• Argument

Hva skjedde med forutsetningene for Energipakke 3?

KRONIKK: Vinteren 2018 mobiliserte den kraftforedlende industrien mot at Norge skulle underlegge seg EUs energibyrå ACER. Her i Agder resulterte det i Sørlandsoppropet fra tillitsvalgte og et fakkeltog i storm og sludd i Kristiansand mot ACER. Dette resulterte i et medlemsopprør i Arbeiderpartiet som tross protester sørget for flertall på Stortinget som støtteparti for regjeringa sammen med MDG. De stilte åtte såkalt "ufravikelig krav" for å støtte vedtaket. På en rekke punkter er forutsetningene som lå til grunn for Stortingets ACER-vedtak i 2018 brutt, skriver Jan R. Steinsholt. Han er rådgiver for Nei til EU. Teksten ble først publisert i Vett nr. 3 2020 som er Nei til EUs skriftserie.


Illustrasjon: Jørgen Bitsch, Nei til EU


Av Jan R. Steinholt, rådgiver i Nei til EU, publisert 23/10 2020


Stortinget vedtok i mars 2018 at Norge skal innordne seg under EUs tredje energipakke og energibyrået ACER. Beslutningen var etter Nei til EUs oppfatning i strid med Grunnloven, derfor har Nei til EU gått til sak mot staten ved regjeringa Solberg. Høyesterett avgjør på nyåret 2021 om domstolene får lov til å realitetsbehandle saken. I den forbindelse bør man notere seg at nesten ingen av Stortingets egne forutsetninger for tilslutning til den tredje energimarkedspakka er innfridd.


Selv med bare alminnelig flertall var regjeringa avhengig av støtte fra Ap. Men motstanden i folket og innad i Arbeiderpartiet var enorm. Derfor var det nødvendig å roe gemyttene med en serie forutsetninger og «garantier» om fortsatt nasjonal kontroll med vår energiforsyning.

Flertallets forlik

Det ble inngått et forlik mellom Arbeiderpartiet, MDG og regjeringspartiene Høyre/Venstre/Frp som også skulle formidles til EU (noe som har rent symbolsk verdi). Forutsetningene i dette forliket er kjent som Aps «åtte ufravikelige krav». En del av avtalen var at forutsetningene skulle innarbeides i energiloven. Det har ennå ikke skjedd. Høsten 2020 er forslag til endringer i energiloven lagt ut på høring. Forslaget tar bare delvis høyde for den absolutte forutsetning at Statnett skal være eneeier.


Punktene i avtalen mellom flertallspartiene og de kravene som Arbeiderpartiets landsstyre vedtok var ikke helt identiske på alle punkter. Aps eget vedtak om suverene beslutninger om utenlandskabler sa at ingen nye kabler kunne vurderes før erfaringene med de to kablene som er under bygging var gjennomgått. Det vil si at konsesjonsbehandling av NorthConnect-kabelen skulle skrinlegges. Dette har ikke skjedd. Da Stortinget behandlet spørsmålet 23. april i år, ville Arbeiderpartiet ikke støtte forslag som sa entydig nei til NorthConnect. Heller ikke forslaget om å be EU fjerne NorthConnect fra EUs liste over prioriterte prosjekt stemte Ap for. Isteden støttet Ap seg på avtalen med regjeringa om å utsette konsesjonssøknaden.


Bakdør i energiloven

7. september 2020 sendte departementet forslaget til endringer i energiloven ut på høring, to og et halvt år etter avtalen om at loven skulle endres for å sikre Statnett monopol. Her er det imidlertid lagt inn ei bakdør hvor Statnetts monopol er omskrevet til at konsesjon bare kan gis til den systemansvarlige (Statnett) «eller foretak der denne har bestemmende innflytelse».

Dette vil i praksis kunne bety at Statnett kan være største aksjonær i et NorthConnect som likevel videreføres som sjølstendig selskap. En mulig konsekvens er at døra stenges helt for at flaskehalsinntekter fra denne kabelen brukes til å redusere nettleia. Dette fordi selskapet, med støtte i en rådgivende uttalelse fra EU-domstolen i saken om mellomlandsforbindelsen Baltic Cable, kan hevde at NorthConnect utelukkende drifter mellomlandsforbindelsen og at inntekter derfor utelukkende kan gå til vedlikehold av forbindelsen og dens eiere.

Bare ett av åtte krav er innfridd

I avtalen Ap gjorde med regjeringspartiene og MDG i 2018 var punktet om utenlandskabler formulert slik at erfaringene ikke trenger å være med de to kablene som nå bygges, man kan høste erfaring av andre eksisterende kabler. Og premisset om å vurdere er byttet ut med etablere. Det var Aps opprinnelige krav som ga et knapt flertall i partigruppen, og derfor er denne forutsetningen vurdert i oversikten.


Som oversikten nedenfor viser, er de fleste forutsetningene allerede brutt – eller på vei til å bli brutt. Bare ett av åtte krav er innfridd, og selv denne forutsetninga er nå under press fra ESA.


Krav nr. 1: Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene.


Realiteten : Eierskapet består, men kontrollen over eksport/import av kraft forsvinner.[i] Status krav nr. 1: UVISST


Krav nr. 2: Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid.

Realiteten: Dette er fortsatt tilfellet i dag, men ESA forbereder en ny omkamp om vannkraftressursene.[ii] Vindkraft er ikke nevnt. Her er det ingen krav til offentlig eierskap eller hjemfall. Status krav nr 2: INNFRIDD


Krav nr. 3: Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.

Realiteten: Norsk fornybar kraft forsvinner allerede ut av landet, og dette vil øke dramatisk under et ACER-regime. Import av europeisk strømpris kan true tusenvis av arbeidsplasser i kraftkrevende industri.[iii] Mer kraftutveksling betyr også økt import av kullkraft. Status krav nr. 3: IKKE INNFRIDD


Krav nr. 4: Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.


Realiteten: NVE og departementet (OED) beholder kontrollen på enkelte områder (som flomsikring), men frasier seg den på andre. Reguleringsmyndigheten for energi (RME) vil stå til ansvar overfor ACER og ESA, ikke NVE og OED. Status krav nr. 4: IKKE INNFRIDD


Krav nr. 5: Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes.


Realiteten: NorthConnect-kabelen er et prioritert EU-prosjekt (PCI). ACER skal gjennom RME påse at prioriterte prosjekt blir gjennomført. Stortinget stemte våren 2020 ned forslag om at kabelen måtte fjernes fra PCI-lista til EU. Spørsmålet om konsesjon er bare midlertidig utsatt. Status krav nr. 5: IKKE INNFRIDD


Krav nr. 6: Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.


Realiteten: På EU-nivå vil enhver kabelforbindelse kunne framstå som «samfunnsøkonomisk lønnsom», uten at den lønner seg for Norge. For enkelte kommuner med egne kraftselskaper kan dette isolert sett være lønnsomt på grunn av økt strømpris, men industri og forbrukere i landet for øvrig vil tape. Et norsk kabel-nei kan også være i strid med blant annet statsstøttereglene i EØS fordi det hindrer kraftomsetning på «markedsmessige vilkår».

Status krav nr. 6: UVISST

Krav nr. 7: Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven.

Realiteten: Statnett må da kjøpe ut eierne i NorthConnect. De foreslåtte endringene i energiloven (2020) åpner for at Statnett får et ufullstendig monopol, med innslag av private eiere. Status krav nr. 7: UVISST


Krav nr. 8: Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.


Realiteten: Deler av flaskehalsinntektene kan benyttes til å redusere nettleia. Men dette er en unntaksbestemmelse.[iv] Utbygging og vedlikehold har ubetinget førsteprioritet. I den reviderte elektrisitetsforordningen i Energipakke 4 gjøres unntaksmulighetene enda mer begrenset. For rene mellomlandsforbindelser med selskapsformer der Statnett ikke er eneeier, vil bruk av flaskehalsinntekter til å redusere nettleia være uaktuelt. Status krav nr. 8: UVISST


Noter:

[i] «Ap sikrer ikke nasjonal styring av energipolitikken», Nei til EU 21.03.18, neitileu.no/aktuelt/ap-sikrer-ikke-nasjonal-styring-av-energipolitikken [ii] «Omkamp om vannkraftressursene», Nei til EU 07.08.19, neitileu.no/aktuelt/omkamp-om-vannkraftressursene [iii] «EUs energiunion, strømprisene og industrien», rapport fra De Facto april 2019, www.de-facto.no/2019/04/08/eus-energiunion-stromprisene-og-industrien/ [iv] «Korker igjen for fri bruk av flaskehalsinntektene», Nei til EU 22.03.18, neitileu.no/aktuelt/korker-igjen-for-fri-bruk-av-flaskehalsinntektene


Hva er flaskehalsinntekter?: En forenkla forklaring av begrepet flaskehalsinntekter er at det er en markedsbasert «superfortjeneste» når etterspørselen i én prissone er større enn hva strømnettet i en annen prissone har kapasitet til å levere (det oppstår en flaskehals). NVE sin lange forklaring kan du lese her: https://www.nve.no/engrosmarkedet/budomrader-og-flaskehalser/


Flere artikler finner du i Vett nr. 3 2020 som har tema: "Skal EU styre strømmen?"


Kommentarer? Send til post@argumentagder.no

Meld deg på nyhetsbrev

Send innlegg til MENINGER kontaktskjema eller til: post@argumentagder.no

  • White Facebook Icon

Følg oss på Facebook

© 2020 Argument Agder