Analyse 30.03.2023: Kinas innflytelse i internasjonal politikk er økende. Topp-møtet nylig mellom Russland og Kina viser at aksen Moskva - Beijing øker i betydning, og at begge nasjoner har gjensidig interesse av et godt og forpliktende samarbeid.
Av Bernt H. Utne, publisert 30.03.2023
Kinas president, Xi Jinping, har nylig besøkt Vladimir Putin i Moskva. Det var et viktig besøk. Av flere grunner. For det første bekrefter besøket det nære forholdet mellom Russland og Kina. Og for det andre viser vekten Putin legger på besøket at Russland er avhengig av støtten landet kan få fra Kina.
Autokratier
Selv om Russland fortsatt formelt kan oppfattes som et demokrati har landet utvilsomt en autoritær styringsform. President Putins parti, Forent Russland, er i realiteten Russlands statsbærende parti. Med omfattende sensur og forfølgelse av opposisjon fremstår Russland i dag som et "mykt diktatur". Landet har derfor klare likhetstrekk med ettpartistaten Kina. Med endringene i Kinas grunnlov er det nå ingen begrensninger i president Xi Jinpings valgperiode. Han vil derfor kunne fungere som diktator på livstid. Selv om landet tillater et fritt næringsliv så lenge det ikke truer regimet, er Kina under Xi et klassisk diktatur som også forfølger politisk opposisjon og minoriteter.
Eksistensiell krig
Som nærmere beskrevet i artikkelen Når seieren vedtas er Ukraina-krigen en stor og eksistensiell krig for begge parter. Når Putin angriper en nabostat med krav om "de-nazifisering" betyr det i russisk terminologi at forhandlinger er uaktuelt. For "nazis" forhandler Russland ikke med. De bekjemper og beseirer man. At et "naziregime" skal få eksistere i Russlands egen bakgård, med tette forbindelser til det liberale og demokratiske Vest-Europa, er for Putin og hans regime en rød linje som ikke kan krysses. Det er trolig dette som ligger bak Putins andre krav om de-militarisering av Ukraina. Altså underkastelse av Ukraina under den russiske føderasjon i en eller annen form. Skal fredsforhandlinger kunne få et reelt innhold må således minst ett av regimene falle.
Kinas rolle
Det ønsker ikke Kina skal bli Putin. For det må bli hovedkonklusjonen etter Kinas president Xi Jinpings besøk i Moskva. Selv om Kina offisielt har inntatt en forsiktig rolle i konflikten mellom Ukraina og Russland har landet aldri fordømt Russlands angreps - og erobringskrig. Den kinesiske presidenten hevdet at "Kina alltid er for fred og dialog", og viste til landets 12-punkts forslag til fredsplan. Forslaget er vagt formulert.
Mens Putin hilser planen velkommen og mener at den "kan danne grunnlag for en løsning i Ukraina," er Ukrainas president klar på at ingen forhandlinger kan begynne før alle russiske styrker har forlatt hele Ukraina, inklusiv Krim. Den kinesiske 12-punktsplanen passer altså Moskva langt bedre enn Kiev.
Planen må derfor betraktes som en indikasjon på det gode forholdet mellom Moskva og Beijing. Samarbeidet mellom Russland og Kina skal styrkes på en rekke områder, blant annet handel, energi, romfart, sikkerhet og forsvar. Putin mener dette viser at forholdet mellom Russland og Kina er på det beste i «hele historien til våre to land».
Hvis Putins regime skulle gå under vil det åpne for omfattende endringer i Russland, og kan innebære at et nytt Russland tilnærmer seg de vestlige demokratier. For diktatoren Xi Jinping og ettpartistaten Kina er det i seg selv en eksistensiell trussel. Opposisjonelle i Kina kan da komme på tanken om at det samme kanskje kunne være mulig også i Kina. President Xi Jinping vil derfor gå meget langt i å støtte Putins Russland skulle landet kjøre seg virkelig fast i Ukraina.
Forholdet Russland - Kina
Av felleserklæringen etter møtet fremgår at forholdet mellom Russland og Kina ikke er en politisk eller militær allianse i tradisjonell forstand. Forbindelsene mellom de to land beskrives som stabile, modne, selvstendige og sterke heter det i det 23-siders lange dokumentet, som må ha vært forberedt i god tid før selve møtet fant sted. Særlig interessant fremstår punktet hvor de to land avviser at demokrati og frihet kan brukes som politisk redskap for å utøve press mot land med autokratisk styresett. ("confrontation between democracies and autocracies, using democracy and freedom as a pretext and political tool to put pressure on other states."). Mot slutten av felleserklæringen understrekes at partene ønsker å respektere FN-traktaten med respekt for internasjonal folkerett ("The purposes and principles of the UN Charter and international law must be respected."). FN oppfattes altså fortsatt som en arena for internasjonal diplomati. Men uttalelsen kan også tolkes som at begge land ikke vil nøle med å bruke sin veto-rett, og dermed blokkere uønskede reaksjoner fra FN hvis situasjonen skulle tilsi det.
Vesten, EU og NATOs rolle
I en uttalelse 23. mars 2023 understreker EU at organisasjonen vil støtte Ukraina med politisk,- økonomisk,- militær, - finansiell og humanitær bistand så lenge det er nødvendig ("as long as it takes") Lignende uttalelser har tidligere kommet fra USA og NATO. Vesten med EU og NATO står altså last og brast med Ukraina.
Ukrainas invitasjon
Innholdet i felleserklæringen etter siste møte i Moskva kan bare tolkes som at Kina står fast på Russlands side i Ukraina-konflikten. Sannsynligvis er det for å teste styrken i dette samholdet at Ukrainas president Zelenskyj nå har invitert Xi Jinping til besøk i Kiev. Hvis Kinas president takker ja til invitasjonen er samholdet mellom Russland og Kina ikke så stabilt som Putin gjerne skulle ønske. Takker han nei til å komme til Kiev vil det fjerne all tvil om at Kina har tatt standpunkt for Russland i konflikten. Zelenskyjs invitasjon må derfor sees som et forsøk på å bringe klarhet i hvor Kina egentlig står, og å forsøke å splitte forholdet mellom Moskva og Beijing. Om det lykkes er tvilsomt.
Ryggen fri
Avtalen med Kina gir Putin ryggen fri til å konsentrere seg om sine sikkerhetspolitiske utfordringer i Europa uten å måtte frykte å bli falt i ryggen av Kina. Tilsvarende kan Kina regne med at Russland ikke vil skape vansker skulle eksempelvis Taiwan-spørsmålet bli satt på spissen. I prinsippet kan derfor det nye russisk-kinesiske forholdet minne noe om Ribbentrop-Molotovavtalen fra 1939. Den ga Hitler ryggen fri til å konsentrere seg om sine målsettinger i Europa uten å risikere innblanding fra Sovjetunionen. Og Stalin kunne sluke rest-Polen og de baltiske land uten å frykte reaksjoner fra Nazi-Tyskland. Det var denne avtalen som banet veien for Hitlers overfall på Polen og den 2. verdenskrig.
Økende konfliktnivå
Verden styrer altså mot en større konfrontasjon mellom de vestlige verdier vi kjenner fra Vest-Europa og USA, og de autokratiske regimer i Russland og Kina. Slagmarken er Ukraina. Foreløpig.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumenatagder.no