• Argument

Overskuddet i oljefondet skapes av verdens fattige arbeidere


KRONIKK 4/6 - 21: Denne uka blir det feira at de første pengene kom inn i Oljefondet for 25 år siden. Det er en stor nasjonal fortelling om en norsk suksess: Verdens største statlige fond er godt for svimlende 11 200 milliarder kroner og har økt formidabelt under koronaen mens sult og fattigdom ellers sprer seg i verden. Det er en sammenheng.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Øyvind Andresen, publisert 4/6 - 2021


Fondet eier en andel i mer enn 9 000 selskaper over hele verden. I gjennomsnitt eier fondet 1,4 % av alle børsnoterte selskaper globalt. Ca. 73 % av fondet investeres i aksjer.


De politiske partiene spør ikke om hvor verdiene til oljefondet kommer fra. «Vi er heldige som har peng på bok», sa Trygve Slagsvold Vedum i forbindelse med alle milliardene som gikk til korona-tiltak. De andre partilederne bruker omtrent de samme ordene. Dette er også en type ekkokammer. Eller som Oljefondet skriver om seg selv på sine nettsider: «for deg og fremtidige generasjoner».


Oljefondet er lik sparegrisen Alf Prøysen sang om i Barnetimen for de minste:

Å, du gode sparegrisen min Nå har du fått ett-øringen din La meg nå få riste deg til andre verset slutter.


La oss bryte inn i feststemningen, riste sparegrisen litt og stille det fundamentale spørsmålet: Hvem skaper egentlig verdiene bak det akselererende overskuddet i sparegrisen? For å svare på dette overlater jeg ordet til Gregar Berg-Rolness som har skrevet den faglig meget solide boka Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien, som kom ut i år. Han er i dag skattefaglig rådgiver for Tax Justice Network og har mange års erfaring fra skatteetaten, i lederstillinger og som skattejurist. På side 373 skriver han om det uttaket som ble gjort av Oljefondet til statsbudsjettet i 2020:


«Mesteparten av de 243,6 milliardene som tilføres statsbudsjettet, hentes altså fra utbytting av arbeidskraft i utlandet. Eller sagt på en annen måte: Verdens mer eller mindre fattige arbeidere skaper en betydelig del av de verdiene vi forbruker til våre velferdsordninger, pensjoner, helsestell osv. Dette er etisk helt uholdbart. Uttakene fra Oljefondet må innrettes slik at de hentes fra verdiene som skapes av vårt eget arbeid og utnyttelse av våre egne naturressurser, og skattenivået må avstemmes tilsvarende».


Prøysens sparegris med sine ett-øringer er ingen god metafor for Oljefondet. Vi må heller ty til en ildsprutende drage som vokter sitt gull i en grotte i fjellets indre.

Oljefondets mandat er å skape mest mulig avkastning. De er en del av den globale kapitalistiske økonomien - og verken dårligere eller bedre enn andre investorer. De tar noen etiske hensyn, men det overskygges av at den globale kapitalismen skaper enorm rikdom for et lite mindretall og elendighet og fattigdom for det store flertallet. Denne tendensen har akselerert under pandemien.

Oljefondet har siden nyttår tjent inn langt mer enn årets oljepengebruk. Mye av dette skyldes Oljefondets investeringer i teknologi-gigantene Facebook, Amazon, Apple, Microsoft, Google og Samsung. Disse har dårlig omdømme for blant annet for å unndra skatt og å drive fagforeningsknusing. Mest berykta er Amazon der Oljefondet har investert 124 milliarder kroner. Dette er ett av mange eksempler på investeringer i selskaper som driver grov utnyttelse av arbeidere og naturressurser over hele verden.

Altså: Det er verdens fattige arbeidere som betaler prisen for vår velferd. Nå har en skattejurist fra Vestfold kasta inn dette perspektivet som nesten ingen andre ser ut til å ville forholde seg til. Prøysens sparegris med sine ett-øringer er ingen god metafor for Oljefondet. Vi må heller ty til en ildsprutende drage som vokter sitt gull i en grotte i fjellets indre.



Kommentarer? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no