top of page
Forfatterens bildeArgument

Facebook stjeler ditt privatliv

KRONIKK 17/3 - 2021: Visste du at Facebook samler alle data om ditt privatliv og legger det inn i en skjult database som heter «Hive» der dataene blir analysert og solgt videre til høystbydende?


Illustrasjon: Shutterstock


Av Øyvind Andresen. publisert 17/3 - 2021


Mange har glede av Facebook, både til privat og offentlig kommunikasjon. Det er ikke minst et viktig medium for politiske aktivister. Det er gratis. Men det er lett å glemme at Facebook har en skjult side: De gjemmer dine personlige data i en database der du aldri får innsyn.


I desember 2016 anmodet den belgiske matematikeren og databeskyttelsesaktivisten Paul-Oliver Dehaye Facebook om å få utlevert alle dataene som Facebook hadde samlet inn om ham. Dehaye måtte etter hvert bringe saken inn for den irske databeskyttelseskommisæren. (Facebooks europeiske hovedkvarter ligger i Irland av skattemessige årsaker).


I mars 2018, femten måneder etter å ha sendt anmodningen, mottok Dehaye endelig en e-post fra Facebooks «Private Operations Team». Han fikk vite at informasjonen han var ute etter «ikke var tilgjengelig gjennom selvbetjeningsverktøyene våre, men var lagret i «Hive», Facebooks «registreringsområde» der informasjonen lagres til «dataanalyse» og «holdes atskilt fra databasen som driver Facebooksiden». Bedriften insisterte på at det ville skape «enorme tekniske utfordringer» å få adgang til disse dataene. «Disse dataene», skriver bedriften, «brukes altså heller ikke direkte i forbindelse med den offentlige Facebook-siden som brukerne opplever».


I «Hive» kartlegges alt om deg: Det betyr at Facebook har innsyn i alt i ditt liv: din seksuelle orientering, etnisitet, religiøse og politiske holdninger, lykkefølelser, utdanning, bruk av vanedannende stoffer, alder og kjønn – og ditt nettverk. All din aktivitet på Facebook, ned til hver eneste «like»- klikk, registreres. Dette kan også kobles opp mot annen aktivitet du driver på nettet, som nettsider du besøker.


I 2010 proklamerte Zuckerberg at Facebook–brukere ikke lenger kunne forvente å ha noe privatliv.

Med andre ord: Alle vår aktivitet på Facebook er registret i «Hive» hvor dataene analyseres og så selges videre til kunder. Disse kundene er kommersielle aktører som vil selge oss diverse produkter, men det er også offentlige og private institusjoner og organisasjoner. Edward Snowden avslørte i 2013 at Facebook blant annet solgte informasjon til amerikansk og britisk etterretningsvesen.


Facebook vil lede samfunnsutviklingen

Facebook har over to milliarder brukere globalt – og deres meldingsapp WhatsApp har over en milliard brukere. Facebooks eier Mark Zuckerberg markedsfører mediet slik: «I dag krever fremskrittet at menneskeheten finner sammen, ikke bare som storbyer eller nasjoner, men også som et verdensomspennende fellesskap ....». Facebook ser for seg at de skal lede denne nye fasen i samfunnsutviklingen ved å konstruere midlene og kontrollere målene. I 2010 proklamerte Zuckerberg at Facebook–brukere ikke lenger kunne forvente å ha noe privatliv.


Atferdsoverskudd

De dataene som Facebook gjemmer i databasen «Hive», er et eksempel på et atferdsoverskudd som selges på et atferdsmarked. Dette er grunnleggende begreper som er utviklet av Shoshana Zuboff i hennes epokegjørende bok «Overvåkingskapitalens tidsalder» (2019). De teknologiske gigantene samler inn data fra oss som de bruker til å forbedre tjenesten. Men i prosessen med å samle inn data får de også inn ektra opplysninger om oss som de selger videre.


Zuboff definerer atferdsoverskuddet som de dataene som de teknologiske gigantene samler inn om oss, og som inneholder mer enn til å forbedre tjenestene, som Facebook selv sier: «brukes altså heller ikke direkte i forbindelse med den offentlige Facebook-siden som brukerne opplever».


Det var da Google rundt århundreskiftet oppdaget at atferdsoverskuddet kunne brukes kommersielt at overvåkingskapitalismen fikk et gjennombrudd. Til da hadde de ekstra dataene som ikke ble brukt til å forbedre tjenestene til brukerne blitt sett på som et avfallsprodukt: såkalt «data-eksos».


Google var på det tidspunktet en liten bedrift i Silicon Valley som holdt på å gå konkurs. De er i dag et av verdens største selskaper på linje med de fire andre teknogigantene Apple, Amazon, Microsoft og Facebook. Og de lever i stor grad av atferdsoverskuddet. Mer om dette skriver jeg om seinere.



Kilde: Shoshana Zuboff : «Overvåkingskapitalens tidsalder» ( Spartacus 2019). Oversatt av Lars Nygaard side 455 og 545- 546.


 

I fjor kom Shoshana Zuboffs epokegjørende bok «Overvåkingskapitalens tidsalder» ut på norsk. Med sine "gratis" tjenester har teknologiske giganter som Google og Facebook gitt oss et tilbud vi ikke kunne takke nei til. Til gjengjeld forsyner de seg med enorme mengder data fra våre liv som de ganske uforstyrret selger videre til høystbydende. Det er dette Zuboff kaller overvåkingskapitalisme, et fenomen som truer med å endre menneskene og samfunnet like mye som den industrielle revolusjonen gjorde på 1800-tallet.


I en serie artikler i Argument Agder vil Øyvind Andresen belyse forskjellige sider ved overvåkingskapitalismen med Zuboffs bok som kilde. Dette er den andre artikkelen. Den første ble publisert 28/1 under overskriften : Overvåkingskapitalismen tar rotta på oss!



Kommentarer? Send til post@argumentagder.no



Comentarios


Los comentarios se han desactivado.
bottom of page