På tynn is

Kommentar 08.05.2025: Tysklands nyvalgte regjeringssjef, Friedrich Merz, har fått en dårlig start. For første gang i forbundsrepublikkens historie måtte han gjennom flere valgomganger for å få det nødvendige flertall.

Illustrasjon: Tysklands tiende forbundskansler, Friedrich Merz, foto Kanzleramt

Av Bernt H. Utne, publisert 08.05.2025

En ren formalitet

Det skulle være en parademarsj. Valget av ny tysk regjeringssjef (kansler) etter at SPD (Aps søsterparti) hadde kommet frem til en koalisjonsavtale med CDU (Høyres søsterparti) og CSU (katolsk variant av KrF). Men valget av Friedrich Merz (CDU) som ny kansler utviklet seg i stedet til en ytterst krevende kanossagang med åpent utfall. I potten lå Tysklands evne til å utnevne en stabil regjering basert på støtte fra de demokratiske partier i Forbundsdagen (parlamentet). Ingen andre koalisjoner fra det demokratiske spektrum ville kunne danne flertall, og i realiteten truet derfor nyvalg hvis valget mislyktes. Det innebar at det antidemokratiske og høyre-ekstreme partiet AfD ved nyvalg kunne bli største parti. Resultatet kunne bli politisk kaos, og vise at demokratiet ikke er en egnet styringsform for Tyskland. Som mange frykter er AfDs egentlige mål.

For aldri før har en kanslerkandidat ikke blitt valgt i første valgomgang.

Merz ikke valgt

For å bli valgt trengte Friedrich Merz minimum 316 stemmer. I den skriftlige og hemmelige avstemmingen tirsdag 6. mai fikk han bare 310. Resultatet sendte sjokkbølger gjennom hele forsamlingen, og avslørte at minst 18 representanter fra koalisjonspartiene ikke hadde stemt for Merz. Som straks forlot salen. Vantroen lyste ut av ansiktene til mange av de tilstedeværende i det som alle hadde trodd var en ren formalitet. Som den hadde vært i alle år siden forbundsrepublikkens opprettelse i 1949. For aldri før har en kanslerkandidat ikke blitt valgt i første valgomgang. Riktignok hadde Konrad Adenauer blitt valgt med bare en stemmes overvekt i 1949, og Helmuth Kohl fikk i 1994 også bare en stemme mer enn han trengte. Men de ble altså lovlig valgt i første valgomgang, og det er det vesentlige.

Mulighet for flere avstemminger

I den tyske grunnloven ligger muligheten for flere avstemminger. Også med andre kanslerkandidater. Men i dette tilfellet var koalisjonsavtalen undertegnet av Merz, og en annen kandidat ville i så fall innebære en ny runde med forhandlinger. I det minste formelt. Dessuten var den avgående kansler, Olaf Scholz (SPD), dagen før med pomp og prakt blitt takket av som kansler. Selv om regjeringen formelt sitter frem til en ny regjering er oppnevnt er det grenser for hvor lenge et forretningsministerium, som regjerer uten mandat fra parlamentet, kan fungere. Her skremmer erfaringene fra Weimarrepublikken, der de siste år før Hitlers maktovertakelse i 1933 var dominert av regjeringer uten parlamentarisk flertall, og som styrte på bakgrunn av unntakslover.

Demokratiske partier støtter ny avstemming

En ny avstemming krevde totredels flertall i Forbundsdagen. AfD ønsket nyvalg og var mot ny avstemming. De øvrige demokratiske partiene gikk etter hvert med på nok en avstemming i håpet om å sikre en stabil tysk regjering.

Valgt i andre valgomgang

Og planen virket. I andre valgomgang fikk Merz 325 stemmer, og ble dermed lovlig valgt. Den truende politiske krise i Europas største økonomi, Tyskland, var avverget. Foreløpig. For saken viser at Friedrich Merz som tysk regjeringssjef er svekket allerede før han tiltrår. Det lover ikke bra, og reduserer hans autoritet og gjennomføringsevne. Særlig på hjemmebane. For minst tre av hans egne representanter må i andre valgomgang ha stemt mot ham. Kanskje også flere hvis representanter for andre partier i hemmelighet har stemt for ham. Det er også tenkelig.

Skuffede representanter fra begge parti kan derfor hatt grunn til å stemme mot Merz.

Et varsel

Uansett er resultatet et alvorlig skudd for baugen for Friedrich Merz og hans koalisjon av verdikonservative og sosialdemokrater. Årsaken er trolig både politisk og personlig. Politisk er Merz`s brudd på valgløfter omstridt. Både opphevingen av gjeldstaket og økningen av minstelønnen er omstridt i eget parti for å nevne noe. Og stengningen av grensene med nye og strengere tiltak mot migranter er vanskelig å svelge for koalisjonspartner SPD. Skuffede representanter fra begge parti kan derfor hatt grunn til å stemme mot Merz. Dessuten har han fra tid til annen en fremtreden som sarte sjeler fort kan oppleve som arrogant og spaltende.

På tynn is

Tysklands nye regjeringssjef er derfor kommet ut på tynn is. Fremtiden vil vise om han klarer å karre seg tørrskodd i land. Skulle han mislykkes er følgene store. Både for Tyskland og Europa!

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no