Kommentar 02.11.2021: Strømprisen har denne høsten steget til hittil ukjente nivåer i Norge. Det rammer i første rekke de grupper som sliter med å få endene til å møtes, og kommer på toppen av andre utgifter. Argument Agder har i en artikkelserie av revisor Aage P. Danielsen presentert hvordan prisen til sluttbrukeren oppstår. Hans gjennomgang viser at den dominerende prisfaktor er offentlige avgifter.
Strømkabler i Nord-Tyskland
Av Bernt H. Utne, publisert 02.11.2021
Betydningen av avgiftene
I en artikkelserie her på Argument Agder har revisor Aage Danielsen gjennomgått de mekanismer som bestemmer prisen vi alle betaler for strømmen. Hans gjennomgang viser at det først og fremst er en faktor som er med å driver prisen i været - de offentlige avgifter.
Dette er avgifter som blir prosentuelt lagt til på kraftprisen, og som dermed er drivere for økende energipriser. Hvis kraftprisen stiger øker også den pris du betaler i kroner og øre ved at merverdiavgiften øker prisen med 25 %. Hvis eksempelvis kraftprisen øker med ti øre pr. kWh stiger prisen du må betale med 12,5 øre. Men i tillegg kommer el-avgiften som også er belastet med merverdiavgift. Samlet utgjør denne avgiften 20,1 %, merverdiavgift inkludert. Og som om det ikke var nok kommer Enova-avgiften på toppen med 1,25 %, inklusive merverdiavgift. På særavgiftene er det altså avgift på avgiften.
Agder Energi oppgir at offentlige avgifter knyttet til strømprisen utgjør 43,2 %. Dette skyldes nok at det er enkelte unntaksbestemmelser innenfor sluttbrukermarkedet. Men egentlig er tallet for vanlige forbrukere noe høyere.
Og mens industri og næringsliv kan trekke fra merverdiavgift på varer og tjenester man har kjøpt må merverdiavgiften for private husholdninger betales i sin helhet. Systemet med merverdiavgift har således prinsipielt større betydning for private husholdninger enn for næringslivet, og øker sammen med andre avgifter forskjellene i samfunnet. Nærmere halvparten av strømprisen du betaler er altså avgifter i en eller annen form.
Stat og kommune tjener på høye kraftpriser
Gjennomgangen til revisor Aage Danielsen viser også at eierne av kraftverkene naturlig nok har en økonomisk interesse av høyest mulig kraftpris. Høyere pris gir større overskudd for kraftverkene med høyere skatt til stat og kommune. Stat og kommunene får derfor gode inntekter ved høyere energipriser. Men høye energipriser kommer også eierne av kraftverkene til gode, og hvem er det? Ja, det er altså den samme stat og kommunene. Vi har altså fått et prisregime som belønner statlige - og kommunale myndigheter når strømprisen stiger, og som for mange kraftkommuner fungerer som en ekstra skatteinntekt til fri benyttelse.
Kraftprisen som spekulasjonsobjekt
Mange kritikere av dagens system har fokusert på spørsmålet om elektrisk kraft er en egnet "vare" for omsetning på en kraftbørs. Danielsens gjennomgang viser at gjennomsnittlig prispåslag for omsetting av kraften er 17 %, og overskuddet etter alle kostnader utgjør ca 6 %. Altså ikke all verden, og ikke dominerende for dagens høye kraftpriser. Men er spørsmålet om omsetting av energien på en kraftbørs bare av økonomiske karakter? Ikke nødvendigvis. For de fleste er det naturlig at den som sår også er den som høster. Strømabonnentene er de som gjennom mange år har betalt for kraftverkene, og er derfor de som har "sådd". Er det da naturlig og greit at kraftmeglere, som ikke selv har bidratt til kraftproduksjonen, kan høste gevinst ved å spekulere på kraftprisen? For sluttbrukeren blir påslaget for salgsleddet ikke noe annet enn en kostnad som må betales i tillegg til alle avgiftene.
Kraftkabler til utlandet
Mange er også opptatt av kraftkablene til utlandet, og effekten disse har på strømprisen i Norge. At de har en effekt er utvilsomt riktig. Men størrelsen er ikke så lett å fastsette. I en kronikk om energisituasjonen i Tyskland og norske strømpriser 29.10.2021 har vi presentert den svært langsomme utbygging av energinettverket i Tyskland. Som her i Norge møter utbyggingen også der betydelig lokal motstand, og det er ikke sannsynlig at nettet er ferdig utbygget før tidligst i 2030. Hvis Tyskland gjør alvor av planene om utsjalting av atomkraften i 2023 sammen med forsert nedlegging av kullkraftverkene truer en energikrise Europas største og viktigste økonomi. Det kan få stor betydning for kraftprisen for norsk utslippsfri energi levert via kraftkablene.
Kraften som "pengemaskin"
Den elektriske kraften vi nå alle er så avhengige av kommer fra nedbøren som faller i kraftkommunene. For disse er dette en "pengemaskin" som betales av abonnentene i de store befolkningssentrene. Det er derfor klokt at forvalterne av denne "pengemaskinen" tar hensyn til forbrukerne i sentrale strøk, som i hovedsak er de som har betalt for gildet. Og som den viktigste forvalteren av "pengemaskinen" bør Staten nå tenke nøye gjennom hvilken effekt avgiftsregimet har for vanlige innbyggere. Særlig de deler av befolkningen som sliter med å få endene til å møtes.
Nasjonalt ansvar
Skatte - og avgiftspolitikken er og blir et nasjonalt ansvar som ikke er underlagt EU/EØS-avtalen. Når nærmere halvparten av kraftprisen skyldes avgifter som norske myndigheter selv har full kontroll over blir det feil å skylde ensidig på kraftkablene til utlandet som årsak til de høye kraftprisene.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no