• Argument

Fastleger på fastlønn !


KRONIKK 27.4.22: Det er krise i fastlegeordningen. Leger forlater fastlegeyrket og pasienter blir stående uten fastlege. Fastlønn i stedet for privat næringsvirksomhet kan være løsningen.


Fastlegene på Kjøita legger ned fra nyttår 2022-23.

Av Per M. Mathisen, lege og skribent. Publisert 27.4.22


Fastlegene har fått mye oppmerksomhet den senere tid. I Kristiansand snakkes det om krise. – 1880 innbyggere mangler fastlege, 5000 innbyggere står på venteliste for å få ny fastlege og to legesentre står i fare for å bli nedlagt, sa fastlege Røed-Fauske til Fvn 6.4.22. Det er få eller ingen søkere til ni utlyste fastlegehjemler i Kristiansand.


Står fastlegeordningen for fall ?


Ordningen ble opprettet i 2001 og hadde 20-års-jubileum i fjor. En viktig målsetting var å få et mer stabilt pasient-legeforhold og unngå «legeshopping». Reformen la dessuten opp til at legene skulle være private næringsdrivende – en parallell til sykehusreformen som kom samme år, hvor sykehusene ble gjort om til foretak og skulle drives som private bedrifter (se tidligere artikkel).


Før innføringen av fastlegeordningen var det vanligere med fast ansatte kommuneleger. I 1990 var nesten 40% av almenlegene på fast lønn. Fastlønnede almenleger er nå en raritet i byer og større kommuner.


Fastlegeordningen har vært ansett som særdeles vellykket, med stor grad av pasienttilfredshet på spørreundersøkelser. Dette bildet er i ferd med å endres. I oppslag i Fvn 6.4.22 uttaler fastlege Holgeir Skjeie ved Bystranda legesenter at hele den offentlige helsemodellen er i ferd med å rakne. – Det har brygget opp til en storm over flere år som nå lander langs kysten på grunn av økende arbeidsmengde uten økt finansiering.


Et stort flertall av nyutdannede leger er kvinner, og de ønsker seg ordnede arbeidsforhold.

Økonomisk risiko og lang arbeidstid

Mange yngre leger vegrer seg mot å ta den økonomiske risikoen det er å starte privatpraksis, som innebærer å betale opptil en million kroner for å overta en pasientliste, og i tillegg få utgifter til kontorlokale, utstyr og hjelpepersonell. Fastlegene klager også over altfor stort arbeidspress. En undersøkelse av Helsedirektoratet i 2018 viste en gjennomsnittlig arbeidsuke på 50 timer, evt. legevakt kom i tillegg. Gjennomsnittsinntekten for fastlegene samme år var 1,6 millioner kroner, i følge tall fra Kommunenes Sentralforbund. Fastlegene tilhører altså i stor grad en høyinntektsgruppe.


Spørsmålet man kan stille seg, er: Hvorfor ikke jobbe litt mindre og heller basere seg på en mer «normal» inntekt, hvis arbeidsbelastningen er så stor ?


Et stort flertall av nyutdannede leger er kvinner, og de ønsker seg ordnede arbeidsforhold. Kvinnelige leger flykter fra jobben som fastlege pga. høyt arbeidspress og kniven på strupen økonomisk, administrativt og tidsmessig, hevdet en frustrert kvinnelig tidligere fastlege. En evaluering av fastlegeordningen viste at 82 prosent av medisinstudenter og turnusleger ville ha foretrukket fastlønn under spesialisering, kun ti prosent foretrakk næringsdrift.


Generasjonskløft

Redaktøren i Tidsskrift for den norske Legeforening, Are Brean, beskriver i en kronikk en generasjonskløft blant norske leger. Yngre leger ønsker seg fastlønn og ordnede arbeidsforhold, mens eldre leger i stor grad ønsker å fortsette med privatpraksis. Legeforeningen støtter de eldre legene når den går inn for privat næringsvirksomhet for fastlegene framfor fastlønn.


Det er grunn til å se nærmere på hva den store arbeidsmengden til fastlegene består i. Befolkningen er neppe blitt sykere enn før. Noe kan forklares ved at fastlegene har fått nye oppgaver, bl.a. som følge av «Samhandlingsreformen» fra 2012. Men det er neppe hele forklaringen.


Viktigere å gjøre de riktige tingene framfor å gjøre mest mulig

Overdiagnostikk og overbehandling

En stor del av inntekten til fastlegene er «aktivitetsbasert», med et stykkpris-system hvor legen får betalt etter hvor mye han/hun genererer av blodprøver, røntgenundersøkelser osv.. Kombinert med økende press fra pasienter om rask og fullstendig utredning av plager, er det klart at stykkpris-systemet gir et incentiv til å gjøre mest mulig. I mange tilfeller er det imidlertid best å «vente-og-se» og ikke gjøre noenting. Mange plager går over av seg selv.


Økende bevissthet rundt problemet med overdiagnostikk og overbehandling var bakgrunnen for at Legeforeningen lanserte kampanjen «Kloke valg», en norsk variant av «Choosing wisely-kampanjen» som startet i USA i 2012. Den handler om å redusere overforbruk av helsetjenester og ikke drive med unødvendig diagnostikk.



Det blir ofte anført at produktiviteten til almenlegene vil gå ned dersom de går over på fast lønn. Men er det ikke viktigere å gjøre de riktige tingene framfor å gjøre mest mulig ? Redaktøren i Tidsskriftet bemerker i artikkelen referert ovenfor det pussige i at en offentlig tjeneste som almenlegetjenesten er stykkprisbasert - få vil tenke på å innføre noe lignende for andre grupper av offentlige tjenesteytere, som lærere og politifolk !


Tendensen er heldigvis at andelen fastlønnede almenleger går opp. I følge en artikkel i Dagens Medisin i 2021 var det kommet over 40 prosent flere fastlønnsleger på tre år. Det er også et sentrum-periferi-spørsmål. Åtte av ti fastleger i kommuner med under 2000 innbyggere er ansatt på fastlønn, men i byer og større kommuner er det motsatt – der har kun én av tyve fastlønnsavtale (ref.).


Tirsdag 5.4.22 vedtok helseutvalget i Kristiansand en tiltakspakke mot fastlegekrisen i Kristiansand. Det spørs om det er nok. Det spøker for fastlegeordningen i sin nåværende form.




Kommentarer, ris eller ros ? Gå til vår facebook-side eller send til post@argumentagder.no