Høyres pengesorger

Kommentar 31.08.2026: Høyre er bekymret for ansvarligheten i omgang med Statens penger.

Norske kroner, foto Norges Bank

Av Bernt H. Utne, publisert 31.08.2026

"Og gubben satt i kveldinga og koste seg med tellinga - kroner en, kroner to, kroner tre..." begynner slageren "Pengegaloppen" av Vidar Sandbeck fra 1958. Den gikk som en farsott i nesten hver eneste ønskekonsert de neste årene, og kanskje klang den i bakhodet til Jens Stoltenberg da han førti år senere utviklet handlingsregelen til vårt felles oljefond. Kun avkastningen innenfor maksimalt 3 % av oljefondet skal Staten kunne bruke. Så mye har Staten i fondets historie imidlertid aldri brukt, og fondet utgjør nå svimlende ca. 22 000 milliarder kroner. Det er ti årlige statsbudsjett, og er nå blitt et problem. Eller som det heter i Pengegaloppen: "Er til bekymring for fattig og for rik"!

Men nå har Stoltenberg vært ute i Aftenposten og tenkt nye tanker. I en kronikk 26. august skriver han at handlingsregelen aldri har vært en regel for ikke å bruke penger. For "målet er mest mulig velferd til det norske folk. Ikke en rikest mulig stat."

Du verden - det er så man nesten må klype seg i armen. Har det rablet for Jens? For er det noen i nyere norsk politisk historie som har vært opptatt av å ruge på vår felles formue så er det han. Både som finansminister og som statsminister!

Og noen hvilepute for folket det vil Høyres nye førstedame ikke vite noe av!

Det har han til nå hatt til felles med Høyres ledelse. Nylig kunngjorde f. eks. Høyres leder, Ine Eriksen Søreide, at tiden er inne for å vise "økonomisk ansvarlighet". Derfor vil hun og hennes parti ikke forlenge avgiftsfritaket på diesel og bensin for å redusere belastningene krigen i Midt-Østen påfører folk og næringsliv. Og nå vil hun også stramme inn handlings­regelen fordi oljepengene har blitt en hvilepute som gjør det lettere for politikerne å utsette tøffe prioriteringer. Og noen hvilepute for folket det vil Høyres nye førstedame ikke vite noe av!

Men krigen i Midt-Østen er langt fra over. Og i Ukraina går drepingen på begge sider ufortrødent videre. Den klare geopolitiske vinner er Kina. Som til nå har klart å holde seg utenfor de dype internasjonale konfliktene samtidig som landet har stormet frem som den nye verdensmakt. Slikt får følger for den industrialiserte del av verden. Som også Norge med sin åpne økonomi tilhører. Nedbyggingen av industrien i Europa går nå for fullt, og bare i Tyskland forsvinner 15 000 industriarbeidsplasser pr. måned. Det er tall som indirekte også påvirker norsk økonomi, og forteller at krisen som la grunnlaget for avgiftsfritaket på diesel og bensin langt fra er over. Kanskje er den bare i sin begynnelse?

Få forhold påvirker folks levekår mer direkte enn avgiftene på varer og tjenester vi alle i dagens moderne samfunn har behov for. Avgiftene er flate skatter som rammer de svakeste gruppene i samfunnet hardest, og slår direkte inn på inflasjonen. Som styrer renten. Norge er også ett av landene med det høyeste generelle avgiftsnivå. Når Stoltenberg nå i sin visdom endelig har funnet ut at målet for det overfylte oljefondet er mest mulig velferd for alle er det vel ingen grunn til å tyne folket med harde avgifter? Som staten av økonomiske grunner egentlig ikke har bruk for!

Da er det hodeløs gjerning å gjøre som Høyre nå vil. Å stramme inn på de offentlige stimulansene i økonomien.

Det er i motbakker man må gi gass for å komme over kneiken. En rekke handelskonflikter tyder på at verden står foran en økonomisk oppoverbakke. Kanskje har vi en lang og vanskelig vei foran oss? Da er det hodeløs gjerning å gjøre som Høyre nå vil. Å stramme inn på de offentlige stimulansene i økonomien. Snarere er tiden inne til å øke den offentlige pengebruken for å opprettholde aktiviteten i næringslivet. Det holder folk i jobb. Da betaler de sin skatt, og tjener selv til livets opphold. Det er alltid bra for selvrespekten og samholdet i landet.

Det beste virkemiddel for en effektiv motkonjunktur er derfor å stimulere økonomien ved lavere avgifter. Og Norge har råd til det!

Kommentarer? Gå tl vår Facebook-side eller send til post@argumentagder.no