top of page
  • Forfatterens bildeArgument Agder

Kommunens kulturstrategi

Kommentar 03.11.2023: Kulturdirektør Camilla Jarlsby har utarbeidet en ny kulturstrategi for de neste syv årene frem mot 2030. Den inneholder flere av tidens moteord som mange vil ha vansker med å forstå betydningen av.


Illustrasjon: Kulturdirektør Camilla Jarsby. foto UiA

Av Bernt H. Utne, publisert 03.11.2023


Ny kulturstrategi

Kristiansands kulturdirektør, Camilla Jarlsby, er strålende fornøyd. I en artikkel i Fædrelandsvennen 31. oktober kan hun avsløre at "kommunens kulturstrategi frem mot 2030 endelig er vedtatt." Strategidokumentet er utarbeidet på bakgrunn av 21 innspillmøter med deltakelse fra ca 250 lokale kunstnere og kulturarbeidere. Og samspillet med kulturaktørene har gitt retningen på kultursatsingen i byen "de neste syv årene". Sentralt står strategiene Kvaliteter, Mangfold og Bærekraft. De skal styrke satsingsområdene "Kompetent, Smartere sammen, Internasjonalt orientert og Synlighet, Identitet og Stolthet".


Kunsten er fri

"Din tanke er fri" synger Alf Cranner i den norske versjonen av den gamle tyske sangen fra 1800-tallet. Og kunsten med alle former for kulturuttrykk har sitt opphav i den frie tanken. Kunsten er fri lyder mantraet som kultureliten tuter ørene fulle på alle som våger å sette grenser for den kunstneriske ytringsfrihet. For det betyr slutten for det frie, liberale samfunnet som kjennetegner vårt demokrati. Den frie kunsten er altså en av byggesteinene i det moderne samfunnet. Sies det.


Kunstens innhold

Flere kunstutstillinger, og også filmen Perleporten, har de siste år høstet betydelig kritikk fra en rekke samfunnsengasjerte innbyggere. Fra kunst - og kulturhold har kritikken ofte blitt møtt med at den kunstneriske ytringsfrihet er uangripelig i et moderne demokrati.


Men den slags bekymringer for den kunstneriske ytringsfrihet tilhører nå fortiden. I alle fall hvis man skal tro på kommunens kulturstrategi, som altså nå er vedtatt av bystyret (Sak 151/23). Kunstens innhold skal i følge strategien rette seg mot kvalitet, mangfold og bærekraft. Hva konkret dette innebærer er mer uklart. Men handlingsplanen for 2024-2027, som skal legges fram til våren, vil forhåpentligvis avklare nærmere innholdet i kulturstrategien. Hvem som skal utarbeide handlingsplanen er viktig for forankringen i kulturmiljøet. Da er det viktig at det ikke bare er kommunens kulturadministrasjon som fastlegger planen, men at også kunst - og kulturmiljøet selv får en finger med i utarbeidelsen av dokumentet.


Handlingsplanen bør velge et forståelig språk med målbare kriterier. Det er en språkdrakt som alle grupper i samfunnet kan føle seg vel i. Uttrykk som "bærekraft", "kompetent" og "smartere sammen" klinger hult og lyder som klassisk svada. De som "prøver å favne tidens moteord, undergraver deres posisjon som "intellektuelle og kritiske samfunnsaktører" advarer førstelektor Karl Fredrik Tangen ved Høyskolen Kristiania. Hans advarsel retter seg særlig mot akademia. Men advarselen er relevant også for kunst - og kultursektoren.


Konsentrasjon i sentrum

Man kan forstå at det er ønskelig å integrere Kunstsiloen, Kilden og Knuden med det mer alternative kulturmiljøet på Odderøya. Synergieffektene av et større samarbeidende miljø vil gagne hele kunst - og kultursektoren. Men ved å konsentrere så mye av kommunens kulturutøvelse i sentrum rammes bydelene som får færre kulturtilbud. Det er utfordrende for støtten kultursatsingen kan påvente å få fra byens innbyggere.


Mot et kjedeligere kunst - og kulturmiljø?

Forsøket på en tilsynelatende demokratisk prosess med høringer innad i miljøet kan imidlertid også oppfattes som et middel til å utøve kontroll over kultursektoren. Det er et kunst - og kulturliv der innholdet er "vedtatt", og som alle som håper på kommunal støtte må forholde seg til. På samme måte som i forhold til Cultiva. Skal en kulturaktør få støtte fra stiftelsen må prosjektet passe inn med Cultivas strategi. Og den inneholder ikke overraskende flere av tidens moteord, som f. eks. "bærekraft". Resultatet av disse kulturstrategiene, som håpefulle kulturaktører bare må akseptere for å få økonomisk støtte, kan bli et temmet, kjedelig, og forutsigelig kulturmiljø.


Trusselen mot den kunstnerisk ytringsfrihet

Den virkelige og opposisjonelle kunsten vil ikke passe inn i dette skjemaet. Til det minner opplegget for mye om kunst - og kulturstrategier vedtatt i tidligere tiders autoritære regimer. Der hvor kunsten ble vedtatt, og ikke overlatt til den frie skapertangen blant kunstnere.


Det underlige her er imidlertid at de kretser som normalt er de fremste forsvarerne for den kunstneriske ytringsfrihet, og som tidligere har latt seg opprøre av kritikken mot vågale utstillinger og ytterliggående filmprosjekt, nå er forbausende stille. Tilsynelatende pent og pyntelig sitter de midt i båten og ror i takt med Cultiva og kulturdirektøren. Og for den saks skyld også med AKO-kunststiftelse og Nicolai Tangen. Kan det tenkes at det har noe å gjøre med håpet om penger fra kommunen, Cultiva og andre for de som lojalt følger den offisielle kulturstrategien?


Det er i tilfellet trist for det kunstneriske mangfold. Det er også betenkelig for det liberale samfunnet som er grunnlaget for vår moderne demokrati. Men det er bare en naturlig følge av et kunst - og kulturmiljø som er blitt avhengig av overføringer fra ulike givere. Som alle setter sine betingelser. Og betingelsene som følger med er hovedtrusselen mot den kunstneriske ytringsfrihet. Ikke kritikken som kunsten utløser!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



Comments


bottom of page