• Argument

Liv og lære i utakt

KRONIKK 5/8 - 2021: Forfatter Hogne Hongeset kritiserer i denne kronikken flere sider ved Regjeringens energipolitikk. Hans synspunkter er også relevante for oss her i Agder, ikke minst med tanke på at Morrow Batteries som skal bygge en stor batterifabrikk i Eyde Energipark i Arendal, og at det planlegges flere vindkraftanlegg i Agder.


Regjeringens tyngste anbefaling går på hydrogenverdikjeden. Hydrogen er nevnt ikke mindre enn 372 ganger i Stortingsmeldingen, skriver Hogne Hongset i denne kronikken.

Illustrasjon: akitada31, Pixabay



Av Hogne Hongset, industrientusiast. Publisert 5/8 - 21


Klassekampen hadde 20. og 21. juli intervjuer om industri med Nils Kristen Sandtrøen (Ap) og Heidi Nordby Lunde (H).


Sandtrøen var først advokat for sterkere satsning på foredlingsindustri basert på norske naturressurser, særlig på de fornybare råvarene skog, vannkraft og fisk. Han mente myndighetene måtte gå vesentlig sterkere inn for å sikre utvikling mot mer foredling av disse naturressursene, og uttalte at «staten må sørge for at det blir lukrativt å investere i norsk industri».


Hva så med regjeringens «nye næringer»: Batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon? Som klimatiltak er de diskutable.

Dagen etter forsvarte Heidi Nordby Lunde regjeringen, og hadde følgende å si om Sandtrøens argumenter: «Det virker som de vil tilbake til 1970-tallet. Staten skal ikke ta all risiko for industrisatsing i Norge, men hovedsakelig legge til rette for at næringslivet kan investere og ta risiko selv.» Hun la videre vekt på velkjent næringsnøytral ideologi på høyresiden: «Politikere er ikke i stand til å peke ut vinnerbedrifter eller vinnerindustrier


Her kan det virke som om Nordby Lunde ikke helt har fulgt med i hva regjeringen skriver i sin ferske Stortingsmelding «Energi til arbeid». For der gjør regjeringen nettopp det Nordby Lunde advarer imot. I meldingen står det: «Elektrifisering kan bidra til det grønne skiftet i praksis med nye etableringer som datasentre, batterifabrikker, hydrogenproduksjon og andre nye industriprosjekter som krever store mengder elektrisitet og som inngår i nye fornybare verdikjeder.» Regjeringen ser også elektrifisering av sokkelen med strøm fra land som et viktig klimatiltak, og skriver om dette: «Kraft fra land er viktig for å redusere utslippene ved petroleumsutvinning.»


Som virkemidler i «det grønne skiftet» kan det stilles spørsmål ved flere av regjeringens anbefalte industrisatsinger. Strøm fra land til videre elektrifisering av sokkelen vil gi klart økte klimautslipp globalt, selv om de norske utslippene vil gå ned. Utslippene vil øke fordi strømmen må hentes fra det overskuddet vi i dag eksporterer. Ifølge NVE slår eksportert strøm i hovedsak ut kullkraft på kontinentet. Når strøm da flyttes fra å slå ut kullkraft på kontinentet til å slå ut gasskraft på sokkelen, blir den globale effekten klart negativ. Gasskraft har ca halvparten av utslippene som kullkraft har, og 2+2 er fortsatt 4.


Hva så med regjeringens «nye næringer»: Batterifabrikker, datasentre og hydrogenproduksjon? Som klimatiltak er de diskutable. Batterifabrikker er viktige for å kunne gjøre bilparken «utslippsfri». Og trolig gir elektrifisering av biltransporten netto positiv klimaeffekt, selv om det finnes kritiske røster til de livsløpsanalysene som legges til grunn. Den voldsomme utbyggingen av datasentre kan det imidlertid stilles store spørsmålstegn ved. Det åpner riktig nok for at alle «kattevideoer» i verden kan lagres til evig tid, men noen avgjørende klimaeffekt gir dette knapt.


Regjeringens tyngste anbefaling går på hydrogenverdikjeden. Hydrogen er nevnt ikke mindre enn 372 ganger i Stortingsmeldingen! Begrunnelsen for å satse på hydrogen ligger i å kunne gjennomføre utslippsfri tungtransport på land og drifte skipstrafikk over lengre distanser. Det er allerede nokså klart at hydrogen er «foreldet» som teknologi for tungtransport på land, på grunn av en rivende utvikling av batteriteknologien.


For nettopp «store mengder elektrisitet» er det klare fellestrekket i regjeringens anbefalinger, ikke positiv klimaeffekt! Og hva blir konsekvensen av å satse på bruk av «store mengder elektrisitet»? Svaret er enkelt: Prisstigning på strøm!

Kortere ferjestrekninger er under elektrifisering med dagens batteriteknologi. For skipstransport, der strekningen er for lang for batteridrift, er det fullt mulig å bruke avfallsbasert biogass i stedet for hydrogen. Så hvorfor denne voldsomme satsningen på nettopp hydrogen? En teknologi som er ekstremt energisløsende, fordi opp til 70 % av energien går tapt i prosessen fram til anvendelse. I tillegg har hydrogen store sikkerhetsutfordringer, ref eksplosjonen i en hydrogentank i Sandvika i 2019.


Hvis det skal letes etter fellestrekk for regjeringens anbefalte industrisatsninger nevnt ovenfor, så ligger svaret i det regjeringen selv skriver: « - - nye industriprosjekter som krever store mengder elektrisitet.» For nettopp «store mengder elektrisitet» er det klare fellestrekket i regjeringens anbefalinger, ikke positiv klimaeffekt! Og hva blir konsekvensen av å satse på bruk av «store mengder elektrisitet»? Svaret er enkelt: Prisstigning på strøm!


Det er selvsagt mulig at dette ikke er regjeringens hensikt, men det er utvilsomt det som blir resultatet. Den bransjen som tjener på dette er selvsagt kraftbransjen. Alle andre vil tape, spesielt prosessindustrien. Der går opp mot 40 % av kostnadene til energi. En annen taper vil bli det vi har igjen av verdifull natur, som kan få flere vindkraftverk som følge av høye strømpriser. Det finnes mye stoff om dette på det nye nettstedet energiognatur.no, etablert av Motvind Norge.


Hvis Nordby Lunde vil utfordre de synspunktene jeg har fremmet her, kan hun sikkert få hjelp av Oluf Ulseth, statssekretær ved statsministeren kontor siden januar 2019, i perioden stortingsmeldingen ble utarbeidet. Han kjenner sakskomplekset godt, etter å ha vært administrerende direktør i Energi Norge 2011 - 2018.



Kronikken er publisert med tillatelse av forfatteren og sto i en kortere utgave i Klassekampen 29. juli 2021.


Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



Om forfatter

Hogne Hongset (født 6. juni 1940 på Vega) er en norsk forfatter, organisasjonsmann og fagforeningsmann. Hongset har skrevet en dokumentarbok om naturgass og utbyggingen av Ormen Lange-feltet. Han har også skrevet flere kriminalromaner innen temaet olje og energi.

Han har arbeidet mange år i oljebransjen, blant annet ti år som informasjonssjef i Statoil. Før han gikk av med pensjon arbeidet han i ti år med næringspolitikk som spesialrådgiver i LO-forbundet Industri Energi.

Hongset var i perioden 2013-2014 redaktør for det industrifokuserte magasinet På Spissen, som ble utgitt av Industri Energi.