Kultur - lim i beredskapen?

Kommentar 07.05.2026: Kulturen er limet som holder samfunnet sammen hevder Kildens direktør Harald Furre, og ønsker statlig finansiering for kultursektorens ansvar ved beredskap og krise.

Kildens direktør Harald Furre, foto Kilden

Av Terje Dragseth, publisert 07.05.2026

Kildens direktør Harald Furres artikkel i Fædrelandsvennen 6.5.26: Kultur er lim – også i beredskapen, en kommentar om beredskap (et militært relatert begrep) er lite konkret (metaforer som "kulturen som demokratiske leirbål"). Han refererer til Ukraina, at de har rustet opp "kulturberedskapen": "Kultur blir brukt bevisst for å holde samfunnet samlet. Derfor satser Ukraina på mer kultur i krigstid, ikke mindre".

Har Furre dekning for sin påstand, i reelle tall, konkrete referanser, eller er det fordi folk går i gatene, og ned i undergrunnstasjonene, og improviserer fram fester, utstillinger og konserter? Har Furre belegg for at det bevilges mer penger til kunstnere i Ukraina? For krigen mot den russiske aggressor, tar vel alle ressurser (inklusive den korrupsjon som fortsatt er aktiv på høyeste nivå), og jeg kan ikke tenke meg at kulturbudsjettene har blitt større, eller at kunstnerne har fått bevilget midler til å arbeide under økonomisk stabile forhold. Hva konkret legger Furre i sitt utspill?

Ønsker han økonomisk trygghet i form av økt statlig og kommunal bevilgning, slik at Kilden i en kommende krig fortsatt skal kunne holde symfoniorkesteret og teateret i aktivt spill, så og si?

Ønsker han økonomisk trygghet i form av økt statlig og kommunal bevilgning, slik at Kilden i en kommende krig fortsatt skal kunne holde symfoniorkesteret og teateret i aktivt spill, så og si? Hva legger han i "konkrete utslag i prioriteringer, planverk og beredskapssystemer." Frykter han at en kommende krig, også her i oljerike Norge, vil kreve full uttelling til det såkalte forsvaret og tømme budsjettene til andre samfunnsoppgaver, inklusive kultur?

Fellesskapet han så heroisk nevner er også en tom metafor, det er heller et økt klasseskille i Norge som statistikk og boforhold og kriminalitet kan vise til, Kristiansand er ikke noe unntak, tvert imot, og skillet mellom rik og fattig har økt markant på bare 20 år. Spørsmålet blir da også om hvilken klassetilhørighet majoriteten av Kildens publikum tilhører? Vil den øvre middelklasse ha behov for underholdning og show under en pågående atomkrig?

Vi har en påfallende evne til å tro at en atomkrig vil ramme alle andre enn oss selv. Og i den pågående beredskap har de med ubegrensede økonomiske midler med letthet kunnet sørge for seg og sine (I USA bygges det bunkere en masse for de rike), mens de mindre bemidlede må ty til statskassa og veldedighet. Klasseskillet ellers i samfunnet, og i kulturlivet, er også åpenbart i forhold til det publikum som oppsøker kulturinstitusjoner, som Kilden, Kunstsiloen.

Om det foreligger noen statistikk på "fellesskapet" Furre snakker om, mht. aldersgrupper, sosiale relasjoner, geografisk tilhørighet (er det for eksempel et flertall fra befolkningen i Slettheia, som besøker Kilden, eller godt voksne folk bosatt i Kvadraturen?). Et besøk på Kilden koster on and off minst en tusenlapp pr. person, inklusive et glass vin, og eksklusiv parkering i det private parkeringshus som Furres politiske kamerater har fått privatisert. Hva vil en beredskapsplan innebære? Et aggregat (sic)?

Og forresten, hvem ville tenke på å underholde seg med teater, når atombombene faller? For det er det som er realiteten i virkelighetens teater, atombombetrusselen og en krig på bakken vil skape konsekvenser få av oss har evnen til å forestille oss. Krigen mot Russland er alle militaristers våte drøm. Beredskap er synonymt med krig, krise, miljøkatastrofer. Kilden ligger jo nær sjøen, og noen meter med flo ville legge institusjonen og naboen Kunstsiloen under vann i hvert fall til over anklene.

Kanskje Furre skulle spandere på seg en tur til Kyiv og få et innblikk i de faktiske forhold der.

Det er vel og bra, at Furre vil verne og trygge Kilden og la kulturen få en plass i kriseberedskap, men samtidig er det en urovekkende holdning som nå får bre seg i form av en retorikk som baserer seg på krig og krigsforberedelser, nært sagt i alle sammenhenger. At det er gjennomtenkt og del av en større, politisk og militærstrategisk plan, er jeg ikke i tvil om, og at en kommende krig er noe vi alle må forberede oss på. Kanskje Furre skulle spandere på seg en tur til Kyiv og få et innblikk i de faktiske forhold der.

Han må regne med, at faktisk har de fleste relevante kunstnere flyktet fra Ukraina, for lenge siden. Noen oppholder seg i Norge, de aller fleste i Berlin, hvor de kan få arbeidsro. Å romantisere kulturberedskapen i Ukraina er nok lett for oss som sitter med tean i tanga. Realitetene er ganske barske og forholda annerledes, når flyalarmen går flere ganger i døgnet.

Kanskje noen av de milliarder Norge spanderer på våpen kunne fordeles til de kunstnere, som av forskjellige årsaker fortsatt bor og lever i et krigsramma Ukraina? Kultur for fred, det kan vi gjerne gi vårt bidrag til.

Kommentarer? Gå til vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no