Gi folk håp!

Kommentar 02.12.2025: Synlig fattigdom svekker troen på fremtiden i Europas metropoler, og gir partier på ytterste høyre rand spillerom for å lansere sine visjoner om et annet samfunn.

Illustrasjon: KI-gaver til de fattige, av T. Vestaas

Av Bernt H. Utne, publisert 02.12.2025

Fremgangen for ytre høyrepartiene i Europa er oppsiktsvekkende. I så vel Frankrike som i Tyskland og Østerrike har disse partiene, som til dels har en antidemokratisk grunnholdning, for tiden vind i seilene, og vaker mellom 25 og 35 prosent i oppslutning. I noen områder, som for eksempel i Øst-Tyskland, kaprer ytre høyre rundt 40 prosent av stemmene.

Selv bor jeg deler av året i storbyen Frankfurt am Main midt i Tyskland, og ser hva som skjer rundt meg. Mens mange i Norge er opptatt av skatt og fordelingspolitikk er det få som bryr seg om det på det europeiske kontinent. Der dreier den politiske debatten seg om fremtidsperspektivene for de brede lag av befolkningen. I denne sammenheng er det de økende mengder av fattige, og de som sliter med å få endene til å møtes, som opptar mange i det politiske sentrum. Og det er der, i det politiske sentrum, at valg vinnes eller tapes. Det massene av velgere nå etterspør er håp om et bedre liv, eller i det minste å få beholde troen på at livet ikke blir dårligere.

Fattigdommen er altså synlig for alle som har øyne å se med, og vilje til å bruke dem.

Angsten for den sosiale og økonomiske nedgang har altså nådd store deler av Europas befolkning. Som frykter at de selv kan bli en del av den økende gruppen av fattige. Antall boligløse i Tyskland rundet nylig en million. Det er 1,2 % av befolkningen, og hele 50 000 tyskere bor nå på gaten. Mange av dem sloss om hver offentlige søppelkurv i håp om å finne en tomflaske eller en brukt ølboks som kan pantes. Og å stå i mot tiggerne i de mest trafikkerte kryss mens man venter på grønt lys er en prøvelse for svake sjeler. Fattigdommen er altså synlig for alle som har øyne å se med, og vilje til å bruke dem.

Frykten for den personlige undergang drives av flere forhold. Digitaliseringen har utslettet

Glansbildet falmer. Finansmetropolen Frankfurt am Main, foto Unsplash Free photo

titusenvis av kontorarbeidsplasser, hovedsakelig i de store byene. Færre jobber i sentrum reduserer kundegrunnlaget for handel. Det har følger for stormagasiner som må stenge dørene sammen med mindre butikker og kafeer. Resultatet er at bysentrum langsomt forsøples og dør. Dessuten har Covid 19-epidemien gitt varige endringer i arbeidsmønsteret med økt bruk av hjemmekontor. Det forsterker effekten av digitaliseringen, og bidrar til at enda færre besøker bysentra i ukedagene. I den travleste tiden på hverdager er det nå, i motsetning til i Kristiansand, overkommelige køer i sentrum av Frankfurt.

Det grønne skiftet sliter dessuten for tiden i motvind. Elektrifiseringen av bilparken går i Europa langsomt. Nye elektriske biler har mange ikke råd til, og det er bare de aller færreste som har mulighet for hjemmelading. Særlig i storbyene, der gateparkering er normalen, er det vanskelig å få den elektriske bilen til å passe inn. Selv om den tyske bilorganisasjonen ADAC melder om at hver femte nyregistrerte bil i Tyskland nå er elektrisk, blir bilfabrikkene ikke kvitt lagrene av usolgte biler. Sammen med høye energipriser som følge av Ukraina-krigen er hundretusener av tradisjonelle industriarbeidsplasser truet av nedleggelse.

Regjeringssjefen Friedrich Merz er avhengig av de unges stemmer for å få reformen godkjent, og saken kan derfor ende med tysk regjeringskrise.

Frustrasjonen har altså fått fotfeste. Når for eksempel den tyske regjeringen nå fremmer forslag om å øke pensjonsalderen for å stabilisere pensjonsordningen truer en gruppe på 18 konservative ungdomspolitikere fra regjeringskoalisjonen med å stemme mot pensjonsreformen. De protesterer nemlig mot at de yngre generasjoner må betale regningen for eldrebølgen. Regjeringssjefen Friedrich Merz er avhengig av de unges stemmer for å få reformen godkjent, og saken kan derfor ende med tysk regjeringskrise. Hva følgene av det kan bli vet ingen.

Når det moderate og ansvarlige politiske sentrum bare kan tilby velgerne hardere tider ligger Europa åpen for agitasjon fra ytre høyre. Som lover et nytt samfunn der den tradisjonelle kultur er enerådende, og der jobbene ikke blir nappet av innvandrere til lavere lønn.

Det eneste som kan motvirke denne agitasjonen er troverdige politiske løsninger som gir europeere håp for fremtiden. Det er for tiden mangelvare!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no