ANALYSE: Paradoksalt nok kan dette ende med at den som er opphavet til vanskene er den som blir sittende. Mens den som lot seg påvirke av Tangen og hans meritter i finansverdenen, Øystein Olsen, er den som må gå!
Av Bernt H. Utne, publisert 16.8.20
Det er et grunnleggende prinsipp i Norge at den som ansetter også er den som avsetter. Nicolai Tangen er ansatt av et enstemmig hovedstyre i Norges Bank, og skal han avsettes må det samme styret fatte beslutning om det. Det fremgår av Norges Banks egen nettside at hovedstyrets ni medlemmer utnevnes av regjeringen. I tillegg kommer to ansatte-representanter som har stemmerett i administrative saker. Det må antas at de ansattes representanter dermed ikke har stemmerett ved tilsetting av ny sjef for Oljefondet.
Av hovedstyrets ni medlemmer med stemmerett i ansettelsessaken av Tangen ble alle seks eksterne nyoppnevnt fra 1. januar inneværende år. Den 1. april i år ble Jon Nicolaisen og Ida Wolden Bache utnevnt til visesentralbanksjefer og medlemmer av bankens hovedstyre. Den 15. mai ble Benedicte Schilbred Fasmer fristilt som medlem av hovedstyret med begrunnelse at hun tiltrer stilling som konserndirektør i et forsikringsselskap. Nytt medlem til erstatning for henne er ennå ikke oppnevnt.
Hele syv av åtte møtende representanter i hovedstyret med stemmerett hadde altså under et halvt års erfaring som medlem i Norges Banks hovedstyre da ansettelsesavtalen med Tangen ble enstemmig godkjent 28. mai. To av dem har sentralbanksjefen som nærmeste overordnede, og de hadde da bare vært medlem av hovedstyret i knappe to måneder. Den eneste i styret som på det daværende tidspunkt hadde sittet lenger enn fem måneder var altså sentralbanksjefen selv, Øystein Olsen. Sentralbanksjefen må derfor i kraft av sin stilling og lange erfaring i forhold til resten av hovedstyret bære så vel det formelle som reelle hovedansvaret for tilsettingen av Nicolai Trangen.
Hvis de politiske kostnader for Solberg-regjeringen blir større enn nytten ved å la Olsen fortsette i stillingen, har Erna Solberg og finansminister Sanner neppe noe annet valg enn å la Olsen «gå planken».
Nicolai Tangen er nå formelt ansatt som sjef i Oljefondet. Skal han avsettes må det gjøres av det organ som har ansatt ham, altså hovedstyret i Norges Bank. Det vil i realiteten innebære at flertallet i hovedstyret snur og innrømmer at ansettelsen av Tangen var en feilvurdering. Det kommer neppe til å skje. I alle fall ikke uten at det fremkommer avgjørende informasjoner som gir hovedstyret en troverdig mulighet for å snu. Altså en nødutgang. Det kan f. eks. være at hovedstyret var feilinformert, eller at ikke alle opplysninger av relevans for saken ble fremlagt da hovedstyret fattet sin enstemmige beslutning.
Så langt ser det ikke ut til at grunnlaget for en slik nødutgang foreligger. Alternativt må Regjeringen utnevne et nytt hovedstyre. Men å skifte ut et helt og relativt nyutnevnt hovedstyre vil skape politiske og finansielle bølger i en tid hvor behovet for ro og stabilitet er større enn på lenge. Nicolai Tangen sitter derfor inntil videre trygt i sadelen som sjef for Oljefondet.
Da ser det mer kritisk ut for sentralbanksjefen, Øystein Olsen. Kritikken mot Olsen og ansettelsen av Nicolai Tangen er overveldende, ikke minst fra Stortingets kontrollorgan, Norges Banks representantskap. Motvinden blåser nå fra alle politiske kanter, og over tid er kritikken belastende for regjeringen. Sentralbanksjefen ble i 2016 utnevnt for en ny seksårsperiode til utgangen av år 2022. Ettersom det er nåværende regjering som i sin tid utnevnte Olsen sitter en beslutning om å sparke ham trolig lenger inne enn om det hadde vært en annen regjering. Men her kan denne saken etter hvert utvikle seg til et politisk kost-nytte spørsmål. Hvis de politiske kostnader for Solberg-regjeringen blir større enn nytten ved å la Olsen fortsette i stillingen, har Erna Solberg og finansminister Sanner neppe noe annet valg enn å la Olsen «gå planken».
Paradoksalt nok kan dette derfor ende med at den som er opphavet til vanskene er den som blir sittende. Mens den som lot seg påvirke av Tangen og hans meritter i finansverdenen, Øystein Olsen, er den som må gå! Men skulle det skje er det foreløpig vanskelig å se hvem som skulle kunne fylle skoene etter Øystein Olsen. Hvis da ikke Nicolai Tangen igjen skulle melde sin interesse for en stillingsveksel. I all fortrolighet, og utenfor søkerlisten, selvfølgelig!
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no
Komentar