Hva slags helsevesen ønsker vi oss ?

KOMMENTAR 5.9.25: Våre offentlige sykehus sliter med underfinansiering og økende arbeidsbyrde for de ansatte. Mange velger å slutte. Høyre og Frps medisin mot dette er å overføre oppgaver til private aktører. Ønsker vi en slik utvikling ?

Illustrasjon generert av chatGPT

Av Per M. Mathisen, publisert 5.9.25

Høyre og Frp har i årets valgkamp kommet med sitt sedvanlige budskap om mer privatisering av helsevesenet. På pressekonferanse 4.8 uttalte Erna Solberg: « Vi vil ta i bruk alle gode krefter i helsevesenet» ... «Høyre vil gjeninnføre Fritt behandlingsvalg».

Samtidig lanserte Frp en 10-punktsplan for å styrke norsk helsevesen. Det var samme medisin som Høyre: Likestille offentlige og private aktører, og gjeninnføre «Fritt behandlingsvalg».

Hva innebærer egentlig «Fritt behandlingsvalg» ?

Det har i mange år vært en målsetting i norsk helsepolitikk å styrke pasientenes rettigheter og svekke helseprofesjonenes makt. Ap innførte "Fritt sykehusvalg" i 2001: pasienten skulle fritt få velge hvilket offentlig sykehus han/hun ville la seg behandle på. Alternativt skulle man kunne velge private aktører som hadde inngått avtale med helseforetaket. Med denne ordningen hadde fortsatt helseforetaket kontroll på utgiftene som gikk til private aktører.

I 2015 liberaliserte Høyre denne ordningen. Nå kunne pasientene benytte alle private tilbydere. Kravet var bare at de var godkjent av Helfo. (Helfo foretar oppgjør fra folketrygden til helseaktører.) Ordningen skiftet navn til "Fritt behandlingsvalg". Det var nå ingen begrensninger for hvor mye behandling private tilbydere kunne gi – på bekostning av offentlige sykehus. Muligheten for kostnadskontroll og styring av ressursbruken ble vesentlig redusert. Grunnlaget var lagt for privat vekst styrt av «markedet». Da Ap-regjeringen kom til makten i 2021 ble dette reversert til slik det hadde vært før 2015, og navnet ble endret til "Fritt behandlingssted".

Nordlandssykehuset har siden 2020 blitt svindlet for over hundre millioner kroner av et privat firma som fikk overta behandleransvaret for psykisk syke pasienter

Det offentlige helsevesen knaker i sammenføyningene. Medisinske miljøer, se f.eks. fagbladet «Overlegen», har i mange år ropt varsko om underfinansiering av offentlige sykehus. I siste nummer av Overlegen skriver redaktøren: «Det står dårlig til – jevnt over – fordi (nesten) alle helseforetakene sliter med budsjettunderskudd med økende etterslep. Helse Møre må kutte 200 stillinger i 2025 som følge av et underskudd på 550 millioner kroner. I følge langtidsplanen skal man kutte 500 stillinger totalt innen 2028.»

Finansavisen skrev nylig at 70 leger har sagt opp på Haukeland sykehus i løpet av de to siste årene. – Vi ser tydelige tegn til begynnende resignasjon i tjenesten. Det er alvorlig når toppmotiverte leger gir opp, sier den foretakstillitsvalgte.

Løsningen på et underfinansiert offentlig helsevesen er for Høyre og Frp å styrke det private helsetilbudet. Nylig kunne vi lese om hvor galt det kan gå når det offentlige helsevesenet mister kontrollen og overlater behandlingsansvaret til private. NRK meldte 21.8 at Nordlandssykehuset siden 2020 har blitt svindlet for over hundre millioner kroner av et privat firma som fikk overta behandleransvaret for psykisk syke pasienter. Helseforetak må betale for fakturaer de i liten grad har mulighet til å kontrollere.

Vi har et grelt eksempel i Kristiansand. På Egsjordet står «Andreas Hus» tomt. Dette skulle være et utstillingsvindu for privat omsorg framfor offentlig omsorg. Firmaet «Foreningen for barnepalliasjon», som Sylvi Listhaug stilte seg i spissen for, viste seg å være helt useriøst og er nå nedlagt. Mange millioner skattekroner fordunset uten at én krone gikk til pasientbehandling.

Mandag 8.9 er det valg. Ønsker man at vi fortsatt skal ha et sterkt offentlige helsevesen bør ikke stemmen gå til Høyre eller Fremskrittspartiet.

Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no