Kommentar 05.09.2022: Den tyske regjering griper nå inn i strømmarkedet og innfører fastpris på strøm til husholdninger for normalforbruk. En omfattende støttepakke skal hjelpe
Tyskland gjennom en krevende vinter.
Illustrasjon: Olaf Scholz (SPD), foto: Kanzleramt
Av Bernt H. Utne, publisert 05.09.2022
Tysk krisepakke
Den tyske regjering har i helgen avhold krisemøte, det tredje i rekken, med sikte på å finne frem til kompenserende tiltak for å avhjelpe følgene av energikrisen. En hel smørbrødliste av ulike tiltak til en samlet verdi av 65 milliarder Euro (650 milliarder kroner), spesielt rettet mot studenter, pensjonister, barnefamilier og husholdninger med lave inntekter, ble vedtatt. Men for Norge er det særlig forslagene om å kompensere strømutgiftene for private husholdninger som er av interesse.
Fastpris på basisforbruk
Forslaget går ut på å sette en fastpris for et basisforbruk pr husstand. Hvor stort dette basisforbruket skal være er ennå ikke fastlagt. Hvis husstanden bruker mer enn basisforbruket må man betale markedspris. Dette minner i prinsippet om ordningen som eksisterte i Norge før energiloven av 1990 med en lav pris for et fastforbruk, og med langt høyre pris for overforbruk.
Nå har tyske husholdninger et langt lavere gjennomsnittlig strømforbruk enn norske husholdninger. Det skyldes at oppvarming og varmtvann i mange hjem er basert på gass. Strøm brukes hovedsakelig til lys og husholdningsapparater. Men for å avhjelpe følgene av de høye gassprisene setter også regjeringen ned momsen på gass fra 19 % til 7 %. I tillegg innføres et engangsbeløp som tilskudd til husholdningene for å betale for de økte oppvarmingsutgiftene.
Finansiering ved ekstraskatt på ekstrem fortjeneste
Interessant er også hvordan kompensasjonsordningen er tenkt finansiert. Finansminister Christian Lindtner (FdP) uttalte søndag 4. september til tysk TV at mange energiselskap gjennom energikrisen har tjent astronomiske summer ved å produsere strøm med lave kostnader, og solgt denne strømmen til ekstremt høy pris basert på en galopperende gasspris. Denne fortjenesten er ikke koblet til risiko, investering, produksjonskostnad eller markedsføring minnet Lindtner om, men skyldes politisk bestemte svakheter i prissystemet for strøm. Dette prissystemet ble nærmere redegjort for i artikkelen "Reform av energimarkedet" i Argument Agder 2. september. Lindtner ønsker å trekke inn disse gevinstene, som han kalte tilfeldig fortjeneste ("zufallsgewinne"), fra selskapene via skatteseddelen, og bruke midlene til å begrense strømprisen til husholdningene innenfor et fastlagt normalforbruk. For en finansminister og markedsliberalist, som bekjenner seg til det frie marked uten statlig inngripen i næringslivet, er denne politiske snuoperasjonen oppsiktsvekkende!
Støttepakken betegnes som nasjonalt tiltak
I Norge er det de offentlige eide kraftselskapene som håver inn denne fortjenesten. Regjeringen har vedtatt strømstøtten som hjelp til private husholdninger. Men flere og flere ordførere i kraftkommunene mener at deres innbyggere, offentlige etater som skoler o.l. og firmaer også bør få kjøpe lokal strøm basert på produksjonsprisen. Det er i følge sentrale, norske myndigheter ikke mulig med dagens europeiske strømprisregime. Generalsekretær i det største tyske regjeringspartiet SPD (Arbeiderpartiets søsterparti) Lars Klingbeil, uttalte i morgensendingen i tysk TV 5. september at man ville avvente EU-kommisjonens reaksjon på de tyske energistøtteplanene i noen dager". Hvis EU-kommisjonen ikke reagerte eller avviste støtteplanen ville den tyske regjering innføre energistøttepakken "som nasjonalt tiltak i løpet av meget kort tid".
Tysk alenegang?
Tyskland har altså besluttet å gripe inn i strømmarkedet. Regjeringssjef Olaf Scholz (SPD) hevdet i et sommerintervju med tysk TV søndag 4. september at ordningen er innenfor EU-bestemmelsene. Men hvis den likevel ikke skulle være det uttalte Scholz at Tyskland i så tilfelle ville "våge en alenegang". Det er nye toner fra det største og viktigste EU-landet, og bærer vitnebyrd om hvor alvorlig energikrisen virkelig er. Det vitner også om at når Berlin hoster så hopper Brüssel. Realpolitikk kalles det!
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no
Comments