KRONIKK 31.12.20: IK Start ble stiftet i 1905 og har i over 50 år vært den samlende toppklubben på Sørlandet. Få institusjoner har vært viktigere for Sørlandets stolthet, identitet og tilhørighet. Slik er det ikke lenger. Interessen og engasjementet rundt klubben har vært på retur lenge, i takt med svake resultater både på og utenfor fotballbanen. Rett før jul rykket klubben igjen ned fra Eliteserien. Kan IK Start komme tilbake til toppen av norsk fotball? Eller ser vi slutten på en epoke med profesjonell fotball på Sørlandet?
Tidligere Start-trener Teddy Moen er kanskje den på Sørlandet som kjenner norsk og internasjonal fotball best. Han vil i en serie på seks artikler se nærmere på status quo, mangler og utfordringer for IK Start, og hva han mener må til for å få en profesjonell fotballklubb til å lykkes i landsdelen.
Her følger den første artikkelen - om skuffelsen over utviklingen i klubben, og hva som må til for å snu utviklingen.
I 2016 rykket IK Start og Bodø/Glimt sammen ned fra Eliteserien. Fire år senere er klubben fra Nordland tilbake som Norges mest suverene fotballag, mens sørlandsklubben igjen må ta steget ned i OBOS-ligaen. Hva er bakgrunnen for at de to landsdelsklubbene så til de grader har hatt en ulik utvikling?
IK Start – tilbake til start
Av Teddy Moen, publisert 31.12.20
Som 10-åring var jeg på min første Start-kamp på Kristiansand stadion 19. mai 1975. Sammen med nesten 14.000 tilskuere så jeg hjemmelaget tape 2-1 for Viking, som samme år vant seriemesterskapet for fjerde gang på rad. Opplevelsen den dagen har fulgt meg gjennom livet. Mange år senere treffer jeg innimellom Gunnar Jonassen som scoret Starts mål den gangen. Situasjonen i IK Start er naturlig nok tema. Dessverre er ingen av oss særlig optimistiske mhp. klubbens fremtid.
Det er lett å innrømme. Min egen interesse og engasjement for IK Start har vært svært fallende over flere år. Mange i min egen omgangskrets har de samme følelsene. Det faller ikke like naturlig å snakke om Start når vi treffes. Vi er trøtte av å høre på ledere med liten kompetanse på profesjonell fotball, den vanvittige pengesløsingen, feilslått spillerlogistikk, og ikke minst hyppige nedrykk. Det tærer på å følge en klubb som ser ut til å gjenta de samme feilene – år etter år.
For hva er Sørlandet uten tro, håp og kjærlighet til en fotballklubb?
Sørlandet har ikke lenger et fotballag som landsdelen føler tilhørighet til – en klubb man er stolt av. Publikumstallene er sterkt fallende, salg av supporterutstyr fraværende, sponsorene finner andre idretter å satse på, og omtalen av Start i nasjonale medier er nesten ikke-eksisterende. Tilliten til klubben er sterkt svekket. Mange har gitt opp drømmen om engang å få se IK Start vinne noe i norsk fotball. Kanskje ikke så rart når ledere i en årrekke har lovet mye men sjelden levert varene. Gradvis har dette knekt den positive fremtidstroen til fotballinteresserte sørlendinger.
Dette er trist og en alvorlig tilstand ! For hva er Sørlandet uten tro, håp og kjærlighet til en fotballklubb? Fotball er den desidert største og mest populære fritidssysselen i Norge. En klubb som ingen bryr seg om – det betyr at klubben er i ferd med å råtne på rot. Uten en klubb i toppen av norsk fotball blir Sørlandet et fattigere sted å bo. Gode levekår handler i stor grad om tilgang på toppfotball som inspirasjonskilde og underholdning. Og som næring for en rekke arbeidsplasser.
Trusselen om at Sørlandet i årene som kommer verken skal ha et topplag i Norge eller utvikle fremragende fotballspillere, er høyst reell. Etter å ha fulgt klubben i over fire tiår, har jeg nok aldri vært mer bekymret over den situasjonen som ser ut til å være rådende rundt IK Start for øyeblikket. Det er ikke særlig tillitsvekkende å lese uttalelsene til styreleder i Start En Drøm AS (dualselskapet) Robin Reed eller styreleder i IK Start, Dag Andersen, etter nedrykket 22. desember. De hadde lite konkret å komme med (noen vil si «tåkeprat»…), og demonstrerte hva jeg opplever som holdningen om at «dette vil ordne seg etter hvert».
Et «teknisk hjerte» bestående av en fra styret med fotballkompetanse, sportslig leder, A-lagstrener og utviklingsleder må ha full tillit og kontroll på sporten.
I mine øyne er det tre uavklarte eller kritiske størrelser som klubben umiddlebart må ta fatt i – om man skal ha tro på en snarlig tilbakekomst til Eliteserien neste høst.
1. Et mål – opprykk
Profesjonell fotball handler om én ting – å nå nedfelte resultatmål. Det betyr å ville vinne hver kamp man spiller, og når sesongen er over, å nå opprykk (eller unngå nedrykk). Klubben må akseptere disse forventingene og fokusere på hva man kan gjøre for å sikre opprykk igjen. Dette må gjennomsyre alle deler av virksomheten - dag ut og dag inn - fra 1. januar. Strategier og virkemidler som iverksettes må kanaliseres mot dette resultatmålet. Alt annet må prioriteres bort.
2. Nådeløs evaluering
IK Start og investorene står ikke tilbake for noen annen toppklubb nå det gjelder å fremvise fancy powerpoint-presentasjoner med heftige visjoner og strategier hentet fra næringslivet. Disse har imidlertid liten verdi i profesjonell fotball, hvor en nådeløs evaluering er helt avgjørende for å kunne bygge og utvikle en prestasjonskultur. Ja, det kan være ubehagelig å ta del i dette, men det er helt nødvendig. Og personer med fotballkompetanse og kjennskap til klubben må lede denne evalueringen. Alle detaljer må debatteres, og så må konklusjoner trekkes for å nå målet om opprykk.
3. Organisering av teamet – på og utenfor banen
Jeg og mange andre som forstår og har levd et langt liv i fotballen synes vi ser at rollene og ansvarsforholdet rundt sport i klubben er utydelig. Gang på gang blander selskapet Start en Drøm AS seg inn i sportslige forhold. Det svekker både troverdigheten og ikke minst effektiviteten i det viktigste – å ha et godt sportslig opplegg. Klubben må identifisere hvilke områder man behøver sportslig kompetanse på, og prioritere deretter. Et «teknisk hjerte» bestående av en fra styret med fotballkompetanse, sportslig leder, A-lagstrener og utviklingsleder må ha full tillit og kontroll på sporten. AS'et skal konsentrere seg om det forretningsmessige.
Det er ikke noe nederlag å fortelle folk på Sørlandet at man er i trøbbel og behøver hjelp. Tiden er inne for å åpne opp og legge kortene på bordet ! Gå ut og inviter folk inn til klubben for å ta del i prosessen. Spør ikke bare om penger, men be om gode råd, kompetanse og arbeidsinnsats. Mobiliser frivillighet og dugnad.
La hjemmebanen bli en møteplass for alle – ikke bare på kampdagen.
Comments