top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Klimakutt i Kristiansand innen 2030 – et Fata Morgana?

Kronikk 19.06.2023: Kristiansand har satt seg høye ambisjoner for en hurtig reduksjon i byens klimautslipp. Hva ligger egentlig i disse ambisjonene, og er målsettingen overhode mulig?


Illustrasjon: Klimakutt av T. Vestaas

Av Aage P. Danielsen, publisert 19.06.2021


Ambisjonene for kutt i klimagasser i Kristiansand kommune er skyhøye. Det hårete målet er å kutte disse med 80 % fra nivået i 2019. Er det mulig? Og i så fall; er det realistisk? Hva vil det innebære for oss som bor i byen?


Forskningsstiftelsen Cicero har på oppdrag fra kommunen foretatt en analyse om dette. Det er mulig sier de, men forutsetningene er mange. Og egentlig utenfor kommunens kontroll.

Samtidig gir analysen også et godt bilde av hvor skoen trykker; hva og hvem er de største kildene til klimautslippene, og det vil nok overraske mange. Personbiltrafikken, som man jo ut fra dagens tiltak skulle tro var det store problemet, er faktisk ett av de minste.


Hvem forurenser?

Situasjonen er slik:

  • Industriutslipp fra to Elkem bedrifter og Glencore står for 19 %

  • Avfallsanlegget Returkraft AS står for 16 %

  • Dieseldrevne motorredskaper, for det meste det som benyttes inne bygg og anlegg, står for 16 %

Mer enn halvparten av utslippene er derfor knyttet til fire konkrete virksomheter og ett virksomhetsområde.

  • Sjøfart står for 14 %

  • Person og varebiler står for ca 12 %, tilnærmet det samme som annen tungtrafikk

  • Og diverse annet står for 11 %.

Løsningene?

For de fire industrivirksomhetene er karbonfangst løsningen. Problemet er at løsningen pr dato ikke eksisterer. Men man jobber med saken, og Returkraft oppgir i sin årsmelding at målet er å ha det på plass innen 2030.


Og hvis og når den kommer, så må virksomhetene selv bekoste rensing av utslipp slik vi forstår det; eventuelt med statlig hjelp. Så 35 % av målsettingen om 80 % kutt er egentlig derfor overlatt til andre, Kristiansand kommune kan bare håpe at det skjer.


Og for de elektrifiserte anleggsmaskinene er samtidig også problemet at de foreløpig knapt finnes.

Dieseldrevne motorredskaper: Kristiansand kommune har nok noen slike, men de store utslippene her er det bygg og anlegg sektoren som står for. Virkemidlene her er enten elektrifisering og/eller overgang/innblanding av biodiesel i redskapene. Sistnevnte er allerede lovregulert, og vil gi et visst resultat framover, men neppe av en slik størrelsesorden at utslippene forsvinner.


Og for de elektrifiserte anleggsmaskinene er samtidig også problemet at de foreløpig knapt finnes.


Sjøfart står for 14 % Miljødirektoratet har et høyere tall, men landstrøm i havnene er ikke medregnet i disse. Kristiansand Havn har derfor med egne konsulenter gjort beregninger som de mener har ført til 34 % lavere utslipp som følge av dette. Det er derfor dette tallet som er lagt til grunn i rapporten.


Problemet er likevel ikke løst. Skipstrafikken øker jo, og så snart skipene forlater havna forurenser de like mye som før. Passasjertrafikken står for 50 % av utslippene fra sjøfarten..

Og uansett dette; resten av seilasen gjør skipene som de vil, inn til videre.


Persontrafikk og lett varetransport står for 12 %.

Her har løsningen vært bomavgifter. De skaffer inntekter til kommunen, men har ellers bare en marginal virkning på utslippene. Det som virker, er overgang til elbiler. Drivstofforbruket av bensin og diesel har derfor falt kraftig for denne gruppen. Men samtidig finansierer bompenger både kollektivtrafikk og andre tiltak, men virkningen av alle tiltakene er egentlig skuffende. Antallet kollektivpassasjerer øker bare marginalt, og ikke særlig mer enn befolkningsveksten.


Det gjenstår da 16 % som fordeler seg på alt mulig annet. Hus og hjem, hva vi spiser, vedfyring, utslipp fra avfallshåndtering og mye mer. Kommunen har mange gode tanker og intensjoner knyttet til dette, men egentlig lite konkrete tiltak som monner.


Men kommer de forbi Grønningen, så kan de forurense som før, og hva med innseilingen og landligge i Hirtshals? Se det er et dansk problem, ikke vårt.

Klimautslippenes paradokser.

Det er mange slike. De tre industribedriftene er de største «synderne», men produserer samtidig på den mest miljøvennlige måten sine produkter med ren, norsk kraft. Og produktene de foredler, er ikke primært rettet mot norsk forbruk, men mot et internasjonalt marked.


Det samme gjelder egentlig også Returkraft AS; det tar seg av restavfall; ikke bare fra Kristiansand og Agder, men også næringsavfall fra store deler av Sør - Norge. Så dersom anlegget legges ned, så forsvinner ikke problemet, men flytter bare på seg.


Og utslippet fra sjøfart gjelder bare ved landligge i Kristiansands havner. Et av forslagene er derfor å påby alternativ og fossilfri drift for ferjene et stykke ut fra havna. Men kommer de forbi Grønningen, så kan de forurense som før, og hva med innseilingen og landligge i Hirtshals? Se det er et dansk problem, ikke vårt. I Hirtshals er det ikke landstrøm for ferjetrafikk.


Klimakutt ved jernbane ikke nevnt

I Cicerorapporten, så er merkelig nok ikke bruk av jernbane for kontainertransport nevnt. Muligheten til redusert bruk av tungtransport ved ytterligere bruk av jernbane er jo egentlig en forutsetning for containerhavner. Og banen ligger jo der i dag. Ny containerhavn i Kongsgård/Vige gir ikke en slik mulighet. Alle vet det, men de styrende partier liker ikke at vi snakker om det. Og allerede i den saken, må miljøhensyn vike.


Cruisetrafikk

Cruisebåtene skaffer penger i kassa for Kristiansand havn. Derfor lukker man øyne og ører for at den er svært forurensende - og legger til rette for ytterligere cruisetrafikk. For den forurenser jo ikke ved landligge.


Fata morgana?

Fata morgana er en luftspeiling er forårsaket av varmestråling fra jorda etter en kald natt. Er kommunens luftige ambisjoner kanskje en luftspeiling?



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no



Opmerkingen


bottom of page