LEDER: Fædrelandsvennens anmelder Frida Forsgren avslører historisk sløvhet når hun den 6. juni beskriver utstillingen «Angel of Death» som et «forfriskende prosjekt» som «ikke er et subjektivt forurettethetsprosjekt». Lenger fra sannheten er det vel vanskelig å komme.
Av Bernt Utne, publisert 9. juni 2020
For det er lite forfriskende hva man kan oppleve på galleriet Arteriet for tiden. Dette er lefling med nazistisk retorikk og hevntanker, forkledd som kunst. Og det er absolutt et subjektivt forurettethetsprosjekt. Forurettetheten fremkommer ved Cornelius von Jakhellns subjektive hatoppgjør med hans barndomsfiende, Einar Øgrey Brandsdal.
Og hatet oser ut gjennom de primitive plakatene som betegnes som «kunst». Forsgren skriver i sin anmeldelse at «lyden av hat, av hets og av ondskap gjaller i veggene», og forteller samtidig at «Jakhelln er ingen stor maler.» På akkurat disse punkter, hatet og Jakhellns manglende malertalent, er det lett å være enig med Frida Forsgren. Men hva har da Jakhelln å gjøre i et kunstgalleri, som i 2020 mottok 200 000 kr i støtte fra Kulturrådet via Art Council Norway? Gallerier som mottar offentlig støtte skal gi kunstnere med et minimum av talent muligheten for å nå ut til et publikum. Men de skal ikke fungere som formidler av politiske hatytringer forkledd som kunst.
Hatefulle ytringer er ulovlig i Norge, og rammes av Straffelovens § 185 for den som «forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler».
For dette kan ikke oppfattes som kunst. Det er politikk. Det fremgår klart i teksten som følger utstillingen at den ikke bare er et oppgjør med Øgrey Brandsdal, men også med facebook-siden Sørlandsnyhetene og partiet Demokratene. La oss nevne bare et par sitater fra plakatene: «Du skal ikke bli vakker bare sykt tynn» (sikter til Brandsdals butikk «Blivakker), og «Takk for sår som aldri gror» (markert med pistol og sverd). Av bitter erfaring gjennom århundrene vet vi at etter hatefulle ytringer, det være seg i form av ord, bilder eller symbolikk, følger gjerne handlinger.
Hatefulle ytringer er ulovlig i Norge, og rammes av Straffelovens § 185 for den som «forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler». Strafferammen er bøter eller fengsel i inntil tre år. Hakekorset, som i utstillingen er vist flere titalls ganger, er det mest almene symbol på rasisme, intoleranse og hat, og bare det burde vært nok til å betegne utstillingen som en hatefull ytring.
Argument Agder har forelagt bilder av utstillingsobjektene med tekst for Politiet, og bedt om en juridisk vurdering. Den foreligger nå. Politiadvokat Cecilie Pedersen Hille skriver i en e-post 9. juni følgende: Etter påtalemyndighetens vurdering foreligger det ikke brudd på straffeloven § 185 (hatefulle ytringer) og/eller § 263 (trusler). Argument Agder har bedt om innsyn i politiets begrunnelse, men denne foreligger ennå ikke.
I vårt samfunn er toleranse et honnørord. Hat-ytringene til Jakhelln er det motsatte. Da kan det være grunn til å spørre seg om når det ble greit å kaste vrak på toleransen som et prinsipp vi bør hegne om?
Kommentarer? Send til post@argumentagder.no