• Argument

Høyt spill av kraftselskapene

Analyse 12.09.2022: Mange kraftselskaper har sikret prisen for betydelige deler av produksjonen på tidligere prisnivå ved kompliserte høyrisikokontrakter med hedgefondselskaper. Agder Energi er blant disse selskapene. Gevinsten fra de ekstreme strømprisene ender dermed til sist i hedgefondselskapenes lommer.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 12.09.2022


Ønske om sikker avkastning

Årsaken til at mange kraftprodusenter sikrer en del av sin produksjon er eiernes (kommunenes) krav om sikker avkastning. Det kan man i utgangspunktet forstå etter som overskuddet fra kraftproduksjonen er blitt en viktig inntektskilde for kommunene. De fleste av anleggene er opprinnelig bekostet av abonnentene, og nedbetalt for lengst. Ved energiloven av 1990 ble forvaltningen av kraftverkene overlatt til eierne (stat og kommuner). Kommuner med store eierinteresser i kraftverk har vent seg til å se dette som en sikker inntektskilde som kan brukes for mange nyttige formål. I kvartalsrapporten for 2. kvartal kan vi lese (s6):" Agder Energi bruker finansielle avtaler til å sikre prisen på deler av fremtidig kraftproduksjon. Prissikringen gjelder flere år fremover i tid. Formålet er å sikre stabilitet i selskapets inntekter og utbytteevne".


Fastprisavtale

Her er det viktig å skille mellom avtaler der produsenten inngår en langsiktig kontrakt med en industribedrift til en fast avtalt kraftpris, og sikringsavtaler som forhandles på børs (Nasdaq) Produksjonskostnaden for vannkraft er lav. Selv med påslag for faste kostnader vil kraftprodusenten med en fastpriskontrakt til en storforbruker normalt sitte igjen med en bekvem fortjeneste.


Sikringsavtale

Ved sikringsavtaler forhandlet på børs er situasjonen en annen. Disse kontraktene er risikable. Systemet fungerer som en utjevning av en varierende markedspris til en fast avtalt pris (hedging; hedge er engelsk for hekk). Er markedsprisen under avtalt pris får kraftprodusenten en gevinst etter som avtalt pris er høyere enn markedet. Hvis markedsprisen stiger over avtalt prisnivå får selskapet som har garantert for prisen (hedgefondet) fortjenesten mellom markedsprisen og avtalt prisnivå. Statistisk sett under stabile markedsforhold vil andelen av kontrakten som ligger over det avtalte prisnivået være noe større enn den delen som ligger under den avtalte prisen. Denne forskjellen er hedgefondets fortjeneste for å sikre prisen. I første halvår 2021 viser tabellen under (linje 4) at denne fortjenesten for hedgefondene utgjorde 250 millioner. Men noen garanti for fortjeneste har hedgefondet ikke, og heller ikke kraftselskapet. Det avhenger helt av markedsprisens utvikling. Dette er altså i urolige tider som nå høyrisikoforretninger. Og jo høyere markedsprisen er i forhold til avtalt pris slik den er nå, desto større blir fortjenesten for hedgefondet. Skulle markedsprisen på strøm gå i kjelleren og helt ned mot noen få øre, slik den nå er i Nord-Norge, taper hegdefondselskapet tilsvarende.


Det er ekstremt, og dokumenterer at mens norske strømkunder lider under de høye prisene er det hedgefondene som til slutt stikker av med gevinsten.

Kontraktene sluttet på bakgrunn av fjorårets strømpriser

Sikringskontraktene i hedgefondmarkedet er i hovedsak sluttet med fjorårets strømpriser som grunnlag. Med de siste måneders enorme prisstigning på strøm utløst av Ukraina-krigen er fortjenesten for hedgefondene nå astronomisk. Kraftselskapene har solgt strømmen til sine kunder for markedspris. Men fortjenesten som ligger over fast avtalt pris i sikringsavtalen tilhører ikke kraftselskapet, men tvert i mot hedgefondet som har garantert for prissikringen. Dette beløpet fremkommer som tap i selskapenes regnskaper med kryptiske betegnelser som ikke umiddelbart er forståelig for folk flest. I siste kvartalsrapport for Agder Energi kalles f. eks. denne gjelden til hedgefondene for "urealiserte tap på konsernets kontrakter for sikring av kraftpris" (s. 2). Lenger ute i kvartalsrapporten kan man eksempelvis lese at resultatet: «er negativt påvirket med 1 636 mill. kr fra verdifall på finansielle kontrakter, i hovedsak fra finansiell prissikring» (s. 6). I en telefonsamtale med Argument Agder 9. september uttaler direktør i Agder Energi Steffen Syvertsen at andelen sikringskontrakter med hedgefond nå er redusert.

Tabellen ovenfor viser resultat 2. kvartal 2022 for Agder Energi. Her kommer ikke realiserte tap (fremtidige tap som må gjøres opp) frem på linje 4: "Gevinster og tap fra kraft - og valutakontrakter". 2. kvartal (01.05 - 31.08) utgjorde tapene for Agder Energi, som for hedgefondene er deres fortjeneste, hele 3, 6 milliarder kroner, opp fra 216 millioner i 2021. I første halvår (01.01 - 30.06) var tapene hele 4,5 milliarder mot 250 millioner i fjor. Volumet av de ikke realiserte tapene på hedgefondkontraktene, som kan ha en løpetid på flere år, har altså øket med en faktor på mellom 15 og 20 ganger fra 2021. Det er ekstremt, og dokumenterer at mens norske strømkunder lider under de høye prisene er det hedgefondene som til slutt stikker av med gevinsten.


Mer enn bare papirtap

I artikkelen "Greed is good" 8. september skrev vi at de urealiserte fremtidige tapene er mer enn bare papirtap. Hedgefondselskapene krever ved kontraktsinngåelsen garantier for at strømselskapene kan gjøre opp for seg. Hvis likviditeten i selskapene er god er det under normale forhold neppe et problem. Men her dreier det seg om svært store beløp, og langt utover det som har vært aktuelt til nå. Mens Sverige og Finland har stilt finansielle garantier for sine kraftselskaper avventer foreløpig Norge situasjonen. Eierne av de berørte kraftselskaper, som er stat og kommuner, kan derfor måtte bidra med kapital for å holde kraftselskapene finansielt flytende. Det vil i tilfelle belaste allerede anstrengte kommunebudsjetter ytterligere. Men det er altså eierkommunene som har ønsket disse risikable prissikringskontraktene med hedgefond, og det er til syvende og sist eierkommunene som må bære ansvaret. Hvis da ikke Staten til sist blir tvunget til å gripe inn.


Krig i Europa

Under normale forhold er prissikring via Nasdaq-børsen en metode for kraftselskapene til å sikre en fast pris på strømmen. Men vi har ikke normale forhold. Det er krig i Ukraina, og utfallet av krigen avgjøres på slagmarken. Hvis Ukraina vinner går Russland og Putin trolig mot katastrofen med indre uro, borgerkrig og opprør. Det hjelper ikke på energitilførselen til Europa, og demper dermed heller ikke strømprisen. Og hvis Russland vinner går Europa inn i en langvarig periode preget av internasjonal spenning. Det vil heller ikke avhjelpe situasjonen. Det spesielle her er altså at uansett utfall av denne krigen vil energiforsyningen til Europa, som den sørligste delen av Norge gjennom utenlandskablene er koblet til, forbli kritisk lenge med dramatiske følger for prisnivået på strøm.


Tørr og varm sommer

I tillegg kommer effekten av en uvanlig varm og tørr sommer med lav vannstand i Europas elver og høy vanntemperatur. Det gir lite kjølevann til mange atomkraftverk i Frankrike som må kobles ut av sikkerhetsmessige grunner (fare for nedsmelting av reaktorkjernen, ref Fukushima 2011). Ubalansen i strømproduksjonen i Frankrike har forplantet seg til Tyskland, og bidratt til å forverre situasjonen. I følge pressemelding fra Agder Energi av 9. september er "situasjonen krevende", og vannføringen i Mandalsvassdraget blir nå redusert til et absolutt minimum. Av siste kvartalsregnskap fremgår at Agder energi har solgt kraft for 8 milliarder, men har i samme periode måttet kjøpe kraft for hele 6,8 milliarder. Vannkraftproduksjonen i første halvår viser en nedgang på 32 prosent, og i andre kvartal var produksjonen halvert i forhold til i fjor. Det tyder på at Agder Energi sliter med nivået i vannmagasinene. En fuktig høst med stort tilsig kan bedre situasjonen noe, men neppe nok til å utligne den enorme prisøkningen på strøm.


Hvorfor prissikring?

Men hvorfor sikre prisen via hedgefondmarkedet? Strømmen koster ca 12 øre å produsere pr. KwH. Hvis man kan produsere fra egne anlegg og ikke er avhengig av å kjøpe kraft fra andre produsenter, må man forvente å kunne selge den til en betydelig høyere pris enn 12 øre. Men det fordrer god kontroll med magasinfyllingen. Når man har en vare med stor og sikker etterspørsel og lave produksjonskostnader slik som vannkraft burde det normalt ikke være behov for risikabel prissikring via hedgefond. Og det er nok her eierkommunenes grådighet kommer inn. De har ønsket garantier om sikre inntekter for de kommunale kassene til alle mulige gode formål, og har dermed gitt grønt lys for prissikringskontrakter de neppe har forstått risikoen med.


Sannheten vil vise seg til slutt. Oppgjøret nærmer seg for en rekke kraftselskaper, inklusiv Agder Energi.

Unntakene

Det har Skagerak Energi og Lyse åpenbart forstått. Finansielle sikringskontrakter med hedgefond har de unngått, og det har åpenbart gitt resultater. Selv etter skatt satt Lyse første halvår igjen med 2,4 milliarder kroner i pluss, og kunne sende 1,5 milliarder kroner til aksjonærene.


Oppgjørets time

Sannheten vil vise seg til slutt. Oppgjøret nærmer seg for en rekke kraftselskaper, inklusiv Agder Energi. Konsernsjef Syvertsen understreker overfor Argument Agder at grunnlaget for eierutbyttet er det såkalte underliggende regnskap hvor gevinst eller tap på hedgefondkontraktene ikke er med. Dette underliggende regnskap viser positivt resultat etter skatt på 1 176 millioner kroner i første halvår 2022. Men hedgefondskontraktene må før eller siden gjøres opp, og da kan tapene bli enorme. Det endelige resultat kan derfor bli et helt annet enn det som fremkommer av det såkalte underliggende regnskap. Hvilke følger dette kan få for eierutbyttet er foreløpig uklart. Men hvis strømprisen synker vesentlig utover høsten vil trolig hedgefondtapene kunne reduseres noe. Sannsynligheten for det er imidlertid som beskrevet foran liten.

Årsaken til uføret ligger trolig i at styrene i de berørte kraftselskaper ikke helt har forstått hva de har gitt grønt lys for. Og ingen har tenkt på at det kunne bli krig i Europa!


Red. kommentar: Artikkelen har vært forelagt direktør Steffen Syvertsen i Agder Energi for eventuell kommentar. Ingen kommentar er så langt mottatt.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no