top of page
  • Forfatterens bildeArgument

Grøftegraverne

Synspunkt 24.08.2023: Hvordan havnet Kristiansand i en permanent tilstand av skyttergravskrig, hvor partene fra hver sin grøft hensynsløst skyter mot hverandre uten vilje til forsoning eller ønske om å komme videre.


Illustrasjon: Verbal skuddveksling av T. Vestaas

Av Svein Inge Olsen, leder protestfestivalen, publisert 24.08.2023


Ytringsfriheten

«Ytringsfrihet har vi, for våre synders skyld. fordi vi har all grunn til å nære mistro til oss selv og vår egen dømmekraft. Mitt poeng er at det handler om oss andre. Når vi snakker om ytringsfrihet, er vi nødt til å begynne med å innrømme, at den er et bærende samfunnsprinsipp, fordi vi ikke kan stole på vår egen dømmekraft – og da selvfølgelig ikke kan overlate til makthavere å avgjøre, hva som er gode og dårlige ytringer.» Det er ikke mine ord, men leder av Grundtvig-Akademiet og redaktør av Grundtvigsk Tidende i Danmark, Ingrid Ank, som skrev det om ytringsfriheten nylig. Temaet da var koranbrenninger, men det kan i bunn og grunn handle om hva som helst.


Uforløste stridigheter

I vår by her i Kristiansand har Nils Nilsen blitt sett på selve inkarnasjonen på djevelen for mange, selv om han har opptrådt som Jesus på biscenen i Teateret. Han er ingen av delene, men når man hører opptøyene fra bystyresalen i podkasten om Sørlandsnyhetene, hvor ordfører Jan Oddvar Skisland forsøker å stagge en illsint og tøylesløs Nilsen inne i kommunens aller helligste, bystyresalen, da er det fullt forståelig det mange påpeker, at han ikke fremstår som en positiv figur for Kristiansand. Tvert imot kan mye av byens dårlige rykte de siste årene tilskrives Nilsen. Det er han kanskje til og med enig i selv.

Sørlandsnyhetene er borte som maktfaktor for lenge siden nå, men stridighetene har aldri stilnet, men ligner mer og mer på noe uforløst som aldri er grepet tak i og kanskje er det der stridens kjerne ligger begravet.


Den "spedalske" Nils Nilsen

Fædrelandsvennen – som byens eneste avis fram til nylig – har fått hard medfart av Nilsen og hans tilhengere og mye skyldes det at selv om Kunstsilo blir en realitet og sak etter sak som var konfliktområdene nå er ferdig diskutert, har Nilsens rebelske metode overdøvd ropene fra grasrota. Selv jeg som driver en fullstendig fri Protestfestival med formål at alle, absolutt alle skal slippe til, har blitt advart på alle bauger og kanter om å «ta i Nils Nilsen». Det var litt som om hvis jeg gjorde det fikk jeg spedalskhet, og måtte isolere meg og kunne aldri ta meg til noe mer i denne byen. Jeg snakker med Nils Nilsen, selv om det kanskje ikke er så lurt, jeg gjør det, selv om jeg ble skremt av tiraden mot ordføreren i bystyresalen.


Finnes kameraderi og maktmisbruk?

Jeg snakker med alle som vil snakke med meg, og har lenge fundert på hvorfor alt har handlet om personer og aldri om saker? Jeg underslår altså ikke at Nilsen selv har en stor del av skylda for bråket i byen, som selv brukte personangrep som metode, men jeg har aldri forstått at det han hele tiden snakket om, eliten mot folket, de sterkeste mot de svakeste, regelverk som ikke gjaldt alle, makt mot avmakt, aldri har blitt fulgt opp på skikkelig vis. Istedenfor har vi endt opp i en skyttergravskrig, hvor sakene ikke lenger er mulig å diskutere.

Jeg sitter igjen med uforløste spørsmål som kanskje er naive, kanskje feil og kanskje til og med dårlig gjort å nevne; finnes det kameraderi, maktmisbruk, og har enkelte lettere tilgang til pengebingene i byen enn andre?


Ubesvarte spørsmål

Er det forskjell på Kong Salomo og Jørgen Hattemaker i denne byen som Kong Christian IV grunnla i 1641, han som var en livsnyter og levemann av rang. Jeg spør rett og slett fordi utskjelling av personer har dominert alt annet og at spørsmålene som snudde opp ned på bystyret sist aldri ble besvart.

Jeg tror mange av de som fortsatt følger Nils Nilsen, og i enda større grad Einar Øgrey Brandsdal, som har et helt annet renomme enn Nilsen, ikke har fått svar fra de som burde svare.


Ytringsfriheten er for alle

Knut Erik Severinsen skriver på sosiale medier at den nye avisen KRS bedriver karakterdrap på Nilsen. «Byen skal tas tilbake, og reddes fra rebellene,» skriver Severinsen og hevder Gunnar Stavrum og KRS bare trør i Fædrelandsvennens fotspor.

Jeg håper ingen av avisene havner i noen andres fotspor eller roter seg ned i grøfter, selv om vi er grøftegravere alle sammen. «Ytringsfrihet har vi, for våre synders skyld. fordi vi har all grunn til å nære mistro til oss selv og vår egen dømmekraft,» slik jeg siterte i starten. Vi trenger ytringsfriheten, og der må også Nils Nilsen inkluderes, uavhengig av hva vi måtte mene om han som person.

Jeg håper ingen politikere, ledere, kunstnere, eller andre med makt og lett tilgang til mediene, havner i noen grøfter. Konsekvensene er store, og de fleste av oss mennesker er laget slik at på et tidspunkt vil alltid NOK-punktet komme. Det er da det blir bråk, og det er på den måten kriger oppstår. Vi er alle syndere, eller «feilvare», for å sitere Per Fugelli.

Flokkmentaliteten har vi lært mye om de siste årene, først gjennom Metoo og dernest gjennom Black Lives Matter og nå også i den evigvarende diskusjonen rundt Pride og Fri. Motstanden vil alltid komme når det som i utgangspunktet er ment godt og positivt, faller ned i den andre grøfta, og blir autoritært, massivt, intolerant og til og med ondt.


Avvikerne bringer verden fremover

Må vi lukke ørene fordi det som sies kommer fra feil person? Eller går det an å ta avstand fra det vi bør ta avstand fra, men likevel prøve å forstå hvorfor så mange vanlige mennesker vil ha svar på spørsmålene han stiller?

Vi bør vel hele tiden ha i mente Jens Bjørneboes ord om at det er avvikerne som driver verden framover. Det er kanskje skummelt å si det, men jeg gjør det likevel: Selv om avvikeren kunne komme til å være rebellen Nils Nilsen, eller forretningsmannen Einar Øgrey Brandsdal.



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no


Comments


bottom of page