• Argument

Putins dag

Poesi 11.03.2022: I dette diktet beskriver Terje Dragseth dagsforløpet til den russiske presidenten.


Illustrasjon: T Vestaas


Av Terje Dragseth, publisert 11.03.2022


Det knirker i senga det banker på døra det lysner bak gardinet han har våket på det ene øyet er blindet på det tredje

han har vært drømmeløs som en sort boks

i en sort boks det er støv i vinduskarmen søt russisk te har han tenkt på blodtrykket fargen på sokkene har han en søster det er dokumenter som signeres det er et svar som avgis det er en ordre som forblir hemmelig

inntil den ikke lenger er hemmelig

han pisser i toalettet han holder i sin slappe kuk han vasker hender ser et ansikt i speilet et ansikt

i speilet

han tenker på bjørnejakt det er smak i munnen som fra Størrogn det er en trekning ved munnviken det er sus som av vind i øret han tenker på noe uhyggelig men fortrenger skrekken

med en smertestillende tablett han hører sin stemme gjalle og ler vagt han hører sitt eget spytt og svelger modig

det er lamper som alltid står tent i det hvite og røde

rommet det er vaktene som aldri lukker øynene det er et øyeblikk av ereksjon en dagdrøm om en kvinne han tenker på hjernegift og virkningen av hjernegift han spiser stekt fisk hentet inn fra markedet han klør seg på albuen og hikster ukontrollert

det er all den overbærende vennligheten det er elektrisiteten i mikrofonen og skandalen i

intervjuet det er slipset og nakken og knitrende irritasjoner som fra

plastposer han er alene et kort sekund før han reiser seg i giv akt for de døde soldater på slagmarken i Ukraina han tar en risiko og går ned trappen i palasset han tar ingen risiko og ringer sin livvakt som lukter av

sigarettrøyk det er en erindring i hånden

det er minnet om et kjølig eple i hånden det er ansiktene han betrakter så nøyaktig som mulig det er løgnene han parerer og sender videre i systemet

inntil de går i metaforisk oppløsning

han tenker på sin datter og hvordan de skal få til å

endelig møtes han tenker på Finskebukta og fotballaget Chelsea han tenker på korn og

svimlende lukten av bensin fra limousin det er folk som kommer og folk som går uten

handling uten innhold det er bevegelser stille og smidige som ål i vann det er et åndedrett som opphører

han innvilger et skeivt smil han oppretter en ubalanse

han slipper ut en setning som blir hengende i lufta han har klippet sine negler og

har han silke innerst eller er det ull han er trett og uopplagt mens han sitter står går

eller sover om ettermiddagen

som i et mareritt uten ende det er natt og det er dag og natt mot neste morgen

hvor skoene knirker det er den samme uniformerte mann som kommer inn

soveromsdøren med en agenda lik applaus fra Den røde plass det er krigen som døden som døden som krigen han har et utslett på baken han eier ingenting han eier alt han peker på

akkurat der og da og forutser virkeligheten som om det var et spill det er mannen som sover alene det er mannen som ligger på rygg lik et kors det er mannen som lever som om ingenting var hendt



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no