• Argument

Politikerne / helsemyndighetene har sviktet befolkningen


KRONIKK 21.12.21: Det er nesten ikke til å tro at intensivkapasiteten ikke har blitt økt under pandemien. Når samfunnet nå igjen stenges ned skyldes det i større grad politisk unnfallenhet og handlingslammmelse enn selve pandemien.



Foto: Piron Guillaume, Unsplash

Av Per M. Mathisen, publisert 21.12.21


Norge har i dag 278 intensivsenger i drift. Det er nøyaktig samme antall som vi hadde da pandemien startet, og mindre enn i mange andre vesteuropeiske land, i forhold til folketallet. Pr. i dag (17.12.21) benyttes 118 av disse sengene til korona-pasienter, hvorav 70 får respiratorbehandling. Korona-pasientene okkuperer med andre ord mer enn fire av ti av tilgjengelige intensivsenger. Det forstår vi er kritisk i forhold til andre pasientgrupper som også trenger intensivbehandling. Jonas Gahr Støre understreker at intensivkapasiteten er hovedårsaken til at landet stenges ned igjen.


Hvorfor har man ikke gjort alt som er mulig og snudd hver sten for å øke kapasiteten på landets intensivavdelinger?


For å bemanne en intensivseng trengs gjennnomsnittlig 1,3 - 1,5 intensivsykepleiere, avhengig av alvorlighetsgrad og kompleksitet. Det betyr 4-5 sykepleiere per døgn, eller 6-7 årsverk. Jobben som intensivsykepleier er krevende, og det er relativt høyt frafall. I følge fagbladet Sykepleien er det ca. 700 intensivsykepleiere som har forlatt yrket. Opplæringstiden for en intensivsykepleier er minimum to år utover grunnutdanningen som sykepleier. Denne tiden har vi ikke.


Avdelingsoverlege ved intensivavdelingen på Rikshospitalet og leder i Norsk anestesiologisk forening, Jon Henrik Laake, var i Dagsnytt 18 tirsdag 14.12 oppgitt over at det ikke er blitt tatt grep for å øke intensivkapasiteten. Det har vært påpekt i mange år, sa han, men problemet har toppet seg under pandemien. Anestesilege og professor ved NTNU, Sven Erik Gisvold, kom i en artikkel i Legetidsskriftet i mars 2020 også med kraftig kritikk av myndighetenes manglende satsing på intensivplasser. «Politikere og byråkrater har utvist en deprimerende mangel på framsyn og realisme


Som vi tidligere har skrevet om i Argument Agder har sykehusene vært drevet etter forretningsmessige prinsipper etter foretaksreformen i 2001. Intensivplasser er dyre i drift, og sykehusenes intensivkapasitet har blitt skåret ned til et minimum. Beredskap gir ingen inntjening. Norske sykehus har overhodet ikke vært forberedt på å håndtere den krisen som vi nå er inne i.


Man kan forstå at myndighetene stengte ned samfunnet da pandemien brøt ut, for ikke å overbelaste intensivavdelingene. Nå har det imidlertid gått snart to år, og ingenting er gjort for å øke intensivkapasiteten. Helsedirektøren snakker om at det tar mange år å utdanne en intensivsykepleier. Men hva med dem som har forlatt yrket ? Har man forsøkt å rekruttere dem tilbake, med f.eks. gunstige økonomisk vilkår og arbeidsavtaler ? I et oppslag på NRK nylig kom det fram at Helse Sør-Øst i en rapport i 2020 mente at de relativt raskt kunne øke intensivkapasiteten til 700 intensivsenger ! Men det kom aldri noe «Go !» fra politikerne.


Under overskriften «Norges krisehåndtering står til stryk» skriver Stig O. Johannessen, professor ved Nord universitet og forsker i kriseledelse i Aftenposten 17.12.21: «I pandemien har staten hatt alle muligheter til å forsterke helsevesenet med ekstraordinære lønnsstimuli, fysiske ressurser, rekruttering og hasteopplæring. Ingenting er blitt gjort. ... vi har et av de minst robuste helsevesenene i Europa. Løsningen ble nok en gang å inndra folks friheter. Det er vitnesbyrd om at norske politikere kun er konsekvent i én ting: å svikte befolkningen i det som er aller viktigst


Nå bli de uvaksinerte gjort til syndebukker for myndighetenes unnfallenhet. Sinnet burde heller rettes mot den forrige politiske ledelse og Helsedirektoratet. Og foretaksmodellen for sykehus, som har ført til betydelig svekket kriseberedskap.



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no