Filmanmeldelse 25.07.2023: Vi starter nå forsiktig opp etter ferien med en anmeldelse av sommerens storfilm "Oppenheimer". Terje Dragseth har sett filmen.
Av Terje Dragseth, publisert 25.07.2023
Endelig premiere på den etterlengtede spillefilmen "Oppenheimer", og som jeg fikk sett på Cinemateket i Oslo. Uten obligatoriske undertekster. Filmen er "skutt" på 70 mm film, så det er en nytelse å se filmkunsten slå seg sylskarpt ut over et stort lerret og med et dedikert publikum.
"Oppenheimer" er skrevet og regissert av den engelske regissør Christoffer Nolan, basert på en biografi "American Promotheus" av Kai Bird og Martin j. Sherwin. Nolan har tidligere regissert "Interstellar", en grensesprengende sci-fi som på alle tekniske og fortellertekniske måter utfordrer filmkunsten.
Vi var enige om at "Oppenheimer" var en sterk filmopplevelse. Mesterlig godt skrudd sammen, fra et effektivt manus uten kompliserte kvantemekaniske referanser (kvantemekanikken ligger til grunn for virkeliggjørelsen av atombomben) til klippingen, som gjør det filmkunsten kan, nemlig å montere bilder i en montasje, og visuelt forklare og vise det ord ikke kan. Et scoop av førsteklasses skuespillere ga til sammen tre timer intens spenning.
Den irske skuespiller Cillian Murphy gjør Oppenheimer til en isglødende, kjederøykende karakter underlagt menneskelige mønstre som lidenskap og kjølighet, komplisert vitenskap kontra endimensjonal politisk og militær makt, menneskelig sårbarhet, svik og bedrag. Cillian Murphy er kjent for de fleste generasjoner gjennom serien om gategjengen "Peaky Blinders" som herjet Birmingham på starten av 1900-tallet.
"Oppenheimer" er en film om militær og ideologisk opptrapping av andre verdenskrig, og som endte i atombombekatastrofene Hiroshima og Nagasaki. Vi får innblikk i tilblivingen og detoneringen av verdens første atombombe, finansiert av det amerikanske militæret. Men "Oppenheimer" er også en film om menneskelig forfengelighet, ikke minst såret forfengelighet. Såret forfengelighet kan forvrenge psyken og virkeligheten den forholder seg til, og gjøre stor menneskelig skade overfor de individer og sosiale kontekst den overspente såra identiteten forholder seg til. Dette fenomenet er like utbredt som det er banalt , og derfor viktig å merke seg.
Jeg tenker spesielt på filmens "skurk", Lewis Strauss, spilt eminent av Robert Downey Jr. En tilsynelatende pen og pyntelig mann plaget av indre demoner, og som utvikler seg til grumt hat og blind sjalusi, retta mot Oppenheimer. Dessuten forteller filmen om statens paranoia, og utspekulerte evne til å eliminere "fiender" av staten på en effektiv måte, altså ryktespredning og etterretning som ikke er etterretning, men statens paranoia og frykt for kommunistene. Altså noenlunde den samme grumme virkelighet som i dagens politiske virkelighet, bare enda mer kynisk og utspekulert. Denne indre konflikten i filmens skurk speiler den ytre, altså banal menneskelig forfengelighet, både i det å være først til å detonere en destruktiv kraft som en atombombe over sivilbefolkningen i Japan, men også det kyniske spillet for å fremstå som verdens fremste militære trussel og overmakt. Scenen mot slutten av filmen mellom daværende president Truman og Oppenheimer er uforglemmelig.
Filmen anbefales alle.
Kort faktaoverblikk, kilde Wikipedia:
Julius Robert Oppenheimer (født 22. april 1904, død 18. februar 1967) var en amerikansk teoretisk fysiker som fra 1943 til 1945 var leder av Los Alamos laboratoriet, som under andre verdenskrig utviklet den første atombombe. I 1942 ble Oppenheimer ansatt for å arbeide ved det såkalte Manhattan Prosjektet, og han ble i 1943 utnevnt som leder af Los Alamos Laboratory i New Mexico, som hadde til oppgave å utvikle det første kjernevåpen. Det lykkes Oppenheimers team å utvikle verdens første atombombe, som ble sprengt ved Trinitytesten den 16. juli 1945. Måneden etter ble atombomber utviklet ved Los Alamos Laboratory sprengt over byene Hiroshima og Nagasaki i Japan. Det avslutten den andre verdenskrig.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no