top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Sturmgeist's røtter - hans fortid og gjenoppstandelse


Argument Agder presenterer i to artikler aspekter ved sommerens meget aktuelle kunstner, Cornelius Jakhelln.


Den ene artikkelen, «Sturmgeist’s røtter», er skrevet av redaktør Bernt H. Utne, og omtaler ut fra offentlige og dokumenterbare kilder noe av bakgrunnen til Cornelius Jakhelln og hans kunstnernavn «Sturmgeist».


Den andre artikkelen, «Bannere over Markens», er skrevet av Tone Avenstroup. Hun er lyriker, oversetter og teaterkunstner bosatt i Berlin. Avenstroup har oversatt Jakhellns såkalte «flyvedikt» til tysk, og fått dem litterært analysert i Tyskland av fagfolk med innsikt i neo-nazistisk tankegods og retorikk. Jakhelln har bodd mange år i Tyskland, og hans aktive bruk av nazistiske symboler som hakekors under sommerens utstilling «Angel of Death» reiser berettigede spørsmål om de såkalte «flyvediktene» kan tolkes politisk. Konklusjonen er oppsiktsvekkende.


Faksimile fra anmeldelse i Klassekampen 10.des. 2011

Av Bernt H. Utne, publisert 19.8.20


Første gang Sturmgeist så dagens lys i Europa var i begynnelsen av juni 2002. I USA hadde han dukket opp en måned tidligere. Hans foreldre var det amerikanske IT-selskapet Dreamworks Interactive, som skapte den fiktive figuren Sturmgeist til sin utgave «Frontline» i serien om kampspillet «Medal of Honor». I det meget voldelige dataspillet, som er basert på filmserien «Band of Brothers» med handling fra felttoget i Europa 1944-45, dukker den fanatiske SS Haupsturmbannführer Baron og Friherre Ulbricht von Sturmgeist opp som livsfarlig nazimotstander. «Frontline» ble umiddelbart en suksess, og solgte i løpet av sommeren og høsten 2002 i hundretusener av eksemplarer i Europa. Totalt er opplaget i følge Wikipedia nå på over 2,5 millioner.


Et halvt år senere, senhøstes 2002, etablerer Cornelius Jakhelln sitt black-metal band og kaller det Sturmgeist. Ordet Sturmgeist, eller storm-ånden i norsk oversettelse, var før dette helt ukjent i Tyskland. For en tysker er derfor ordet uten mening, og vekker ingen assosiasjoner. Men for en amerikaner - dataspillet «Frontline» er jo utviklet i USA - passer navnet «Sturmgeist» perfekt til en nådeløs og fanatisk nazioffiser. Sturmgeist er et såpass spesielt ord at det er lite sannsynlig at Jakhelln har kommet på navnet til sitt black-metal band helt tilfeldig. Da er det mer trolig at Jakhelln har blitt fascinert av nazifiguren Sturmgeist ved å spille kampspillet «Frontline» sommeren og høsten 2002, og brukte dette navnet da bandet noe senere ble grunnlagt.

Da en ung gutt, Pekka-Eric Auvinen, i 2007 skjøt 9 personer, inklusiv seg selv, på en skole i det lille tettstedet Jokela, kalte han seg Sturmgeist 89. Auvinen var født i 1989. Enkelte tyske aviser ville ha det til at han var påvirket av Jakhelln og hans Sturmgeist, men SS Haupsturmbannführer Sturmgeist fra spillet «Frontline» passer bedre som forbilde for en slik massakre.

Samtidig med at utstillingen «Angel of Death» avsluttes, erklæres Cornelius Jakhelln, alias Sturmgeist, til «årets dikter» i Kristiansand. Hans såkalte «flyvedikt» henges opp i handlegaten Markens, ...

Den 25. juli 2011, tre dager etter massakren på Utøya, står Cornelius Jakhelln frem i reportasjen «Tar et oppgjør med terrorviruset» i Fædrelandsvennen, av journalist Torgeir Eikeland. I reportasjen hevder Jakhelln at det er viktig «å føle på sitt eget hat», og kjenne «på sin indre fascist». Da Espen Stueland i Klassekampen den 10. desember 2011 anmelder Jakhellns bok «Raseri, en hvitings forsøk på selvbiosofi», er konklusjonen nådeløs. I boka handler alle artiklene om forfatteren selv og hans rett til å dyrke «svartmetall, åsatru, wagnersk estetikk og lefling med nazismen, samt sprading i oppmerksomhetskrevende militærkostymer». Det mest positive med boken hevder Stueland, er at «forlagskonsulentens (Ivo de Figueiredo) innvendinger er tatt med som fortløpende fotnoter», og at «det er god dynamikk og temperatur i enkelte av fotnotene» ! «Men Jakhellns reaksjon etter å ha blitt korrigert i faktafeil er talende for forfatterens egenrådighet», skriver Stueland, og hevder at Jakhelln protesterer selv på fakta ! I et tilsvar til anmeldelsen i Klassekampen fire dager senere svarer Jakhelln at «Kritikk fra mette moralister gjør lite eller ingenting med raseriet som brenner videre der ute.»


Dette er noe av bakgrunnen til mannen som er en av fire forfattere til kronikken «Tre spørsmål til Øgrey Brandsdal», publisert i Fædrelandsvennen 4. desember 2019. Av disse fire har to vært utsatt for simpel trakassering og hetsing på Sørlandsnyhetene (SN), to har det ikke. En av dem som ikke er trakassert, og som til da heller ikke hadde vært nevnt på SN, er Cornelius Jakhelln. Hvorfor han, som SN ikke hadde utsatt for hets og trakassering, står som medforfatter av en kronikk som egentlig ikke har noe med ham å gjøre, er i utgangspunktet underlig.


Et halvt år senere faller imidlertid brikkene på plass, da han med kunstnernavnet "Sturmgeist" gjenoppstår med sin utstilling «Angel of Death» på Galleri Arteriet. «Angel of Death», eller dødsengelen på norsk, er et kjent navn fra musikk, film og litteratur. Men det er også det internasjonale kjente navnet på Josef Mengele, nazilegen som utførte bestialske eksperimenter i utryddelsesleiren Auschwitz. Ved bruk av naziinspirert symbolikk og retorikk synliggjør utstillingen raseri og hat mot SN, Demokratene og kronikkforfatternes felles fiende, Einar Øgrey Brandsdal. Under åpningen av utstillingen er de tre øvrige kronikkforfattere til stede, og kaster sammen med kjente navn fra lokalt kulturliv, politikk og næringsliv glans over forestillingen. Hyllingen av «Sturmgeist» og utstillingen «Angel of Death» er uforbeholden på sosiale medier fra kronikkforfatterne og deres støttespillere.


Samtidig med at utstillingen «Angel of Death» avsluttes, erklæres Cornelius Jakhelln, alias Sturmgeist, til «årets dikter» i Kristiansand. Hans såkalte «flyvedikt» henges opp i handlegaten Markens, det første av dem rett utenfor Øgrey Brandsdals butikk «Bli Vakker». Diktet fremstår på bannere i brungul farge med gotisk skrift typisk for Det tredje riket. Teksten og diktets mulige betydning har Tone Avenstroup analysert i en egen etterfølgende artikkel. Hennes konklusjon er oppsiktsvekkende.



Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

bottom of page