top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Mer politi kan ikke løse volden i skolen

Kommentar 19.05.2023: Det er viktig å diskutere årsaker til vold i skolen, men FrPs forslag til løsning er absurd.


Illustrasjon: T. Vestaas

Av Øyvind Andresen, publisert 19.05.2023


Steinar Bergstøl Andersen skriver et innlegg i Argument Agder 9. mai under overskriften «Vold, utrygghet og dårlig læringsmiljø på skolene i Kristiansand». Bergstøl Andersen er Fremskrittspartiets fremste mann i Agder. Han er fylkesleder og førstekandidat for partiet til fylkestingsvalget i september.


Han tematiserer et svært viktig spørsmål, men bommer helt på hvordan han skal løse problemet: ved å ha mer synlig politi til stede på skolene som skal «kunne gå hardt til verks.»

La oss først se på omfanget av problemet: Hele 36.000 arbeidstakere innen undervisning rammes årlig av vold og trusler på arbeidsplassen viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Verst er det i grunnskolen der 26 prosent av lærerne rammes. I videregående er tallet noe lavere. I fjor ble det registrert 866 avvik i Kristiansand, knyttet til vold og trusler mot ansatte, ifølge bladet Utdanning i april. Det var en øking på 15,8 % fra året før.


Problemet er den omdiskuterte paragraf 9A i opplæringsloven som ble innført med støtte fra Utdanningsforbundet.


Vold og angrep blir jevnlig tema når lærerne møtes på tvers av skolene. Lærerne som avisa Klassekampen har snakket med, sier vold har blitt normalen. Der det tidligere var én eller to utagerende elever per skole, er det nå én eller to per trinn, uten at ressursene har fulgt med, skriver avisa.


Problemet er altså stort i barneskolen. Og mye av volden foregår i klasserommene og inne på skolene. «Voldsmennene» som Bergstøl Andersen snakker om, er altså barn ned mot seks år. Mener han at politifolk skal være til stede i klasserommene og i skolegårdene i grunnskolene og «gå hardt til verks»? Dette virker helt absurd.


Volden i skolen har sammensatte årsaker. Lærerne vegrer seg for å gripe inn i kritiske situasjoner. Kunnskapsdepartementet sier selv at det er «uklare rettslige rammer for når det er lovlig å bruke fysisk makt mot elever for å avverge situasjoner hvor det er fare for skade på personer eller eiendom».



Det er lagt inn saker mot lærere fordi hen har bedt eleven ikke vippe på stolen, og læreren har ikke fått legge fram sin versjon!

Problemet er den omdiskuterte paragraf 9A i opplæringsloven som ble innført med støtte fra Utdanningsforbundet. Paragrafen slår fast at det er elevens subjektive erfaring som skal legges til grunn: Om en elev føler seg krenket av medelever eller læreren, så er eleven krenket. Mange lærere opplever at de ikke har reell kontradiksjonsrett i disse sakene. Det er lagt inn saker mot lærere fordi hen har bedt eleven ikke vippe på stolen, og læreren har ikke fått legge fram sin versjon! Når en lærer må gå imellom for å avverge utagering, kjenner mange på usikkerhet for hva konsekvensene vil bli.


– Paragrafen har ført til en forskyvning av makt­balansen i klasserommet. Vi føler oss rettsløse, sier Gry Camilla Tingstad, leder av Utdanningsforbundet i Trondheim til Klassekampen.


Det er også underlig at Bergstøl Andersen ikke berører forslagene til kutt i grunnskolene på 45 millioner i år. Det vil selvsagt bare øke problemene i skolene med færre voksne, mindre ressurser til å drive spesialundervisning og forebyggende tiltak.


Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



Comments


bottom of page