KOMMENTAR 8.10.2021: Demokratiet i USA er under press. Vil et autoritært styrt USA samtidig kunne være leder for en liberal verdensorden? Og hvis USA slår inn på en autoritær linje, kan nordisk militært samarbeid være et alternativ til NATO? Artikkelforfatteren drøfter her noen aktuelle sikkerhetspolitiske problemstillinger.
Av Jacob Børresen, publisert 08.10.2021
Mange av dagens sikkerhetspolitiske spådommer går ut på at USAs nederlag i Afghanistan markerer slutten på den USA-styrte liberale verdensorden. Jeg er ikke så sikker på det. Men om det skulle gå troll i ord, kan det være at årsaken like gjerne kan søkes internt i USA som i Kina, Russland eller andre autokratier.
For det første: Er demokratiet i USA under press, og vil et autoritært styrt USA samtidig kunne være leder for en liberal verdensorden? Vi så glimt av hva det eventuelt ville innebære gjennom Trumps beundring for «sterke menn» som Putin, Nord-Koreas Kim Jong-un, eller Brasils Bolsonaro.
For det andre: Har USAs kamp for multilateralisme, frihandel osv. virkelig vært ideologisk styrt, eller har det vært fordi en liberal verdensorden har tjent USAs økonomiske og sikkerhetspolitiske interesser? Det tette samarbeidet med Saudi-Arabia og den tiltagende militariseringen av USAs utenrikspolitikk tyder på det siste.
Om et av de nordiske land skulle bli angrepet, vil de andre kunne holde seg utenfor krigen ved å sitte stille i båten.
Hva blir i så fall konsekvensen for NATO? Nå kan det innvendes at NATO i perioder har levd godt med illiberale medlemsland som Salazars Portugal, oberstenes Hellas og et stadig mer autoritært Tyrkia, hvis verdier og praksis lå og ligger milevis fra Atlanterhavspaktens idealer om folkestyre, individets frihet og rettsstaten. Men hva om USA som alliansens viktigste medlemsland, uten hvilken alliansen i realiteten ikke er noe verdt, slår inn på en autoritær linje ? Vil NATO kunne overleve det? Og hva blir konsekvensen for Europas sikkerhet om NATO blir borte, eller opphører å eksistere som en relevant og troverdig sikkerhetspolitisk aktør?
Det blir, med en viss rett, sagt at om man er redd for at man ikke kommer til å like svaret, skal man ikke spørre. Jeg spør likevel. Noen mener at svaret er økt nordisk samarbeid. Jeg har ikke noe i mot nordisk forsvarssamarbeid per se. Det er mye å hente på materiellsamarbeid, på samarbeid om etterretning og om overvåking av luftrommet, samvirke om trening og øvelser osv. Jeg er imidlertid redd for er at det skal bli en sovepute og et påskudd for ikke å satse tilstrekkelig på et troverdig norsk forsvar.
Finland er først og fremst nabo til Russland, Sverige er et Østersjøland, Norge er et atlantisk land, og Danmark bare en utbuling på Tysklands nordkyst.
Det er dessuten klare geostrategiske faktorer som vil bidra til at et nordisk operativt forsvarssamarbeid, med garantier om gjensidig støtte, vil gå i oppløsning idet det blir satt under press. Et angrep på Finland vil ikke gjør det nødvendig samtidig å angripe Norge og Sverige, et angrep på Sverige behøver ikke inkludere et angrep på Norge og Finland, og et angrep på Norge behøver ikke å inkludere angrep på Finland og Sverige. Det innebærer at om et av de nordiske land skulle bli angrepet, vil de andre kunne holde seg utenfor krigen ved å sitte stille i båten.
Det var akkurat det som hendte da Sovjetunionen angrep Finland i 1939, og da Tyskland angrep Norge og Danmark i 1940. Det er også årsaken til at slike gjensidige sikkerhetsgarantier mellom de nordiske land aldri vil bli gitt. Litt tabloid er forklaringen på dette at Finland først og fremst er nabo til Russland, Sverige er et Østersjøland, Norge er et atlantisk land, og Danmark bare en utbuling på Tysklands nordkyst. De nordiske landene har forskjellige sikkerhetspolitiske prioriteringer.
Jeg hører for øvrig ikke til de som er imot et tettere nordisk forsvarssamarbeid av frykt for at det vil kunne svekke den transatlantiske forbindelsen til USA.
Jacob Børresen er pensjonert offiser med lang internasjonal erfaring, og er en aktiv samfunnsdebattant med fokus på sikkerhetspolitikk. Han er kommunestyremedlem i Horten for Ap.
Kommentarer: Gå til vår Facebookside, eller send til post@argumentagder.no