Vendepunkt 17. oktober

Synspunkt 20.10.2026: 800 000 fredelige demonstranter kan ikke viskes vekk.

Opptøyer Paris 17.oktober 2026, foto Wikipedia english Paris riots

Av Halvor Fjermeros, publisert 20.10.2026

President Emmanuel Macron truet i sin tale søndag kveld om å forby "visse typer demonstrasjoner" etter at politiet ble tatt på senga av alliansen mellom Gule vester og skoleelever, omdøpt til "Unge vester" lørdag. Macron har ingenting forstått av opprøret mot sin egen politikk, sier lederen av landsorganisasjonen CGT. Macron forsøker å få Jean-Luc Mélenchon, leder for venstrerørsla LFI, til å "ta avstand fra vold" blant opprørerne.

Er det noe som er sikkert som amen i kjerka, så er det at de såkalte autonome, svartkledte og balaklava-innhyllede "yrkesdemonstrantene" samles i hopetall for å lage bråk og slåss med politiet når det mobiliseres til store markeringer i Frankrike. Jeg har vært vitne til atskillige demonstrasjoner både på Champs Elysee og i andre gater og plasser i Paris der de svarte har gått berserk og satt fyr på alt som kan brenne. Dette blir alltid brukt som en avledningsmanøver i et forsøk fra myndighetene på å unnlate å forholde seg til sakene det demonstreres mot. Det gjaldt under De gule vestenes årelange aksjoner i 2019-2020, så vel som de voldsomme protestene mot den nye pensjonsreformen som president Macrons regjering til slutt tvang gjennom med et dekret ved hjelp av unntaksparagrafen 49.3 i den franske grunnloven i 2023.

Elevene har lenge ropt om forfall og lærermangel på de videregående skolene. Nå er dette koblet sammen med økte drivstoffpriser og kraftig svekket kjøpekraft.

Nå har desperasjonen grepet den franske presidenten og hans regjering etter at politiet ble tatt fullstendig på senga over frammøtet og styrken i lørdagens demonstrasjoner. Det som innenriksministeren hadde forhåndsannonsert til 150 000 demonstranter i hele Frankrike, skulle bli mer enn fem ganger så mange. Det var 800 000 i følge det landsdekkende fagforbundet CGT som var en av arrangørene, mens Innenriksdepartementet som alltid deltar i tallkrigen om hvor store styrker som er mobilisert, måtte innrømme at det var så mange som minst 550 000. Det er et imponerende tall og en illevarslende oppslutning rundt den nye alliansen der De gule vestene igjen har våknet til liv. De tilsluttet seg gymnaselevenes protest som nå har vart i mer enn en måned, og i den nye enhetsfronten, der også fagbevegelsen og klimaforkjemperne er med, er det fokus på den stadige forverringa av levestandard i dyrtida som vanlige franskmenn opplever i stigende grad. Elevene har lenge ropt om forfall og lærermangel på de videregående skolene. Nå er dette koblet sammen med økte drivstoffpriser og kraftig svekket kjøpekraft.

Det har blitt til en fransk kruttønne. President Emmanuel Macron var derfor tvunget til å forsøke å dempe gemyttene med en tale til folket søndag kveld.

Macrons "tomme tale"

Presidentens TV-opptreden ble umiddelbart av representanter for De gule vestene karakterisert som "Macrons tomme tale". De benyttet anledningen til å be om et nytt møte med regjeringa ved å minne om at de var blitt lovet et møte med landets øverste myndighet i 2020, et løfte som var blitt brutt.

-Macron er fullstendig ute av stand til å forstå hva som skjer i landet, sa landsorganisasjonen CGTs generalsekretær Sophie Binet til AFP etter presidentens opptreden søndag.

-Problemet med talen hans denne kvelden er at han ikke kommer med noen konkrete kunngjøringer som svar på mobiliseringen av unge mennesker, de høye levekostnadene, nedgangen i offentlige tjenester og økningen i oppsigelser, som hadde oppfordret til deltakelse i demonstrasjonene 17. oktober, sa Binet.

Manuel Bompard, koordinator for venstrebevegelsen La France insoumise (LFI), kritiserte også Macrons tale som svar på demonstrasjonene og volden 17. oktober, og anså det som "absolutt uansvarlig å snakke" uten et konkret svar på kravene fra den sosiale bevegelsen.

-Veien ut av krisa må være politisk. Regjeringen må svare på kravene angående høye levekostnader og ungdomskostnader, la han til på X. Han oppfordret også til å investere ytterligere 10 milliarder euro i utdanning, fryse prisene og øke minstelønna, sa LFI-talsmannen ifølge avisa Le Monde.

Dermed serverer Macron ballen til Le Pen som ønsker å framstå som den kommende lov-og-orden-presidenten som til og med fester sin lit til "en sterk og bestemt stat".

Spiller rett i hendene på Le Pen

I stedet for å forholde seg til det sosiale opprøret og de høyst berettigede krav som stilles til økt levestandard og bedre skolebudsjetter brukte presidenten talen til å snakke om straff og disiplin. I en kort setning sa han at prefektene, dvs de øverste myndigheter i fylker og byer, vil måtte kunne "gå så langt som å forby visse samlinger når det er nødvendig." Med andre ord: Det er en oppfordring til å forby demonstrasjoner. Dette undergraver hans egne ord om at "det er legitimt å demonstrere." Og det spiller rett i hendene på ytre høyre-partiet Nasjonal samling og deres presidentkandidat Marine Le Pen. Hun var raskt ute med å kritisere sin motpart på venstresida, Jean-Luc Mélenchon fra LFI for hans støtte til demonstrantene. Dermed serverer Macron ballen til Le Pen som ønsker å framstå som den kommende lov-og-orden-presidenten som til og med fester sin lit til "en sterk og bestemt stat".

At også Macron hadde Mélenchon som målskive i talen gikk klart fram da han fordømte de som "forteller at det viktigste er å gå ut i gatene […] og bare har ett mål: å skade republikken". Mélenchon har de siste ukene seilt opp som den tydeligste motkandidaten til Marine Le Pen i første valgomgang i det kommende presidentvalget. Det foregår i to omganger der den første valgomgangen avgjør hvilke to kandidater som skal til "finalen". Meningsmålingene tyder på at Mélenchon ligger best an til å nå andre valgomgang. Med søndagens tale fra Macron har han signalisert hvem han fortrekker "av to onder".

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no