• Argument

Leppefiskforsker: Et stort økologisk eksperiment !

Oppdatert: sep. 10

Fisket etter leppefisk som skal brukes til rensefisk i lakseoppdrett åpnet i slutten av juli. Til tross for at kvotene er redusert og at det er pålagt strengere restriksjoner, er fisket stadig sterkt omstridt blant forskere så vel som blant lekfolk.


Leppefisk. Kilde: Wikimedia Commons

Av Halvor Fjermeros, publisert 3.9.20


Det ettertraktede fisket etter leppefisk, og da særlig artene bergnebb, grønngylt og berggylt, startet 17. juli og pågår utover høsten. Til sammen skal det fiskes opp 18 millioner leppefisk, hvorav en kvote på fire millioner er forbeholdt fiskere øst for Lista, dvs Agderkysten og østover mot Oslofjorden. Den største kvoten er på strekningen Lista-Stadt, altså Vestlandet, med 10 millioner fisk. Vestland er det suverent største «leppefiskfylket» med 160 registrerte fartøy for dette fisket. Hakk i hæl kommer Rogaland og Agder med henholdsvis 98 og 87 fartøyer. Alle som ferdes langs Sørlandskysten vil ha lagt merke til en betydelig aktivitet fra kystfiskere fra ettersommeren og utover. Enkelte steder ligger teinedobbene som perler på ei snor langs grunnene.


Truer attraktivt fiske bestanden?

Leppefisk-fisket eksploderte nærmest for 10 år siden. På ett år, fra 2009 til 2010, ble fangsten mer enn tredoblet. Etterspørselen etter rensefisk i laksemerdene sendte prisene til værs. For noen år siden var det bergnebb som utgjorde nær halvparten av all leppefisk som ble levert gjennom Råfisklaget. Prisen for bergnebb nådde opp mot 500 kroner per kg. Dette har blitt satt i sammenheng med observasjoner fra menigmann om at det nesten ikke er bergnebb å se under bryggene langs Agderkysten lenger, en fiskeart som nærmest var å betrakte som et husdyr på disse kanter for få år siden.


Kritikken av dette fisket, ikke minst når det gjelder dyrevelferd for rensefisken når den slippes ut i merdene, har ført til flere restriksjoner fra Fiskeridirektoratet. For tre år siden ble det tatt ut 28 millioner leppefisk, mens det i 2018 ble satt en kvote på 18 millioner. Det ble også innført et system med såkalt lukket gruppe og åpen gruppe for fartøyer, der fiske i lukket gruppe krevde kvalifikasjoner for fangst fra tidligere år. Lukket gruppe ble tildelt 90 prosent av kvoten. Antall fisk per fartøy ble redusert fra 75.000 til 45.000, mens båtene i åpen gruppe bare kan fange 6.000 fisk per fartøy.

Flytting av leppefisk er i det hele tatt et stort økologisk eksperiment der det er snakk om en rekke samvirkende faktorer som tilsier den største forsiktighet.

Noen restriksjoner ble innført før årets fiske startet, og noen flere vil komme fra og med neste år, deriblant redusert diameter på inngangen, eller kalven i teinene. Det er ikke innført maksmål, selv om Havforskningsinstituttet de siste tre årene har anbefalt det for de ulike artene, inkludert økt minstemål, som heller ikke er blitt innført. Mindre diameter på inngangen vil i praksis fungere som et maksmål for berggylt siden de over 28-30 cm ikke kommer inn i teina.


- Stans import av svensk gyteferdig fisk!

Diskusjonen går kontinuerlig om bestandsmål, blant byråkrater i departementet, fiskere og forskere. Blant sistnevnte er Kim Halvorsen, postdoktor ved Havforskningsinstituttet i Flødevigen utenfor Arendal. Halvorsen kjenner alle innvendingene mot dette fisket. Han synes noen er vektige, mens andre er dårlig faktabelagt. Påstanden om at bergnebben er borte fra tangbeltet har han hørt ofte, men tellinger på en rekke registreringspunkter fra svenskekysten og hit til Agder forteller om gode forekomster.

Kim Halvorsen på tokt med en kollega ved Havforskningsinstituttet

- Det er ulik dybdefordeling for de forskjellige arter leppefisk. Grønngylt og berggylt er mest tallrike på grunt vann (under fem meters dyp), mens de største mengdene av bergnebb finnes på større dyp. Fiskerne setter ikke teinene dypere enn fem meter, så bergnebben er derfor mindre utsatt for å bli fanget. Bergnebb er arten som det fanges desidert mest av i fisket på Sørlandet, så denne utilgjengeligheten gir en naturlig beskyttelse mot overfiske.


- Er det Fiskeridirektoratet (FD) som er pådriver for å opprettholde fisket og det høye uttaket?

- Nei. Dette er en prosess der fiskerne sjøl, forskningsmiljøer og direktorat prøver å finne løsninger. I diskusjonen om åpningsvidde, kalven, anbefalte vi å gå ned fra 9 til 7,5 cm, mens FD gikk inn for 6 cm. Så de er restriktive på noen punkter, selv om vi har anbefalt at også minstemålene må økes for noen av artene for å sikre at fisken rekker å reprodusere seg minste en gang før den blir fisket. Men det er andre grunnleggende spørsmål som må drøftes. Jeg var mer bekymret for bestanden da fangsten var på 28 millioner fisk. Nå er jo det målet sterkt redusert. Det er også svært uheldig at gyteferdig svensk leppefisk importeres direkte til oppdrettsanleggene opp langs norskekysten. Dette fisket bør stoppes i gyteperioden, sier Kim Halvorsen.


- Det har jo også vært ytret skepsis til at lokale bestander av samme art flyttes og blandes med artsfrender fra andre lokaliteter på en helt annen kant av landet.

- Ja, dette vil kunne skape hybrider av arter som har levd «siden tidenes morgen» i bestemte miljøer og lokaliteter. Flytting av leppefisk er i det hele tatt et stort økologisk eksperiment der det er snakk om en rekke samvirkende faktorer som tilsier den største forsiktighet, konkluderer havforsker Halvorsen.

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder