• Argument

Partiet uten talenter?

Analyse 20.10.2021: Heller ikke denne gang fant Norges nye Ap-ledede regjering plass til en sørlending rundt kongens bord. Det er oppsiktsvekkende, og bærer bud om at Arbeiderpartiet i Agder sliter med å dyrke frem gode politiske talenter egnet for regjeringsoppdrag.

Illustrasjon: T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 20.10.2021


Den nye statsrådslisten er klar. Ingen fra Agder har fått plass rundt kongens bord. Til manges overraskelse og til noens ergrelse. Men for Fædrelandsvennens politiske redaktør, Vidar Udjus, er det skadefryden som er vanskeligst å skjule. I en artikkel 14. oktober mener han at fraværet av Ap-statsråder fra Agder de siste 56 årene er flaut for partiet. I artikkelen teller Udjus alle Ap-statsråder siden Jens Haugland fra Bjelland gikk av sammen med resten av Gerhardsen-regjeringen i 1965. Av i alt 209 Ap-statsråder siden den gang finner Udjus ingen fra Agder. Bortsett fra Grete Faremo da. Men hun teller ikke, selv om hun er oppvokst på Byglandsfjord. Hun presterte nemlig i ung alder å gjøre østlending av seg, og representerte Oslo på Stortinget. Det holder ikke mener Udjus!


Hva skyldes talenttørken? Spørsmålet er betimelig, sågar meget betimelig. For politisk redaktør Vidar Udjus har selvsagt rett når han påpeker urimeligheten i at Agder de siste 56 år ikke har hatt en eneste Ap-statsråd. Arbeiderpartiet ønsker å være et parti for hele folket der "alle skal med". Befolkningens andel på Agder i forhold til Norge utgjør i overkant av 5 %. Med 209 Ap-statsråder siden Gerhardsenepokens slutt skulle det tilsi hele ti statsråder fra Agder om landsdelen hadde fått en andel tilsvarende befolkningsgrunnlaget. Nå vil det selvsagt være individuelle forskjeller. Men her er det et stort utvalg med en så langvarig og betydelig underrepresentasjon at det er vanskelig å forklare at Ap for Agder mener alvor med at "alle skal med".

"Å erstatte Mette er det faktisk ingen som kan gjøre i øyeblikket"

Da er det i det minste en mager trøst at Arbeiderpartiets gruppeleder i bystyret, Mette Gundersen, er utnevnt til statssekretær. Hun har lang politisk erfaring, har vært medlem av partiets sentralstyre og har også tidligere vært statssekretær. Men nå er visst også utnevnelsen av Gundersen et problem. I alle fall hvis man skal tro leder av Kristiansand Arbeiderparti, Helge Stapnes. I en uttalelse til Fædrelandsvennen 16. oktober hevder han at "for å være helt ærlig. Å erstatte Mette er det faktisk ingen som kan gjøre i øyeblikket". Av bystyrets 12 Ap-medlemmer utenom ordfører Skisland er det altså ingen som etter partilederens mening kan overta som gruppeleder. Mandag 18. oktober kunne imidlertid FvN melde at Kennet Mørk etter anbefaling av ordfører Skisland blir ny gruppeleder for Arbeiderpartiet. Skisland la i sin anbefaling vekt på at Mørk er "flink med folk, god til å bygge relasjoner og få tillit." Men uttalelsen til partileder Stapnes i forkant av valget av Mørk til ny gruppeleder er oppsiktsvekkende, og kan neppe virke oppmuntrende for de Ap-spirer som måtte ha politiske ambisjoner.


Når det er utfordrende å erstatte en gruppeleder i bystyret i Kristiansand må det på Sørlandet stå virkelig dårlig til med partiet som tidligere ble betegnet som selveste "ørnen" i det norske partilandskapet. Etablering av den nye storkommunen betydde at lokallagene ble nedlagt i Songdalen og Søgne. Og med sentraliseringen minsket mulighetene for å fange opp nye talenter, særlig i kommunens ytterkanter. Det er langt fra Finsland til partilagsmøte i Kristiansand. Som regel kommer bare en håndfull "helfrelste" på lokallagsmøtene, og med sviktende rekruttering utvikles fort en kultur hvor noen få i en liten krets dyrker hverandre.

Politiske talenter må bygges opp fra bunnen av, og de må gis ansvar for å vokse med nye oppgaver.

Arbeiderpartiets bystyregruppe inneholder flere profilerte navn, og har også yngre medlemmer som man må anta har ønske om større og mer krevende arbeidsoppgaver. Men for at disse skal ha lyst til å prøve seg må de få følelsen av at de er ønsket, og de må gis tillit og tro på at de kan mestre oppgaven. Politiske talenter må bygges opp fra bunnen av, og de må gis ansvar for å vokse med nye oppgaver.

Politikere skal være ambisiøse, for uten ambisjoner kommer ingen makt. Politikk dreier seg om makt, og politikere uten lyst på makt og innflytelse har ingen bruk for. Den lokale partikulturen har åpenbart, skal man tro partilederen, ikke lykkes i å skape et bredt utvalg av nye ambisiøse og politisk engasjerte mennesker til å føre partiets stolte arv videre. Det ser kort og godt ut til at Arbeiderpartiet lokalt mangler det man ellers i verden kaller for "the young guns". De unge, fremadstrebende partimedlemmer som har lyst, vilje og evne til å påta seg nye og krevende oppgaver, og som enhver organisasjon er avhengig av å utvikle og ivareta for å lykkes.

Årsaken til lokalpartiets manglende innflytelse på nasjonalt plan ligger ikke i Oslo. Den ligger på Sørlandet. Partiet må fornyes, og nye frontfigurer må slippe til.

Kan mangelen på dynamiske og ambisiøse politiske talenter skyldes lav toleranse for politisk engasjerte mennesker med andre ideer og nye tankerekker? Kan det tenkes at frykten for å bli utfordret på politisk innhold og posisjoner har ført til at den eldre garde i partiet ikke har gitt nye krefter den forståelse og akseptens de har fortjent? I enhver organisasjon er det et ledelsesansvar å ta vare på fremtidige lederemner, og kanskje er det her hunden egentlig ligger begravet?


Årsaken til lokalpartiets manglende innflytelse på nasjonalt plan ligger ikke i Oslo. Den ligger på Sørlandet. Partiet må fornyes, og nye frontfigurer må slippe til. Det kan bli smertefullt for de som har vennet seg til, og også likt, den makten de har hatt. Men det er politikkens vesen. Noen kommer, og noen går. For ingen, absolutt ingen, er uerstattelige.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no