• Argument

- Internett vil forsvinne


KRONIKK 23/3 - 2021: På et debattmøte i Davos i Sveits i 2015 i regi av rikmannsklubben World Economic Forum, tok tidligere konsernsjef i Google, Eric Schmidt, ordet og sjokkerte publikum ved å spå Internettets snarlige undergang. Han nølte ikke ved å hevde at «det vil være umåtelig mange IP – adresser (...) så mange enheter, sensorer, bærbare ting, interaktive ting at man ikke en gang vil merke det. Det vil være rundt oss overalt. Forstill dere å gå inn i et rom som reagerer dynamisk».

Illustrasjon: Artificial Intelligence Machine learning network (Thinkstock)


Av Øyvind Andresen, publisert 24/3 - 2021


Det er ikke Internettets opphør Schmidt siktet til, men heller en utvikling av «tingenes internett» som gjør at vi vil leve under en allestedsnærværende databehandling. Internettet vil være så ubemerket som lufta vi puster inn. Men mens lufta vi puster inn, er livgivende, vil den totale overvåkinga være en dødelig trussel mot det frie mennesket.


Det er nødvendig at mennesker blir mer som maskiner


Gjenstandene rundt oss vil kontinuerlig sende data om vår atferd til databaser som kan forutse våre behov og «svare» på disse, for eksempel ved å tilby oss produkter. Alt vil være «smart». For alle gjenstander som har adjektivet «smart» som forledd – som telefoner, klokker, biler, byer – burde vi heller bytte ut «smart» med «spion». Vi er på veg inn i den total overvåking da de minste sinnsbevegelser skal registreres i løpet av et nanosekund og analyseres i en database.


Programvare vil analysere ansikter, stemmer, bevegelser, kropper og tanker, fanget inn i sensorer gjemt i ufattelige små og skjulte kameraer. Algoritmer skal behandle ansiktsuttrykk slik at følelser oppdages og legges ut på nettet i sanntid, sekund for sekund.


Det EU – finansierte prosjektet «SEWA: Automatic Sentiment Analysis in the Wild» beskriver sitt prosjekt slik:


«Teknologier som på en robust og presis måte kan analysere fri menneskelig atferd ut fra ansikter, stemme, ordforråd og interaksjoner, observert av allestedsnærværende webkameraer i digitale enheter, vil få dyptgående innflytelse på både grunnforskning og industri. De (...) måler atferdsindikatorer som ellers er for subtile eller flyktige til å kunne måles av menneskelig øye og øre og derfor hittil har motsatt seg måling (...)».



Det er bedriften Realeyes som utviklet SEWA – prosjektet som ble avsluttet i 2020. Men bedriften fortsetter og beskriver seg som «World´s Leading Emotion AL company». (AL er artificial intelligence, på norsk: kunstig intelligens).


Vi kan også regne med at i større og større grad vil datachips bli sydd inn under huden, knytta til trådløse nettverk. Eric Schmidt og Sebastian Thurn, tidligere leder i Google X Lab, skriver sammen: La oss slutte å få panikk «over kunstig intelligens». De framhever den «avgjørende forståelsen at AL skiller seg fra mennesker normale måte å leve på». Det er nødvendig at mennesker blir mer som maskiner. Det er snakk om å endre menneskets natur til å bli lydige og lykkelige konsumenter.


Ikke Big Brother, men Big Other


Det er viktig å forstå at denne overvåkinga vi her snakker om, er noe helt nytt enn den politiske overvåkinga av kommunister og venstreorienterte under Den kalde krigen. Denne overvåking utføres ikke av Big Brother, men av Big Other, Den store Andre.


Shoshana Zuboff oppsummerer det slik i sin bok: «Overvåkingskapitalens tidsalder»: «Man vil huske at Eric Schmidt fra Alphabet/Google i 2015 vakte oppsikt ved å svare på spørsmål om internetts framtid med ordene: «Internett vil forsvinne». I virkeligheten mente han at «internett vil forsvinne inn i Den store andre».


Hun skriver videre: «En gang forbandt man makt med eierskap til produksjonsmidlene, men i dag identifiserer vi den med eierskap til de atferdspåvirkende midlene som er Den store andre».


Den store andre har et mål: at du skal legge fra deg så mye atferdsoverskudd som mulig som de kan selge videre til forsikringsselskaper, helseaktører, arbeidsgivere, private og offentlige organisasjoner og institusjoner osv. Derfor kan din betalingsevne og helsetilstand være like interessante som ditt livssyn og politiske holdninger.


I overvåkingskapitalismens tid er vi ikke bare konsumenter, vi utgjør selve råvaren. Den skjulte og sofistikerte bruken av dataene våre gir oss ikke bare skreddersydd innhold og reklame. Den er blitt et verktøy til å forutsi og påvirke vår atferd, både som kunder, borgere og velgere. Og den utgjør en mektig trussel mot så vel demokratiet som vår personlige frihet.


Kilde: Shoshana Zuboff: «Overvåkingskapitalens tidsalder» (Spartacus 2019). Oversatt av Lars Nygaard sidene 226, 318 – 320 og 424 – 428.



Ramme:


I fjor kom Shoshana Zuboffs epokegjørende bok «Overvåkingskapitalens tidsalder» ut på norsk. Med sine "gratis" tjenester har teknologiske giganter som Google og Facebook gitt oss et tilbud vi ikke kunne takke nei til. Til gjengjeld forsyner de seg med enorme mengder data fra våre liv som de ganske uforstyrret selger videre til høystbydende. Det er dette Zuboff kaller overvåkingskapitalisme, et fenomen som truer med å endre menneskene og samfunnet like mye som den industrielle revolusjonen gjorde på 1800-tallet.


I en serie artikler i Argument Agder vil jeg belyse forskjellige sider ved overvåkingskapitalismen med Zuboffs bok som kilde. Dette er den tredje artikkelen. Den første ble publisert 28/1 under overskriften : Overvåkingskapitalismen tar rotta på oss! Og den andre ble publisert 17/3 under overskriften: Facebook stjeler ditt privatliv.


Kommentarer? Send til post@argumentagder.no