Tangen bygde opp sin milliardformue ved hjelp av et vidtrekkende nettverk av skatteparadis. Artikkelforfatterne oppsummere det slik:
«Under ansettelsesprosessen fikk offentligheten gradvis et mer detaljert innsyn i Tangens investeringer. Sentralt var det London-baserte hedgefondet AKO Capital, der Tangen var styreleder og hovedaksjonær, bruken av truster for å oppnå skattemessige fordeler, en veldedig stiftelse, samt en seilbåt registrert i skatteparadis (se f. eks. Linderud et al., 2020; Solgård et al., 2020). Det fremkom av Panama-lekkasjen at Tangen brukte Mossack Fonseca, det sentrale advokatfirmaet i lekkasjene fra Panama, til å organisere driften av en privat seilbåt fra Isle of Man, mens mannskapet var registrert på De britiske jomfruøyene (E24, 2020). Tangen hadde også investeringer og selskaper i en nettverksstruktur dominert av land som Caymanøyene, De britiske jomfruøyene, Jersey, Guernsey, Isle of Man og Irland – stater som tradisjonelt har blitt omtalt som skatteparadiser. I tillegg hadde Tangen og hans partnere en uavklart skattesak med britiske skattemyndigheter som er blitt omtalt som en mulig aggressiv skattetilpasning via skatteparadiset Guernsey (Flydal et al., 2020a).»
Norges Banks styre og sentralbanksjef Øystein Olsen anså ikke Tangens omfattende bruk av tradisjonelle skatteparadiser som problematisk. Banken la vekt på at f. eks. Caymanøyene og Jersey var med i det som heter OECDs Global Forum («OECDs ‘Global Forum on Transparency and Exchange for Tax Purposes’»).
Scheldrup og Sævold skriver: «Jersey og Caymanøyene er trolig nevnt fordi Tangen hadde de fleste av sine investeringer i disse to jurisdiksjonene, og fordi Tangen selv i flere intervjuer har uttalt at disse statene er vanlige å bruke for fondsforvaltere. ... Ved siste evaluering i 2020 rangerte OECDs Global Forum Jersey på samme nivå som Norge, mens Caymanøyene var rangert på samme nivå som Danmark. Legger man vekt på denne rangeringen kan hovedstyret tolkes som om Caymanøyene og Jersey har like stor grad av åpenhet og innsyn som Norge og Danmark.»
Men Cayman og Jersey kan selvsagt ikke likestilles med Norge og Danmark når det gjelder finansielt hemmelighold. Å legge OECDs Global Forum til grunn betyr i praksis at Norges Bank eliminerer hele problemet med skatteparadis. Dette strider også mot alle internasjonale analyser av skatteparadis.
Financial Secrecy Index er verdens mest omfattende måling av finansielt hemmelighold og omfatter 133 land. Cayman Islands inntar her en lite ærefull førsteplass, etterfulgt av USA og Sveits. Jersey ligger på 16. plass, mens Norge og Danmark ligger på henholdsvis 71. og 97. plass. Også på en annen indeks (Corporate Tax Haven Network) scorer Caymanøyene høyt, og ligger på 2. plass etter De britiske jomfruøyene, mens Jersey er på 8. plass. Norge er ikke vurdert som relevant, mens Danmark ligger på 34. plass.
Kriminelle bruker skatteparadis
De to artikkelforfatterne viser til tidligere arbeid som Guttorm Scheldrup har gjort om skatteparadis, der han peker på hvordan skatteparadisene fremmer uansvarlig og kriminell atferd: «Hemmeligholdet senker kostnadene ved å være lovbryter og reduserer incitamentene brukerne av skatteparadisene har til å opptre ansvarlig. Et eksempel fra Schjelderups artikkel er illegalt fiske, som er anslått til å utgjøre ca. 30 prosent av verdens totale fiskefangster. Båtene som driver dette fisket er ifølge OECD registrert i stater assosiert med betegnelsen skatteparadis, og eierne er skjulte og kan vanskelig straffeforfølges. Det ulovlige fisket truer fiskebestander og matvaresikkerheten, ifølge Verdens matvareorganisasjon (Food and Agriculture Organization of the United Nations, 2010).»
Artikkelforfatterne viser til en offentlig utredning, NOU 2009: 19, som gir en rekke eksempler på skadevirkninger knyttet til hemmeligholdet i skatteparadiser: «... hemmeligholdet forbundet med skatteparadiser gjør det mulig å skjule hvem som er ansvarlig for en rekke lovbrudd (som forsikringssvindel bak Scandinavian Star-ulykken, korrupsjon i fattige land, menneskehandel, slaveri og underslag) – i tillegg til skatteunndragelse.»
Artikkelforfatternes konklusjon er Norges Bank plasserer seg «veldig tydelig i en forsvarsposisjon for skatteparadiser som er karakteristisk for et forretningsperspektiv som har dominert debatten om skatteparadiser de senere år».
Videre skriver de: «Samlet sett kan Norges Banks opptreden i forbindelse med ansettelsen fremstå delvis å være på kollisjonskurs med Stortinget og NBIMs forventningsdokument, samt Norges deltakelse og støtte til et omfattende internasjonalt arbeid på skatt og åpenhet»
(NBIM står for «Norges Bank Investment Management», som forvalter Oljefondet)
Scheldrup og Sævolds artikkel er et vitenskapelig arbeid skrevet i et akademisk språk, men kan ikke tolkes som annet enn en sviende kritikk av sentralbankens rettferdiggjøring av systemet med bruk av skatteparadiser. Artikkelen underbygger den kritikken som er retta mot ansettelsen av Tangen som oljefondsjef. Gjennom denne ansettelsen har Tangen fått med Norges Bank på å rettferdiggjøre og normalisere bruken av skatteparadis. Aggressiv skatteplanlegging er tydeligvis ikke noe problem for Norges Bank.
Kommentarer: Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no