top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Vipers – et eventyr uten like på Sørlandet (del 1 – av 3)


Kronikk 6.2.2023: Vipers har de siste årene vært verdens beste klubb på kvinnesiden i håndball. Men er prosjektet i ferd med å spore av? Det er en rekke tegn og signaler som kan tyde på at interessen, oppslutningen og engasjementet rundt prosjektet er på retur. Begynner vi å se slutten på dette eventyret i Sørlandsk toppidrett?


Teddy Moen er blant dem som kjenner norsk og internasjonal idrett best på Sørlandet. Han vil i en serie på tre artikler se nærmere på status quo, mangler og utfordringer, og hva han mener er avgjørende for at landsdelen fortsatt skal ha et håndballag på kvinnesiden i verdenstoppen.


Vipers mot RK Krim i Champions League 4.2.2023. Vipers vant 36 - 31 foran en nesten fullsatt Aquarama. Foto: Teddy Moen

Av Teddy Moen, publisert 6.2.2023


Gjennom en vellykket dual-modell har klubben VÅG håndballklubb (del av alliansen IK VÅG) fra Vågsbygd og selskapet Vipers Topphåndball AS lyktes med å bygge samt etablere en unik profesjonell håndballklubb, som har vært en suksess både sportslig og driftsmessig. I moderne tid er det få institusjoner som har vært viktigere for Sørlandets stolthet, identitet og tilhørighet. Nå er klubben en av favorittene til på ny å vinne Champions League (Final Four) i begynnelsen av juni når Europas fire beste klubber møtes til oppgjør.


Visjon og begeistring

For mindre enn 10 år siden (2013) var Vipers et middels håndballag med dårlig økonomi. Som spilte sine kamper i Karuss-hallen i Vågsbygd, hvor spillerne i stor grad var å regne som amatører, og inntektene kom fra håndballskoler og lokale sponsorer. Så ble Terje Marcussen ansatt som daglig leder. Han brakte med seg en visjon sammen med nettverk og masse begeistring. Og ikke minst lyktes han og prosjektet sammen å skape en frivillighets- og dugnadskultur som siden har vært ryggraden i prosjektet. Målet var å vippe suverene Larvik HK ned fra tronen som Norges nr. 1 klubb, får orden på økonomien, og nå Final Four i Champions League.


Unike resultater

Visjonen om å nå verdenstoppen er nådd. I 2021 og 2022 vant Vipers Finale Four, og de er også favoritt til å ta bøtta med hjem til Kristiansand for tredje gang på rad. Sportslig har prosjektet vært en stor suksess og resultatene som er oppnådd må regnes som unike, gitt driftsmodellen og det faktum at kvinnehåndball alltid har hatt karrige kår på Sørlandet.


Krevende å holde seg på toppen

Kan vi forventet at Vipers i årene som kommer skal være på dette nivået og beholde posisjonen som landsdelens mest vellykkede lagsprosjekt gjennom tidene? Mye kan tyde på at dette kan bli vanskelig. Først og fremst fordi det å være øverst på pallen i toppidrett krever utrolig mange ressurser (økonomi, kompetanse og fasiliteter), dedikasjon, og ikke minst støtte og entusiasme - internt i et prosjekt, og eksternt fra omgivelsene. Og å være på toppen gir slitasje, økte forventinger og en viss grad av «metthetsfølelse». Når man er verdens beste håndballklubb – hvordan tar en et slikt prosjekt videre til nye mål?


Konkurrentene

Sammenliknet med sine konkurrenter har Vipers en driftsmodell («dualmodellen») mange vil hevde er en ulempe. Konkurrentene (som Györ, KRIM, CSM Bucuresti, SCM Craiova) er å regne som egne selskaper, eid av lokale eller nasjonale bedrifter eller sågar en milliardær. Som bidrar med millioner av kroner inn i driften. Alle disse klubbene opererer med langt høyere budsjett enn Vipers.


Kompetanse viktig

Likevel har Vipers vist at de er konkurransedyktige, og at de kan slå klubber som pengemessig står langt sterkere enn Sørlandets stolthet. Hvordan er det mulig? Fordi penger langt i fra er alt for å kunne være en utfordrer i toppidrett. Kompetanse er nok den viktigste faktoren for å forklare fremgang og suksess. Og på dette området har Vipers vært i særklasse, spesielt i forhold til spillertroppen og trenerapparatet.


Er toppen nådd?

Hvorfor er jeg da skeptisk til klubbens utvikling fremover? Toppidrett er «ferskvare», og «sovner» man et øyeblikk i timen, vil andre konkurrenter ta over. Vipers har hele tiden vist seg som innovative og kreative, med evne til å skape fortrinn i sin drift.


Til tross for at Vipers ikke kan konkurrere på lønn til sine spillere har de likevel klart å signere en rekke av verdens beste håndballspillere til Kristiansand. Hvordan har de klart det ? Kanskje fordi de har kunnet fortelle en bedre «story», samt konkret bygge på andre verdier som spillerne og deres familier har vært villig «til å kjøpe»?


For uten mange og gode nok spillere i verdenstoppen, og et trenerapparat med kompetanse og referanser til dette nivået, vil det ikke være mulig å holde hegemoniet til Vipers. Og det er kun mulig ved å ha en god driftsmodell, som gir grunnlag for en trygg og forutsigbar satsing. Vipers har gjennom flere år lykkes godt der, men signaler fra klubbens ledelse de siste månedene har gjort meg usikker på fremtiden.


Mislykket emisjon og synkende tribunetall

Et forsøk på en emisjon i Vipers Topphåndball AS i høst skaffet til veie kroner 200 000. Forventningene var 2 millioner. Årene med pandemi medførte mange ekstrakostnader og lavere inntekter, og man måtte tære på egenkapitalen. Publikumsinteressen har vært synkende, og Aquarama er nå sjelden fullsatt. Planene om en ny og moderne håndball-storstue på Gimle er i det blå, og klubben har ennå ikke fått på plass en ny hovedtrener. Og til tross for Vipers fantastiske resultater er det vanskeligere å få penger fra næringslivet.


Debatt, engasjement og sterkere eierskap

Det er ingen selvfølge at Vipers skal klare å holde sin ubestridte posisjon som et av verdens beste håndballag. Verken klubben eller omgivelsene er tjent med en holdning hvor man tror at dette vil ordne seg!


Derfor trenger man nå en debatt, engasjement og et sterkere eierskap til det fantastiske prosjektet som Vipers er. Skjer ikke det, er det grunn til å tro at dette Sørlandske eventyret snart går mot slutten …



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


bottom of page