• Argument

Keep on Mowi

BETRAKTNING 4/5 - 2021: Fiskeoppdrettsfirmaet Mowi vil ha lakseoppdrett i skjærgården i Søgne. I et landskapsvernområde. Lakseoppdrett mellom Songvår og Uvår? Mowi mellom Songvår og Uvår? Det høres ut som et forlis.

foto: Wikimedia Commens


Av Olav Grendstad, publisert 4/5, tidligere publisert i Egden


Det finnes ikke grenser for hva folk kan komme med ideer når de sitter og ser på et kart. Fantasien løper løpsk, akkurat som oppdrettslaks når de finner et hull i mæra.


Hvorfor er noen så opptatt av å drette opp laks? Er de sultne? Ja, men ikke på fisk. Folk har vel fått nok laks nå. Markedet må vel være metta. Men noen blir aldri mett. Om alle mennesker er stappmette og økosystemet kollapser. Det er alltid mer penger å tjene. Keep on Mowi.


Oppdrettsmaniaen begynte med laks. Først litt, så mer og mer og mer. Laksen tålte det dårlig og fikk lus. Stoppe? Ikke faen. Måtte gjøre noe med lusa. Pøs på med kjemikalier. Sprut det av med høytrykksspyler. Fortsatt lus? Hva gjør laksen i sjøen da som får lus? Jo, det kommer leppefisk og spiser lusa. Ok, så få tak i leppefisk da. Koste hva det koste vil. Fisk det opp av havet, alt en kommer over. Snart tomt? Faen, må ha mer. Vi må drette opp det også. Kjør på. Berggylt, rognkjeks, grønngylt? Samme hva det heter. Problemer med næring? Få tak i det da? Vanskelig? Ja, men drett opp det også for faen. Tang? Tare? Alger? Plankton? Alt kan drettes opp med litt kjemikalier og ståpåvilje. Keep on Mowi.


For en gjeng. Det er ikke oppdrett som trengs. Det er oppdragelse.

Sånn går utviklinga i det som blir et nytt oppdretta økosystem, hvor en samtidig ødelegger det gamle.


Hva så med menneskene? De som ikke bare liker fisk, men også å fiske. Slutt på å få fisk ved brygga, på sjøen, i elevene, slutt på å få fisk, slutt på å ikke få fisk, slutt på å bli skuffa, oppleve glede, uforutsigbarhet og overraskelser. Så har en oppdretta likegyldighet, forutsigbarhet og tomhet i samme slengen.


Slutte på gleden? Slettes ikke. Ser en en mære full av fisk, er det også en glede, ikke på grunn av fisken, men på grunn av pengene. Er ikke det like bra? Glede er vel glede?

Det går fortsatt an å fange vill fisk og ville dyr, forvalte naturen på en god måte og skaffe nok mat til alle. Det er bare et problem. Det er vanskelig å bli styrtrik på det. Det er lettere om en gjerder inn fisken, tvangsforer den og selger den i kasser og stabler. Og gjerne til Kina. De liker jo sånne inngjerda ting, både dyr og folk.


Og det er ikke bare fisk, all verdens dyr kan bures inne, drettes opp, slaktes og selges. Her er ingen begrensninger. Laks, torsk, berggylt, hjort, bever, spissmus, kråker, måker og kakerlakker.


Men hvis alle dyr forsvinner fra naturen, hvordan kan en oppleve dyrelivet i framtida? Jo, ved å kjøpe et årskort i Dyreparken. Der har de snart bura inn det meste, og du kan gjøre unna natur- og dyreopplevelsene på ei helg, så slipper du å tenke noe mer på det resten av året.


Lakseoppdrettsanlegg mellom Songvår og Uvår? I et landskapsvernområde? Mowi mellom Songvår og Uvår? Det høres ut som et forlis, og det bør det også bli, før det kommer så langt.

Oppdrettslaks og oppdrettsmennesker. For en gjeng. Det er ikke oppdrett som trengs. Det er oppdragelse.


Kommentarer? Send til post@argumentagder.no