Kronikk 03.02.2023: I Oslo Tingrett er det nå i gang en rettsak som kan gi oss et nytt innblikk i den moderne finanskapitalens spekulative verden. Der er ti gribbefond som har gått til erstatningskrav på 1,7 milliarder mot Norske Skog-sjef Sven Ombudstvedt og tidligere styreleder Jon-Aksel Torgersen. Saken vil vare seks uker. Det er Dagens Næringsliv som skriver om dette 31/1.
Av Øyvind Andresen, publisert 03.02. 2022
Papir- og emballasjeprodusenten Norske Skog ASA var i fjor en av børsvinnerne. Det er likevel ikke de ansatte eller skogeierne i Norge som stakk av med gevinsten, men investorene på børsen. Det er nemlig det britiske hedgefondet Oseanwood, plassert på Malta og Cayman Island, som har eid majoriteten av aksjene i selskapet siden 2018, og som har solgt unna aksjer til høy pris i flere etapper.
I august i fjor solgte Oseanwood aksjer for over 500 millioner til byggvarekonsernet Byggma som er eid av milliardær Geir Olav Drangsland. Byggma er dermed Norske Skogs største aksjeeier. Byggma har hovedkontor i Vennesla og eier blant annet kommunens største bedrift Huntonit. Byggma er ikke involvert i den pågående rettsaken.
I 2017 tvang Oseanwood fram en konkurs i Norske Skog og overtok konkursboet. Det er her vi finner kjernen til tvisten i Oslo Tingrett. Men skal vi forstå bakgrunnen for tvisten, må vi ta et skritt tilbake i historien:
Et norsk lærestykke om finanskapitalens spekulasjoner
Papirprodusenten Norske Skogs utvikling er lærestykket om hvordan et solid konsern med røtter i de norske skoger, tar skrittet ut i den store verden for å ete seg feit, for til slutt å ende opp som gjeldtynga slaktoffer for internasjonal finanskapital.
Selskapet ble etablert i 1962 som Nordenfjeldske Treforedling, i hovedsak eid av norske skogeiere. Etter hvert ble det dominerende i treforedling i Norge der de blant annet eide de nå nedlagte papirfabrikkene Union i Skien og Follum ved Hønefoss.
Under ledelse av tidligere SAS-sjef Jan Reinås (1944 – 2010) skjedde ekspansjonen utafor Europa. Den ble innleda i 1998 med kjøp av flere eiendommer i Asia. To år senere ble giganten Fletcher Challenge Paper kjøpt for 21 milliarder kroner. Det var til da det største industrioppkjøpet noe norsk selskap hadde stått for, finansiert med store lån.
Da Reinås var ferdig med denne oppkjøpsrunden, eide Norske Skog papirfabrikker i femten land, på alle kontinenter. Men markedet globalt for avispapir var synkende og overproduksjonen enorm.
Etter 2000 starta prosessen med nedsalg og kostnadskutt, men gjelda var uhåndterlig. Amerikansk finanskapital begynte sine spekulasjoner mot Norske Skog etter at ledelsen i november 2015 offentliggjorde at de ikke klarte å betjene gjelda.
Da kjøpte det amerikanske investeringselskapet Blackstone, gjennom datterselskaper som GSO Capital Partners og Cyrus Capital, seg inn som største aksjeeiere. Blackstone Group ble også selskapets største kreditor sammen med andre investerings- og hedgefond.
I april 2016 bestemte en ekspertkomité av diverse banker og finansinstitusjoner at selskapet hadde misligholdt gjelda. Dette utløste milliardutbetalinger til investorer som har vedda på mislighold gjennom såkalte CDS-kontrakter. CDS (Credit default swap) er en type derivater som beskytter kreditorene. Dette er første gang slike utbetalinger skjedde i et slikt omfang i Norge.
De britiske hedgefondet Oseanwood tok så i 2018 kontroll over den pantesikrede gjelden, kjøpte ut Blackstone, tvang fram en konkurs og vant fram med et bud på 2,3 milliarder for «innmaten» som var svært levedyktige fabrikker, ikke minst den norske delen. I dag har selskapet en børsverdi på 6,6 milliarder.
Norske Skog er i dag fremdeles en av verdens største papirprodusenter med fabrikker i fire land med 2100 ansatte globalt. I Norge eier de papirfabrikken i Skogn (ca. 370 ansatte) og tradisjonelle Saugbruks i Halden (ca. 470 ansatte).
Sven Ombudstvedt trakk seg konsernsjef i mai 2017 etter å ha solgt ut alle sine aksjer, noe som sendte aksjekursen til bunns i det kriserammede selskapet han leda. Deretter bytta han side og ble talsperson for en gruppe av kreditorene samtidig som han beholdt sin direktørlønn som etterlønn i Norske Skog. Så hoppet han tilbake og er nå tilbake som konserndirektør.
DN skriver 30/1 om en opsjonsfest for ledelsen i Norske Skog. Ledelsen blir tildelt 85 millioner etter et rekordresultat på 2,6 milliarder kroner for 2022. DN skriver: «En lukrativ opsjonsavtale gir konsernsjef Sven Ombudstvedt en utbetaling på 22,6 millioner kroner, mens fem andre direktører får utbetalt over 12 millioner kroner. Samtlige blir tildelt nye opsjoner.»
Eierne er også i Cayman Islands:
Styreleder i Norske Skog i dag er John Chiang fra Oseanwood. I 2018 kom også tidligere ordfører for Høyre i Kristiansand, Arvid Grundekjøn, inn i styret. Han er ikke part i rettsaken.
Oseanwood har selvsagt, som nesten alle andre hedgefond, røtter i skatteparadiset Cayman Islands ifølge det amerikanske finanstilsynet SEC. I Ugland House i postboks 309 i Grand Cayman står dette fondet oppført: «Oceanwood Investments SPC for & on behalf of Oceanwood Norske Skog Segregated Portfolio».
Det betyr at Oseamwood bruker det internasjonale advokatfirmaet Maples Group som er en av leietagerne i Ugland House. Maples Group tilrettelegger slik at investorer kan gjemme bort sine formuer i de største skatteparadisene i verden. Det er samme advokatfirmaet som Nicolai Tangen brukte for sine AKO – fond som stod oppført i samme postboksen (for øvrig sammen med de nye eierne av festivalen Palmesus! Trangt i den postboksen!).
Bakgrunn for rettsaken:
Men nå skal gribbene møtes i Oslo Tingrett. DN skriver om dette 31/1:
«Kjernen i striden er hvordan Norske Skog-ledelsen håndterte krisen i selskapet våren 2016, med over 6,5 milliarder kroner i gjeld og negativ egenkapital, et og et halvt år før konkursen ble et faktum. Da fikk ledelsen på plass en redningspakke kalt Carra II, med sikte på å unngå konkurs. I desember 2017 kastet ledelsen i Norske Skog kortene, og begjærte selskapet konkurs.
Siden konkursåpningen, har truslene om søksmål haglet, både mot styre og ledelsen, fra og mot konkursboet, men ikke minst fra en rekke hedgefond, syv amerikanske og tre registrert på Cayman Islands. De investerte i redningspakken som var ment å redde papirselskapet i 2016.
Hedgefondenes primære krav mot de to Norske Skog-lederne er på 1,7 milliarder kroner, et krav de har kjøpt fra konkursboet. Deres faktiske investering er på snaut 650 millioner kroner, som er deres subsidiære krav. Også åtte forsikringsselskaper er trukket inn i kravet som følge av styreforsikringen i Norske Skog.»
Det skal bli spennende å se resultatet av denne gjørmebrytinga. Noe vakkert syn vil det neppe være.
Kommentarer? Gå til vår Facebookside eller send til post@argumentagder.no