Synspunkt 05.06.2023: SVs ja på siste landsmøte til norsk medlemskap i NATO er en krevende sak for et parti som i sin tid ble grunnlagt nettopp på motstand mot NATO.
Av Jacob Børresen, publisert 05.06.2023
På SVs landsmøte stemte 122 delegater for å stryke programpunktet om at partiet sier nei til NATO. Hele 90 delegater stemte mot strykningen, og mener dermed at SV fortsatt bør si nei til norsk medlemskap i NATO. Mindretallets syn målbæres i artikkelen "Løft blikket - SV" i Klassekampen 31. mai. Jeg mener at SV-ere som er kritisk til NATO har misforstått noen grunnleggende forhold.
Vestlig verdifellesskap
Ja, NATO er i utgangspunktet et vestlig verdifellesskap. Betydningen av "vestlig" er i denne sammenheng land som bygger på ideene og verdiene fra det antikke Hellas og Roma, katolsk kristendom, reformasjonen og opplysningstiden, demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet og kapitalisme. Det gjelder selv om realpolitiske hensyn av og til trumfer de vestlige verdiene, og gjør det maktpåliggende å akseptere medlemmer som Erdogans Tyrkia, oberstenes Hellas, Salazars Portugal og Orbans Ungarn. Kritikken av NATO, som går på at de vestlige verdiene alliansen bygger på og forsøker å fremme, ikke er universelle verdier er underlig, all den tid Norge er et vestlig land. Den er typisk for holdningene til deler av ytre venstre, som i møte med fremmede kulturer virker å skamme seg over vår egen vestlige kultur, og elsker å dyrke de negative sidene ved den i stedet for å være stolt av de positive sidene.
Uten USA er NATO ingenting
NATO er en forsvarsallianse. Det framgår entydig av Atlanterhavspakten. Men NATO er også et redskap for USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk og kilde til amerikansk makt og innflytelse i Europa. I etterkaldkrigstida, da det ikke forelå noen trussel mot de europeiske NATO-landenes territorielle integritet, gjorde det at de europeiske NATO-landene lot USA bruke alliansen til amerikanske operasjoner utenfor mandatområdet, i frykt for at det ellers ville miste interessen for NATO. Den gang het det "out of area or out of business", og uten USA er NATO ingen ting. Konfrontert med et aggressivt og uforutsigbart Russland, er Alliansen nå tilbake til kjerneoppgavene. At NATO truer alle som truer NATOs verdier med krig er i beste fall en gedigen overdrivelse.
Geopolitisk realisme
Det er riktig at medlemskapet i NATO kan føre Norge inn i kriger vi ellers kunne ha holdt oss utenfor. Det skyldes at Atlanterhavspaktens artikkel 5 fastslår at et angrep på ett NATO-land skal betraktes som et angrep på dem alle. Angriper Russland Finland, f. eks., slik det gjorde i 1939, er Norge automatisk i krig med Russland all den tid Finland nå er medlem i NATO. Vi kan altså ikke, slik som i 1939, sitte stille i båten og håpe på ikke å bli innblandet. Problemet er bare at så lenge den dominerende sjømakten USA er den dominerende landmakten Russlands hovedmotstander, vil Norge med vår beliggenhet i spenningsfeltet mellom de to, som kyststat til det militærstrategisk viktige Norskehavet, og som nærmeste nabo til Russlands vitale basekompleks på Kolahalvøya, uunngåelig bli trukket inn, dersom konkurransen mellom de to fører til krig mellom dem. Om Norge ikke hadde vært alliert med USA i NATO, ville vi ha vært dominert av Russland, og vært del av Russlands interessesfære, slik vi nå er dominert av USA og del av USAs interessesfære. Som småstat med en militærstrategisk og geopolitisk utsatt beliggenhet er det vår skjebne. Og ettersom vi verdimessig, kulturelt og politisk står USA mye nærmere enn Russland, er valget mellom de to opplagt. Alliansen med USA i NATO har gitt norske myndigheter en handlefrihet og en evne til å møte Russland på like fot i spørsmål av felles interesse vi ellers ikke ville ha hatt, og det har trygget oss mot å bli dominert av vår store nabo i øst.
Norsk ettergivenhet
Jeg er blant dem som mener at norske myndigheter etter den kalde krigen har gått for langt i å imøtekomme amerikanske ønsker og krav. I kombinasjon med at vi har bygget ned og nesten avviklet vårt eget militære forsvar, har det bidratt til å svekke norsk sikkerhet.
Jacob Børresen (f. 1943) er pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring. Han har bl. a vært militær stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), og var også militær sekretær for forsvarsminister Johan Jørgen Holst (Ap). Børresen har hatt en omfattende publikasjonsvirksomhet i norsk og internasjonal fagpresse om strategi og forsvars- og sikkerhetspolitikk, og har i tillegg utgitt flere hefter og bøker Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no