• Argument

Reform av energimarkedet

Kronikk 02.09.2022: Strømmarkedet er ute av kontroll i hele Europa. Regelverket som bestemmer prisen på elektrisk energi tar utgangspunkt i kostnaden for den strømmen som er dyrest å produsere. Som nå er strøm basert på gass. Derfor styrer prisen på gass prisen for all strømproduksjon. Det ønsker flere og flere ansvarlige politikere i Europa å gjøre noe med.


Illustrasjon: T. Vestaas


Av Bernt H. Utne, publisert 02.09.2022


Behov for reformer

Det er på høy tid med en reform av energimarkedet. Det begynner flere og flere politikere også i EU å forstå. Tidligere i uken uttalte f. eks. den tyske finansministeren Christian Lindtner (FdP), som er kjent som en markedsliberalist, at markedet har feilet, og at det er nødvendig å frikoble strømprisen fra prisen på gass. De samme signaler kommer nå også fra EUs øverste ledelse i Brüssel.


Fastsettelse av strømprisen

Prissystemet for strøm i Europa er bygget opp slik at det er prisen på den strømmen som er dyrest å produsere som bestemmer markedsprisen på strøm. På grunn av gassprisene er det strøm produsert i gasskraftverk som nå er den dyreste, og da blir all strøm priset som gass-strøm, selv om bare en brøkdel virkelig er det. Det har medført astronomiske gevinster for enkelte strømselskap, som har kunnet selge billigprodusert strøm basert på vann- kull eller vind/solar til topp-priser, som om det skulle være strøm produsert på gass. For selskaper som er avhengig av gass, og har inngått langsiktige avtaler på fastpris, er situasjonen omvendt. Der truer falitter.

Hvordan man har klart å lage et slikt system er for flere og flere en gåte. Et markedssystem som innebærer at den dyreste varen bestemmer prisen på alle varene på markedet, er jo det merkantile vanvidd, og det stikk motsatte av markedskonkurranse!


Dysfunksjonelt marked

Hvis man f. eks. skulle sammenligne prissystemet på strøm med en normal vare som ost innebærer det at den dyreste osten bestemmer prisen for alle ostene på markedet. For kunden betyr det at alle oster uten hensyn til kvalitet og produksjonskostnad koster det samme som den dyreste osten. Oster med lave produksjonskostnader kan man i et slikt system selge til samme pris som den som er dyrest å produsere. Jo flere oster med lave produksjonskostnader man har å tilby, jo høyere blir gevinsten i et slikt marked. Nå spiller smak og behag en rolle på et ostemarked, og de fleste kunder ville nok kjøpe den osten som passer ganen best. Men for strøm er det irrelevant. Den leveres med en standardisert spenning og vekselperiode, uten hensyn til hvilken produksjonsmetode som den er basert på. For kunden er derfor all strøm lik så lenge den tilfredsstiller de standardiserte kvalitetskrav.

Konkurransen, som alle markedsliberalister er så opptatt av, er i et slikt dysfunksjonelt markedssystem borte. Men fortjenesten er ikke forsvunnet. De som leverer varene som er billigst å produsere tjener mest.


Produsenter av billigstrøm har astronomisk fortjeneste

I dagens strømmarked er fortjenestene for produsenter av billigprodusert strøm som vannkraft astronomiske. I Norge er alle produsentene i offentlig eie, og fortjenesten havner således i de offentlige kasser. Det offentlige Norge er derfor vinneren i et slikt system, og gjennom strømstøtten gir regjeringen noe av den enorme fortjenesten tilbake til private husholdninger. Men foreløpig ikke til næringslivet, offentlige virksomheter eller til hytteeiere, som gjennom priseksplosjonen på strøm opplever en galopperende kostnadsvekst. Offentlig eierskap av kraftverk er ikke tilfellet i alle andre land, og de private leverandører av billigprodusert energi kan i disse dager gapskratte hele veien til banken. På bekostning av de forbrukere som sliter med å få endene til å møtes.


Gasskraftleverandørene sliter

For de produsentene som er avhengig av gasskraft er situasjonen fortvilende. Gasskraften kan i motsetning til kull og atomkraft startes og stoppes raskt, og brukes derfor for å ta toppene i strømforbruket. Stenger man ned kraftproduksjonen basert på gass risikerer man derfor at hele det elektriske nettsystemet bryter sammen. Gasskraften er altså nødvendig for å sikre stabiliteten i strømnettet. For de leverandører av gasskraft som har lovet sine kunder leveranser til fastpris truer nå den økonomiske undergang.


Strømmen må prises etter produksjonskostnad

Løsningen på problemet er sikkert ikke enkelt. Men en mulighet er å la prisen på strømmen beregnes i en matrise etter produksjonskostnadene med tillegg for løpende utgifter. I Norge blir det i hovedsak kostnaden for vannkraft pluss et lite tillegg. I land med flere typer kraftproduksjon må man beregne kostnadene for hver enkelt type kraft, legge dem inn i matrisen og beregne kraftprisen til kunden etter hvor stor andel av kraftforbruket de ulike krafttypene har. Ved økt produksjon av vind og solarkraft i Norge vil vi trenge en slik kostnadsmodell for å beregne en anstendig pris til forbruker.


Grenseoverskridende kraftutveksling

Ved grenseoverskridende kraftutveksling må kraften prises etter nivået i det land den er høyest. Ellers vil ingen ønske kraftutveksling, som er en fordel for alle hvis prisregimet er fornuftig. For de som nå mener at det enkleste er å kutte forbindelsene til utlandet kan det være nyttig å se til situasjonen i Frankrike. På grunn av en langvarig hetebølge med ekstrem tørke og lite vann i elvene er kjøling av reaktorene i atomkraftverkene en utfordring. Kjølevann til reaktorene tas fra tilgjengelig vann i nærheten. og hvis dette på grunn av tørke og høy lufttemperatur ikke klarer å kjøle tilstrekkelig truer nedsmelting av reaktorkjernen. Det betyr at atomkraftverkene, som er hovedkilden i fransk strømproduksjon, ikke kan dekke landets strømbehov i den nåværende hete - og tørkebølgen. Foreløpig er strømbehovet i Frankrike reddet av import fra nabolandet Tyskland. Som selv sliter og importerer alt det kan få fra bl.a. Norge. Den situasjonen har ingen sammenheng med følgene av krigen i Ukraina, men skyldes i hovedsak ekstreme værforhold dette året. Men det er også noe av bakgrunnen til de ekstreme strømprisene vi har sett i Syd-Norge den siste tiden.


Elektrisk kraft ingen vanlig vare

Elektrisk kraft er ikke en vanlig vare som er egnet for salg på børslignende markeder. Det kan fungere når det er balanse i markedet mellom tilbud og etterspørsel. Men det ikke tilfellet lenger, og de som fortsatt i denne situasjonen fremmer markedets velsignelser bør møte døve ører hos ansvarlige myndigheter. For de som fortsatt tror på strømbørsen er trolig bare opptatt av å fylle egen pengekonto på bekostning av samfunnets interesser.


Reform av det europeiske energimarkedet

Det man trenger er et robust prisregime som tar utgangspunkt i produksjonskostnadene for de enkelte typer av energi. Leder av EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, tok tidligere denne uken til orde for tiltak som på kort sikt skal dempe den voldsomme prisveksten. I tillegg ønsker hun en langsiktig reform av det europeiske energimarkedet.

Så når vi ikke hører noe fra vår egen regjering får vi trøste oss med de smuler av håp vi kan høre fra Brüssel!



Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no